Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Kristine Nyborg
Kristine Nyborg les mer

Glødende gull

Himmelsk grillmat, gode drinker og høy stemning. Det er bare å stille seg i kø hos St. Lars.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Dagbladets Andreas Viestad er en av Norges mest kjente matskribenter. Nå skal kunnskapen legges på tallerkenene til folk. Sammen med noen bekjente, blant dem Stargate-produsent Tor Erik Hermansen, har Viestad nettopp åpnet baren og grillrestauranten St. Lars på Bislett i Oslo.

Man entrer St. Lars gjennom en tykk fløyelsgardin som holder kulden ute, en genial innretning som er standard på utesteder på kontinentet, men av en eller annen merkelig grunn ikke her i det kalde nord. Så snubler man rett inn i baren og det åpne kjøkkenet.

– Det ser ikke ut som de har sprengt budsjettet på interiørarkitekter, hvisket Salt.

St. Lars er ikke noe fancy lokale med håndplukket nips fra franske loppemarkeder, men brasseristemningen virker ekte, selv like etter åpningen. Man sitter på spinkle trestoler ved små, brune bord. På veggene henger bilder av griser og kjøtt og store speil hvor deler av menyen står skrevet for hånd.

I det i overkant mørke lokalet har det blitt servert burgere før, da Maliks holdt til her. Indiske Taj Palace var sist ut, før St. Lars flyttet inn med en åpen kullgrill. Grillen setter sitt preg på menyen og sender en svak, brent eim ut i lokalet.

Menyen inneholder mye spennende, som 12 timers løksuppe, hestetartar og pistolrøykt foie gras.

Vaktmesteren
Salt begynte med et glass champagne, mens Pepper prøvde en av de mange signaturdrinkene. Man får en gin tonic her, om man vil det, men hvorfor ikke prøve «Fancy Whiskey»? Det tok litt tid, men Pepper likte godt japansk blended whisky og Cointreau, «shaken, not stirred».

Hos St. Lars merker man fort at det er kvalitet i selv de små detaljene, som at saltet ikke bare er salt, men rødvinssalt og laurbærsalt, eller at smøret til det himmelske brødet, som Salt tippet var fra Åpent Bakeri, er hjemmekjernet.

– Det lukter krutt, sa Pepper da lokket gikk av for forretten, en krukke med pistolrøykt foie gras.

Pistolen som røyker, er ladet med tørket eple. Det var et usedvanlig raust stykke, fløyelsmykt og servert med frisk eplekompott og et knekkebrød – Wasa, ikke hjemmelaget, som man kanskje kunne ventet her.

Det er sjelden man får salat servert annet enn rå i Norge, men salat kan funke suverent når den varmebehandles, og St. Lars hadde gitt den et kjapt besøk på grillen. Det ga en herlig ekstra smak til den sprø hjertesalaten og smakte helt overlegent sammen med biter av tynne skiver andebryst, myke andehjerter, chèvre, valnøtter og syltet løk.

Andreas Viestad svingte seg mellom bordene og spurte alle gjestene om de hadde det bra. Fra livet hang et svært, raslende nøkkelknippe. Han manglet bare en trang lagerfrakk med belte under brystet.

Beste og eneste
– Vegetarianere kan omvendes av dette, sa Salt henrykt.

Stykket med entrecôte hadde mørke striper etter møtet med grillen og en sprø, karamellisert stekeskorpe. Kjøttet var helt fantastisk mørt og smakfullt. Sausenebbet hadde rikelig med bearnaisesaus – tykk, syrlig og med godt med estragon. De friterte potetene var knasende sprø utenpå og myke inni.

– Men er det kjedelig og veikroaktig med disse salatstrimlene, eller er det helt riktig lett tilbehør til en rett som ellers er ganske tung? lurte Salt.

Salatstrimlene var det eneste tilbehøret.

Peppers hamburger lages på flere forskjellige typer storfekjøtt. Kullgrillen hadde satt sin gode smak og skorpe på den. Pepper har sjelden smakt en så saftig burger, selv ikke i USA. Tilbehøret var minimalt, et digert hamburgerbrød og gode pommes frites, som Pepper dyppet i en deilig aioli.

St. Lars’ fyldige vinkart har stort sett bare franske viner. Servitøren ga overveide anbefalinger, som en god riesling til foie gras og La Fage fra Cahors, en fruktig vin med god syre, til kjøttrettene.

Husets tonkapudding skal være byens beste. Den er nok også byens eneste. Den er laget på tonkabønnen, frøene fra tonkatreet i Sør-Amerika og hadde smak av både vanilje, nellik og kanel.

Salt elsker den franske tarte tatin, en karamellisert opp-ned-eplekake. St. Lars’ versjon så helt perfekt ut, mørk og glinsende og tykt med eplebiter. Men smaken var for bitter for Salt. Kanskje var det brukt for mye Calvados, kanskje var det for lite sukker.

Regningen kom på 2100 kroner for en helaften med to ganger tre retter, aperitiff, syv glass vin og kaffe avec. Det er god valuta for pengene. St. Lars tar ikke imot bordbestillinger for færre enn seks personer. Vi andre kan bare stille oss i kø.

Videoer fra D2

Debatt Stengt 

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.