Klar for dommedag

Survivalistene gjemmer seg ikke lenger i skogen. Nå bor de i fine forstadshus.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det er noe i luften. En usikkerhet. En frykt. Verdens finansmarkeder faller sammen. Havet stiger. Og se, der kommer jammen en fyr gående med atombombe i kofferten. Eller gjør han nå egentlig det?

Uansett sitter finansstrategen David Ader i kjelleren av villaen sin og prøver å få fyr ved hjelp av et flintstykke. Han bor i Westport, Connecticut, USAs femte rikeste by, og han har en god jobb som finansstrateg og daglig leder i RBS Greenwich Capital. Men han føler seg ikke trygg. Derfor sitter han her i ullgenser og har litervis med støvete vannkanner under trappen. Derfor har han en ukes rasjon av mat i gjennomsiktige plastesker. Og derfor har han en sekk som blant annet inneholder flint og karbon, soveposer og ulltøy. Vannfilter og våpen – en såkalt «bugout-bag». Han er forberedt på en katastrofe – ihvertfall litt.

– Jeg er vel en lenestolssurvivalist, en skapsurvivalist, sier Ader og smiler stolt når han får en fin gnist ut av flinten.
 
Alltid beredt. Survivalister har tradisjonelt vært ensomme, paranoide gærninger som gjemmer seg i hytter i skogen med kjelleren full av våpen, mat og gassmasker, forberedt på en gedigen katastrofe, eller det de gjerne kaller «teotwawki» – the end of the world as we know it.

I Norge har det vært få survivalister, det nærmeste vi kommer er kanskje de såkalte sjølbergerne på 1970-tallet. For det er spesielt blant amerikanerne at survivalisme, som kanskje kan oversettes med overlevelsesstrategi, har en lang og skiftende tradisjon: På sekstitallet forberedte de seg på atomkrig. På syttitallet inflasjon, energikrise, sult og samfunnskollaps. På åttitallet var det atomkrig igjen, og på nittitallet Y2K dataviruset. Og siden da: terror, naturkatastrofer og pandemier, alltid paret med en dyp mistro til at myndighetene kan og vil gjøre noe som helst for å beskytte dem.

Men denne høstdagen i år 2008 er det finanskrisen David Ader, og mange andre survivalister, frykter.

– Jeg er mest bekymret for et totalt økonomisk sammenbrudd. Vi er så sårbare, sier Ader.

Han snakker om dyp resesjon, eller depresjon. Og hvordan sivilisasjonen kan oppløse seg hvis økonomien virkelig går av skaftet.

– Denne finanskrisen er av en slik art at ikke engang vi som jobber i markedene, forstår. Men jeg tror at mange av oss blir stadig reddere for at vi lever på lånt tid, sier Ader.

Slem nabo. I et idyllisk forstadshus i New Jersey bor Mike De Hart med kone og tre barn – og en kjeller full av utstyr han tror han vil trenge hvis verden skulle gå av hengslene.

Han eier en nettbutikk som selger overlevelsesutstyr til både private og bedrifter, og merker stadig større interesse fra vanlige folk. Han synes ikke det er rart. Selv mener han at total økonomisk kollaps er den største truselen akkurat nå.

– Dette er ikke sært eller rart. Dette er realisme. Det er ikke usannsynlig at vi kan få en global økonomisk kollaps. Vi aner jo ikke hva som kan komme til å skje, sier De Hart, og viser frem to digre bøtter – luft- og vanntette – fylt med ris og bønner.

Han har tenkt gjennom scenarioene igjen og igjen: Oljemangelen som fører til at samfunnet bryter sammen. Matforsyning borte. Politi borte. Sykebiler borte. Sultne folk i gatene.

– Din verste fiende kan bli naboen din. De vil prøve å ta det du har, sier De Hart. Han blir ikke mindre bekymret av å bo i New Jersey, en stat der storbyene har noen av de mest deprimerende drapsstatistikkene i landet.

– Under Den store depresjonen hadde folk respekt for hverandre. Det har de ikke nå. Hvis noe lignende skjer med økonomien nå, kommer du til å trenge våpen, sier De Hart, og lurer på om vi har hørt det gamle ordtaket: «Mann med pistol spiser og drikker».

De Hart har pistol. Og mange andre våpen.

Også finansstrategen Ader har våpen, ganske mange også, blant annet en spesiallaget survival-gun som også kan skyte ut nødsignal. Men både han og De Hart er opptatt av at folk ikke skal se på dem som paranoide gærninger.

– Når du hører ordet «survivalist», tenker du på en eller annen fyr i kamuflasjeklær som hater staten. Men survivalisme sprer seg nå, det er i ferd med å bli mer mainstream, sier Ader.
 
