En av Ahmad Mansours bestekompiser heter Terje Gewelt, er norsk og driver det mangfoldige musikkverkstedet The Cookie Factory i Oslo. Derfra kommer det en ujevn strøm av lekkerbiskener. Nå har Mansour kommet over fra New York og vært i studio sammen med basskamerat Gewelt og trommis Erik Smith. Sammen har de laget «Short Cuts», som kan ses som en uavhengig oppfølger til «Nightlight» fra to år tilbake.
Smittsomt. Du hører det kjapt. Mansour er uhelbredelig smittet. Den permanente infeksjonen fikk han antagelig da han spilte sammen med den legendariske bassisten Marc Johnson tidlig i karrieren. Og la det være sagt: Det er ingen dårlig diagnose å få. Johnsons «Sound of summer running» (Verve 1998) er blitt en klassiker for alle som liker strengebasert, melodiøs og leken improvisasjonsmusikk. Mansour har fanget det samme lydbildet, den samme stemningen og løssluppenheten.
Sjekk bare ut låten «Main squeeze». Med gitaren i front og med Gewelt som en aldri sviktende rekkekamerat, er det en sann fryd å høre hvordan den tekniske begavede Mansour leker seg i beste Bill Frisell-tradisjon. Frisell er forøvrig en av hovedskikkelsene i flere av Marc Johnsons konfigurasjoner, Pat Metheny en annen. Mansour har klare referanser til begge herrene. Det gjelder først og fremst når trioen strippes skikkelig ned, legger alt stash til side og frembringer små lyriske perler.
Men Mansour nøyer seg åpenbart ikke med enkel lyrikk. Jevnlig legges all small talk til side, han trykker, vrir og vrenger så vi kan ane et anerkjennende nikk fra gutter med mye lenger hår. At John Scofields mer funkbaserte innspillinger også må ha vært til inspirasjon, levnes det heller liten tvil om.
I lånte klær. Mangfoldet blir både styrken og svakheten til Mansour. Innimellom blir han en tyv i veldig lånte klær. Han spretter lekent fra kategori til kategori med uforlignelige tekniske ferdigheter. Men improvisasjonsmusikk handler om mer enn bare å være kjapp i fingrene, og jeg er litt usikker på om Mansour klarer å renspikke sin egen greie hele tiden. Når han slipper knappen på kopimaskinen og konsentrerer seg om det særegne og selvutviklede, blir det usedvanlig bra. Faktisk helt i tetsjiktet.
