Laster bilder...

<b>JUAN HERREROS:</b> Det nye Munch-museets arkitekt befinner seg lysår fra tidens feirede starchitects - men tar i Oslo et syvmilssteg mot stjernehimmelen, uten å forlate sitt no nonsense-fundament. Juan Herreros beskrives av enkelte som «den tenkende arkitektens arkitekt». Han tegner fornuftens objekter til byrommene. Her er ingen staffasje, ingen pynt.<br/><br/><b><u>Fakta: Juan Bautista García Herreros</u></b><br/><b>Spansk</b> arkitekt. Vant i slutten av mars konkurransen om å tegne det nye Munch-museet/Stenersenmuseet med forslaget «Lambda».<br/><b>Født</b> 28. november 1958 i San Lorenzo de El Escorial, Spania.<br/><b>Etablerte</b> Herreros Arquitectos i Madrid i 2006.<br/><b>Professor</b> ved Escuela Técnica Superior de Arquitectura de Madrid. Gjesteprofessor ved Columbia University i New York.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Sune Eriksen<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>VERTIKALT PARADIS:</b> - Vi gir et innspill til museenes typologi ved å gjøre Munchmuseets rom mest mulig stille, som rom av hvite bokser, sier Juan Herreros.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Sune Eriksen<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>ROMMET I BYEN:</b> Slik blir Oslos nye fjordkant, der Munch-museet får sette et tydelig punktum for den himmelstrebende rekken av «Barcode»-bygg. Det offentlig rommet beskriver Herreros som «byens gullbeholdning».<br/><br/><b><u>Den nye Munch-Holmen:</u></b><br/><b>Kunstverkene</b> i Munch-museet/Stenersenmuseet var i sin tid testamentariske gaver til Oslo kommune. Munch-museet rommer i dag godt over halvparten av Munchs malerier og samtlige av Munchs 700 grafiske motiver.<br/><b>Grunnstensnedleggelse</b> for det nye Munch-museet i Bjørvika skal etter planen skje i oktober. Byrådet har allerede gitt klarsignal, og bystyret vil i slutten av august formelt vedta at Herreros' Munch-museum vil bli bygget. Nå står striden om byggets endelige høyde.<br/><b>Åpningen</b> skal skje i 2014. LPO arkitektur & design er norsk samarbeidspartner. Oslo kommune eier nå tomten det skal bygges på. Byggekostnad er beregnet til nesten to milliarder kroner.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Mir<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>DAGSLYS VIL FALLE:</b> Munch-museet vil filtrere inn dagslys, og blir kanskje det første kunstmuseum i verden der konserveringsavdelingen har naturlig lys.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Mir<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>BØLGEBLIKK:</b> Herreros har tegnet museet med tre ulike bølgende glassoverflater, og tre ulike nivåer av gjennomskinnelighet. Hele bygget omfavnes av glass, men alle rommene er bygget i betong.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Mir<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>NABOBRÅK?:</b> Snøhetta-arkitekt Kjetil Trædal Thorsen har uttrykt bekymring over at Munch-museet ligner et kontorbygg. Juan Herreros sier at Snøhettas operabygg ikke har noe å frykte.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Mir<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>PANAMA:</b> I Panama har Herreros gitt et høyreist bankbygg dobbel hud av glass og aluminiumspaneler, der luften skal sirkulere. Byggets ambisjon er å være et tydelig miljøeksempel i en byggetradisjon med fokus på aircondition.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Juan Herreros<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>MALLORCA:</b> Et av hans mest omtalte bygg er et skur for gjetere i Artá på Mallorca - transformert til en enkel, poetisk hytte for kunsthandleren Pepe Cobo. Innsamling av vann og ventilasjon er gjort med omhu. Herreros viser til at Le Corbusier på begynnelsen av 1950-tallet bygget en rustikk og forbløffende beskjeden trehytte han kalte «Le Cabanon», i Roquebrune-Cap Martin i Frankrike. - Kanskje min enkle hytte er en god referanse i Norge, der nordmenn dyrker sin hyttekultur? undrer Herreros.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Jose Heiva<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>MADRID I:</b> Usera er en av Madrids fattigere bydeler, bygget opp som drabantby for arbeidere i Franco-tiden. I dag inneholder bydelen et vell av ulike nasjonaliteter. Her har Herreros bygget et offentlig bibliotek, som fungerer som et viktig møtested. Tapeter minner om casinoer eller klassiske cafeer. «Vinger» stikker ut fra bygget. - Vi har fått hundrevis av telefoner fra folk som lurer på hvordan de beveger seg. Men de står bom fast, og kontroller sollyset. Det ser kostbart ut, men dette er et meget rimelig bygg!<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Roland Hable<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>DET NYE, GAMLE AMERIKA:</b> Ifjor tegnet Herreros en arena for volleyball i Medellin i Colombia (ikke bygget). Han sier at det ikke er lett å arbeide i Latin-Amerika, men at han ser det som noe nær en forpliktelse han ikke vil skygge unna.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Juan Herreros<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>MADRID II:</b> I den gamle og elskede Retiro-parken i Madrid har Herreros fått bygge - med største varsomhet - en stor gymsal. Bygget har transparente vegger, og blir omsluttet av vegetasjonen. Det forsvinner nesten. Han sier at ethvert bygg må være delikat i sin omgang med omgivelsene. - Arkitekter må kontrollere sine fascinasjoner. Vårt materiale er fremtiden. Min personlige kamp er den sosiale boligbyggingen - som ikke lenger er henvist til triste, urbane randsoner, sier Juan Herreros.<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Bleda Y Rosa<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b> <b>FLYTENDE HAGE:</b> Fire «bioklimatiske» tårn er bygget i Vitoria i Baskerland. Dette er et eksempel på boligbygging for lavinntektsgrupper. Her har arkitektene frigjort store arealer til fellesområder og et stort vannspeil. - Vi har brukt og glass og en grålig metalloverflate. Dette er farge som gjerne brukes på kostbare biler. Vi har brukt den for sosial boligbygging!<br/><br/>Tekst: Hugo Lauritz Jenssen Foto: Jose Heiva<br/><br/><b>Les hele saken i magasinet D2 fredag 24. juli.</b>

Bilde 1 av 12

Han skal bygge Munch-museet

Utgiver: Amund Djuve