Vanlig prepper. Mye tyder på at han har rett. Folk ser filmer som «I am legend», der Will Smith må overleve alene i New York etter at alle er døde eller ble smittet av et virus. Folk leser bøker som Cormac McCarthys «Veien», der en far og en sønn rusler rundt i tiden etter en enorm katastrofe. Og folk ser på tv-serier som «Lost», «Man versus Wild» og «Robinsonekspedisjonen», som alle handler om å overleve i ekstreme situasjoner. Også nettsteder og blogger for folk som frykter det verste, opplever stor vekst.

– Survivalisme blir stadig mer vanlig blant vanlige folk, sier «Jason Ranger», som driver den populære survivalbloggen Shtfblog.com.

Han forteller i en epost at de nye survivalistene er mer venstrevridde og mer opptatt av miljøvern enn før. Redaktøren for en annen populær blogg, Survivalblog.com, sier til New York Times at bevegelsen opplever sin største vekst siden slutten av 1970-tallet. Han har mer enn doblet trafikken på siden sin det siste året. Og disse nye survivalistene tror ikke på invasjon av russere eller aliens eller meteorkrasj. De bare tror at mye uforutsett, og fryktelig, kan skje – og det er jo ikke så rart. De har opplevd 11. september, og de har opplevd myndighetenes totale svikt under orkanen «Katrina». Og nå: Trusel om stigende hav – og økonomisk kollaps.

Jappesurvivalister. Når planleggingsiveren når folk flest, øker også standarden på forberedelsene. Amerikanske medier har begynt å bruke uttrykket «jappe-survivalister» om velstående folk som lagrer for eksempel sjokolade og yndlingschampagnen i tilfelle en katastrofe skulle gjøre tilgangen vanskelig. Ader er opptatt av å lagre mat han faktisk vil sette pris på å spise.

– Jeg liker indisk mat, så jeg har hamstret mye av det. Og makaroni og ost til barna, sier Ader.

Han lagrer også kaffe og te, noe tradisjonelle survivalister ikke legger mye vekt på.

– Jeg har tenkt på å lagre litt av min favorittwhisky, men den varer liksom aldri lenge nok, sier Ader og smiler.

Også De Hart på New Jersey forbereder seg på å kunne lage litt hygge hvis uhyggen skulle bryte løs.

– Jeg har fire flasker vin lagret til kona mi, hun er så glad i vin.
 
Sikkerhets skyld. Barton M. Biggs jobbet lenge som global sjefsstrateg for den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley. Tidligere i år ga han ut boken «Wealth, War and Wisdom», der han skriver at folk, og særlig de rike, bør ta høyde for at all sivilisert infrastruktur kan komme til å kollapse – de bør forberede seg på det verste. Et av de viktigste rådene hans er å skaffe et øde gjemmested som man kan rømme til hvis en stor ulykke skulle ramme. Han skriver: «Gjemmestedet ditt bør være selvforsynt og ha muligheter til å gro mat av et eller annet slag. Det bør være vellagret med frø, gjødsel, hermetikk, vin, medisin, klær etc. [...] Til og med i Amerika og Europa kan det oppstå situasjoner der opprør og uro gjør at lov og orden opphører fullstendig».

Både Ader og De Hart planlegger å skaffe seg en hytte eller småbruk ute på landet som de kan rømme til.

– Det er ikke sånn at jeg forventer at hele samfunnet kollapser; Jeg ser ikke for meg gjenger med kannibaler på motorsykler, sier Ader.

Han bare liker å ta noen forholdsregler. Og han liker å følge med på de mange overlevelsesbloggene der det står om alt fra hva slags våpen som er best i overlevelsessituasjoner til hvordan man beskytter familien mot fugleinfluensa.

Godt utstyrt. De Hart blir litt rar i ansiktet når vi spør om å få se lageret hans med mat og utstyr. Han vil helst ikke snakke om det – eller la D2 ta bilder av det. Som survivalister flest liker han å holde «preppingen» sin hemmelig. For bare tenk om katastrofen skulle inntreffe, og alle visste at det var her i dette lille huset i New Jersey, at all maten og alle våpnene befant seg. Det blir ikke særlig trygt. Da vil hordene komme hit – alle de stakkarene som ikke skjønte i tide at man må være beredt.

Også Ader er forsiktig med å snakke om sine kriseforberedelser til venner og bekjente – men det er mer fordi han tror de vil le av ham.

– Denne byen er blant de rikeste i landet. Folk her er mest redde for at det skal skje noe som gjør at de får problemer med å skaffe reservedeler til Mercedesene sine, sier Ader.

Men i det siste har han merket at stadig flere blir lydhøre.

– Når diskusjonen kommer opp, også blant finanskollegene mine, så skjønner jeg at det begynner å bli flere og flere som meg. Jeg vet om en fyr som har et eget fly stående klart – med matforsyninger. Bare i tilfelle.

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør

Fransk brioche

Brioche er hvetebollenes sofistikerte franske fetter.