I alle år har NRKs strategiske planer vært tuftet på begreper som ytringsfrihet, demokrati og almendannelse. Med den tidligere forsikringsmannen John G. Bernander i ledelsen er det nå i ferd med å bli andre boller.
NRKs medarbeidere på alle nivåer har nylig fått utdelt et strategidokument med tittelen «Noe for alle. Alltid. Overordnet strategi for NRK 2002-2006». Dokumentet følges av et arbeidshefte der medarbeideren skal fylle ut hva hun eller han selv kan bidra med konkret for å hjelpe lisenskringkasteren til å nå målsettinger på fem ulike målområder. Det første av disse har tittelen «Marked», der delmålene er tallfestede markedsandeler for NRKs tilbud på radio, fjernsyn, internett, tekst-tv og mobilbaserte tjenester.
Nye konsepter
Deretter følger «Programskaping og utvikling», der et av delmålene er å utvikle 15 nye programkonsepter årlig - og at ti av disse skal generere markedsinntekter.
Under tittelen «Kvalitet» skal medarbeideren vurdere hva han skal gjøre for at NRK skal få medhold i «et overveiende flertall» av saker som klages inn for Pressens Faglige Utvalg og Statens Medieforvaltning.
Under avsnittet «Økonomi» slås det endelig fast at NRK innen 2006 skal ha markedsinntekter tilsvarende ti prosent av lisensinntektene. Andelen er i dag rundt én prosent. Andre krav er budsjettdisiplin og -balanse.
Strategidokumentet er modellert på ledelsesteorier utviklet for det private næringsliv generelt, og legger langt mer vekt på å definere mål for volum og distribusjon enn innholdsvurdering. Det er betegnende at allerede i selve tittelen på dokumentet er det diffuse begrepet «Noe» stilt sammen med det ambisiøse og helt presise «for alle. Alltid.»
«Konkurransefortrinn»
Innholdet som NRK skal levere er først og fremst forsøkt definert i en generell «Virksomhetsidé - hva er vår oppgave?». Her heter det: «NRK skal skape verdier gjennom å informere, utvikle, utfordre og underholde Norge med mangfold, troverdig, viktig og nyskapende innhold formidlet gjennom tekst, lyd og bilde».
Men allerede i en forklarende tekst poengteres det at denne modifiserte definisjonen av almenkringkasting er å betrakte som NRKs «unike konkurransefortrinn» og at det hele dreier seg om «å opprettholde vår sterke posisjon i en digital, kommersiell og interaktiv medievirkelighet».
Formålsparagrafen
I NRKs formålsparagraf, som stadig er gjeldende, er almen-kringkastingsoppdraget definert i seks punkter der det overhodet ikke refereres til markeds- og publikumsmål.
Den gjeldende formålsparagrafen definerer en rolle for NRK i forhold til samfunnsmessige og politiske størrelser som demokrati, ytrings- og informasjonsfrihet. Den påbyr NRKs medarbeidere å «legge vekt på programtilbudets allmenndannende karakter».
Bernanders strategiplan nevner ikke slike begreper med et ord, men inneholder derimot et helt avsnitt med tittelen «Ønsket omdømme - hvordan vil vi bli oppfattet». Her er det ikke lenger snakk om noen objektiv rolle for NRK, men kun om hva undersøkelsene om hva «lyttere, seere, kunder, eiere, samar-beidspartnere og forretningsforbindelser» sier om NRK.
NRKs medarbeidere på alle nivåer har nylig fått utdelt et strategidokument med tittelen «Noe for alle. Alltid. Overordnet strategi for NRK 2002-2006». Dokumentet følges av et arbeidshefte der medarbeideren skal fylle ut hva hun eller han selv kan bidra med konkret for å hjelpe lisenskringkasteren til å nå målsettinger på fem ulike målområder. Det første av disse har tittelen «Marked», der delmålene er tallfestede markedsandeler for NRKs tilbud på radio, fjernsyn, internett, tekst-tv og mobilbaserte tjenester.
Nye konsepter
Deretter følger «Programskaping og utvikling», der et av delmålene er å utvikle 15 nye programkonsepter årlig - og at ti av disse skal generere markedsinntekter.
Under tittelen «Kvalitet» skal medarbeideren vurdere hva han skal gjøre for at NRK skal få medhold i «et overveiende flertall» av saker som klages inn for Pressens Faglige Utvalg og Statens Medieforvaltning.
Under avsnittet «Økonomi» slås det endelig fast at NRK innen 2006 skal ha markedsinntekter tilsvarende ti prosent av lisensinntektene. Andelen er i dag rundt én prosent. Andre krav er budsjettdisiplin og -balanse.
Strategidokumentet er modellert på ledelsesteorier utviklet for det private næringsliv generelt, og legger langt mer vekt på å definere mål for volum og distribusjon enn innholdsvurdering. Det er betegnende at allerede i selve tittelen på dokumentet er det diffuse begrepet «Noe» stilt sammen med det ambisiøse og helt presise «for alle. Alltid.»
«Konkurransefortrinn»
Innholdet som NRK skal levere er først og fremst forsøkt definert i en generell «Virksomhetsidé - hva er vår oppgave?». Her heter det: «NRK skal skape verdier gjennom å informere, utvikle, utfordre og underholde Norge med mangfold, troverdig, viktig og nyskapende innhold formidlet gjennom tekst, lyd og bilde».
Men allerede i en forklarende tekst poengteres det at denne modifiserte definisjonen av almenkringkasting er å betrakte som NRKs «unike konkurransefortrinn» og at det hele dreier seg om «å opprettholde vår sterke posisjon i en digital, kommersiell og interaktiv medievirkelighet».
Formålsparagrafen
I NRKs formålsparagraf, som stadig er gjeldende, er almen-kringkastingsoppdraget definert i seks punkter der det overhodet ikke refereres til markeds- og publikumsmål.
Den gjeldende formålsparagrafen definerer en rolle for NRK i forhold til samfunnsmessige og politiske størrelser som demokrati, ytrings- og informasjonsfrihet. Den påbyr NRKs medarbeidere å «legge vekt på programtilbudets allmenndannende karakter».
Bernanders strategiplan nevner ikke slike begreper med et ord, men inneholder derimot et helt avsnitt med tittelen «Ønsket omdømme - hvordan vil vi bli oppfattet». Her er det ikke lenger snakk om noen objektiv rolle for NRK, men kun om hva undersøkelsene om hva «lyttere, seere, kunder, eiere, samar-beidspartnere og forretningsforbindelser» sier om NRK.
