Bilkjennerne blant leserne vet at Cinque Cento er klengenavnet på italienernes kjælebil. Den aller minste Fiaten fra 60- og 70-tallet, uten veldig store kjøreegenskaper, men som fortsatt suser rustangrepet rundt i italienske byer.
Men det er også elektronika-prosjektet til trondheims-baserte Thomas D. Nicholson.
Lavt turtall. Cinque Cento prøver å leve opp til navnet. Dette er forsøk på eviggrønne sanger i skjæringspunktet mellom elektronika, pop og jazz. Ikke så rent lite influert av italiensk og fransk pop. Det lunter avgårde med beskjeden og behagelig cruisefart.
Om man ser nøye etter på platecoveret, så er det ikke akkurat Roma. Du finner ingen Fiat 550 i gatebildet fra Teheran. Og «Lake Shore Drive», som Nicholson har kalt debutplaten sin, ligger endog i en tredje by, nemlig Chicago.
Det vil kanskje ikke overraske noen at musikken er relativt internasjonal og påvirket av mer moderne linjer enn gamle italienere. Som for eksempel monotone basslinjer fra hiphop og grooven fra nujazz, funk og house.
Hovedvokalist Anita Nansy Valderhaug har nok et mer behagelig toneleie enn den lille 550 kubikkeren har. Hun er silkemyk og korer seg selv utmerket. Men hverken hun eller kollegene Benedicte Swendgaard og Karen Skeie er helt i Beate Slettevoll Lech-ligaen ennå, selv om musikken kan minne.
Torstein Brechans Barry White-parodi kunne man spart seg.
Spor som den instrumentale «initials cc» med Bjarne Iestras seige og jazzete altsax er fullt på Jaga Jazzist-nivå, om enn med litt lavere turtall. Sånn sett føyer Cinque Cento seg inn sammen med andre norske elektropop-prosjekter som Slowpho, Flunk og Safariari.
Baksetesnadder. Fiater flest har kanskje ikke den beste rustgarantien. Og det er sjelden sanger i denne sjangeren klarer å drive påler ned i musikkhistorien. Cinque Cento må nok trykke litt mer på gassen og kjøre på med litt flammelakkering før det blir en classic car.
Og med fare for å dra bilmetaforen litt for langt her, kan vi konkludere med at det var en smidig prøvetur, med innsmigrende fjæringer, deilig lydanlegg og en og annen godbit fra baksetet: «You play your thoughts on one single tone, present your hopes in a minor key.»
