* En statsbevilgning til skoler og kommuner på 2,3 milliarder over to år.
* Lavere samtrafikkpris og maksimalpris på operatøraksess for å sikre telekonkurranse og rimeligere priser for sluttbrukere, inkludert bedriftene.
* Skattefradrag til alle som installerer bredbånd hjemme.
* Mer av trafikkinntektene på Internett til innholdsleverandørene.
I vår 10-punkts handlingsplan har vi skissert hva vi mener bør være regjeringens bredbåndspolitikk de neste to årene - uansett hvem som etter valget setter seg på taburettene. Handlingsplanen er utarbeidet i IT Medias redaksjoner og er et resultat av omfattende diskusjoner både med teleaktørene, politikere og brukere. Vi inviterer leserne, teleaktører og politikere til debatt om forslaget. 10-punkts-planen inneholder ikke bare konkrete bevilgningsforslag, men også krav til Post og teletilsynet og Samferdselsdepartementet som reguleringsinstanser. Planen vil etter vårt skjønn gi nesten hele befolkningen rask, billig og alltid oppkoplet Internettaksess før utgangen av 2004. Den vil gi omlag 75 prosent av befolkningen tilbud om toppnivå bredbånd med toveis lyd og bilde innen samme tidsrom og dessuten sikre god interaktiv digital TV-distribusjon til alle.
1. Bredbånd - en nasjonal oppgave: Bredbånd er et viktig konkurranseelement for alt næringsliv i Norge, ikke minst for næringslivet i distriktene. Det er en nasjonal oppgave med høy prioritet å stimulere markedet til å bruk av bredbånd. I en nasjonal handlingsplan for bredbånd for de neste to år bør det samlet avsettes statlige midler i størrelsesorden 2,3 milliarder kroner - vesentlig til markedsstimulerende tiltak som en storstilt skolesatsing bør være. I tillegg bør det innføres skattelette.
2. Bredbånd er toveis lyd og bilde: Med ekte bredbånd menes toveis overføring av både telefoni, Internett og levende lyd og bilder av høyverdig kvalitet. Gjennom konsesjons- og anbudspolitikken må det offentlige stimulere både ulike teknologier og ulike selskaper for å sikre den varierte teknologibasen og markedskonkurransen som trengs for å gi bredbånd til tilnærmet alle i et land som Norge.
3. Førsteklasses bredbånd til 75 prosent: For å gi Norge bredbåndsdekning, må det tas i bruk ulike teknologier, men det bør ikke være et mål at 100 prosent av befolkningen skal få tilbud om toppklasse bredbånd. Toveis lyd og TV-bilde bør utvikles for omlag 75 prosent av befolkningen innen utgangen av 2004. Denne målsettingen kan nås ved generell stimulering av markedet, en kraftig skolesatsing og tilskudd til de fattigste kommunene.
4. Raskt, konstant og rimelig Internett til alle: Hele befolkningen bør sikres et minimumstilbud for rask og konstant oppkoplet Internett-aksess (always-on, ikke oppringt) innen utgangen av 2004. Tilbudet bør innholde minimum 128 kbit/s oppstrøms fra bruker og 300 kbit/s nedlastingshastighet. PT bør gripe inn med maksimalpriser dersom den nevnte tjenesten blir priset til mer enn 400 kroner per måned. Rask, billig og god Internettakses gjøres til en universell forpliktelse (USO) på linje med telefoni.
5. 1,3 milliarder til bredbånd i skolene: Staten bør over to år bevilge det som trengs for å gi alle skoler i landet bredbånd. Ifølge Telenor må det til minst 1,3 milliarder kroner for framtidsrettet bredbånd på skikkelig nivå til skolene. Men bredbånd uten annen innsats er meningsløs: Bevilgningen bør innbefatte minst én PC i hvert klasserom og minimum 120 timers datakurs til alle lærere. Videre et eget avansert datalaboratorium på alle skoler. Denne skolesatsingen vil være nok til å sikre tilbud til 95 prosent av befolkningen om rask Internettakses som en bivirkning (Se punkt 4).
6. Kommunetilskudd: Det bør på statsbudsjettet ut over skolesatsingen settes av en pott hvert år på f.eks. 500 millioner kroner, øremerket tilskudd til kommuner med svak økonomi som tar lokale bredbåndsinitiativ. Potten bør kunne økes om behovet tilsier det. Kraftkommunen Modalen mangler ikke penger verken til PC-er eller bredbånd, men svært mange kommuner har ingenting å avsette til et slikt formål. Det bør gis støtte til regionalt bredbåndsamarbeide mellom flere kommuner, slik seks kommuner samarbeider i Ryfylke.
7. Deling av trafikkinntekter: En av de mest påtrengende oppgavene er utvikling av høyverdig innhold for bredbånd. Her ligger den største utfordringen både for det offentlige, næringslivet og privatmarkedet. Teleoperatørene og innholdsleverandørene må sammen utvikle nye inntektsmodeller og fordelingsmodeller. Som utgangspunkt for et slikt samarbeid, bør teleoperatørene stimulere mikrobetaling og inntektsdeling etter SMS-modellen ved å tilpasse sin egne priser på området.
8. Sterkere telekonkurranse: Det er et overordnet mål å stimulere effektiv konkurranse i telemarkedet. PT bør ha fullmakt til å fastsette maksimalpriser for aksess. Denne Max-prisen bør settes til 900 kroner per år for full operatørakses og max 400 kroner for delt operatøraksess. Telenor bør også pålegges en rask leveringsplikt til tjenesteleverandører, operatører og virtuelle operatører. Det må innføres SLA (Service Level Agreement) for LLUB-produkter. I skolesatsingen bør staten gå ut med regionale anbudsinnbydelser og separate innbydelser for godt dekkede bredbåndsområder som Oslo og Hordaland. På den måten kan telekonkurransen stimuleres.
9. Raskere avgjørelser: Dagens offentlige saksbehandling av telespørsmål er direkte konkurransehindrende. Det dynamiske telemarkedet kan ikke leve med en saksbehandling som tar måneder og år og der aktørene går dukken før saken er avgjort. Teleforvaltningsrådet bør avvikles og klage- og ankeordninger forenkles og effektiviseres. For bedre og billigere bredbånd til bedriftene er dette punktet særs viktig. Konkurransemyndighetens innflytelse må økes.
10. Skattefradrag: Hver familie bør samlet få skattefradrag i inntekten for dokumenterbare utgifter til bredbånd på inntil 8000 kroner hvert år, gradert etter antall barn i skolealder. Fradraget bør også gjelde enslige og pensjonister. Det bør også utarbeides en fradragsmodell for småbedrifter som investerer i bredbånd. Tiltakene vil både stimulere markedet kraftig og gi de med dårligst råd adgang til bredbånd.
Les mer om bredbånd i ukeavisen Telecom dene uken. For abonnement ring 2331 4700, Erik eller e-post: erik@telecom.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.