Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

1. TRENGER LUFT. Vinkelneren på Vintage House i Pinhão dekanterer en av sine favorittflasker. 2. MODERNE TVIST. På restaurant D.O.P serverer Rui Paula moderne tolkninger av tradisjonsmat. 3. SPELLFERSK. Rett fra havet og innom stekepanna. På Cunha er maten rustikk og rågod. 4. SISTE SJEKK. Claudia Quevedo sjekker at hennes 20 år gamle Tawny er som den skal før den tappes. 5. VINMARKSTERRASSER. Fra toppen av Quinta Vale d’Agodinho vises landskapet innover mot Douro Superior.
1. TRENGER LUFT. Vinkelneren på Vintage House i Pinhão dekanterer en av sine favorittflasker. 2. MODERNE TVIST. På restaurant D.O.P serverer Rui Paula moderne tolkninger av tradisjonsmat. 3. SPELLFERSK. Rett fra havet og innom stekepanna. På Cunha er maten rustikk og rågod. 4. SISTE SJEKK. Claudia Quevedo sjekker at hennes 20 år gamle Tawny er som den skal før den tappes. 5. VINMARKSTERRASSER. Fra toppen av Quinta Vale d’Agodinho vises landskapet innover mot Douro Superior. les mer

Reise

Fin gammel porto

Porto er porten inn til legendariske viner, vidunderlige landskap og en rik mattradisjon

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Portvin

TAWNY: Fatmodnet med gjennomsnittsalder 10, 20, 30 eller 40 år. Angitt alder beskriver mer en stil enn nøyaktig antall år på fat. Colheita er Tawny fra én enkelt årgang.

RUBY: Flaskemodnet. Vintage port lages kun i de beste år og fatlagres to år før tapping. Late Bottled Vintage er et rimelig alternativ. Portvin finnes også som hvit og rosé.

Vis mer

Helgestemningen er i ferd med å sette seg i sentrum av Porto. Musserende vin akkompagnerer frokosten til de yngste parene, andre nøyer seg med kaffe. Med hendene godt plassert rundt en skål rykende sjokolade sitter portvinsprodusent Oscar Quevedo (30) i et hjørne på Café Majestic. Den siste uken har han jobbet dag og natt på familiens vingård i Douro-dalen for å klargjøre vinmarkene til årets innhøsting.

Han burde blitt i sengen og restituert verkende muskler, men fikk ikke sove. Lukten av søte bakverk brer seg utover den gamle belle époque-kafeen. Første runde med pasteis de nata, varme smørdeigspaier med glasert eggekrem, kommer på bordene rundt den unge portugiseren.

 – Det er lenge siden det har vært så mye leven i sentrum av byen, sier Quevedo.

 

NYTT LIV

På 1800-tallet slo Porto seg opp med dråper fra Douro-regionens dype daler, men de siste tiårene har bysenteret vært falmet og forlatt. En innviklet boliglov, med fastlåste leiepriser som ikke fulgte inflasjonen, førte til at gårdeierne sluttet å bry seg. Nå våkner de en gang så prangende gatene igjen til live, og fylles av lunsjbarer, kafeer og designerbutikker.

Den økende arbeidsledigheten blant byens ungdom kan tildeles mye av æren. Med den kom kreativiteten og villigheten til å satse i de tomme lokalene. Byen fikk verdensarvstatus i 1996, og ble senest i år kåret til kontinentets beste destinasjon av reiselivsorganisasjonen European Best Destinations.

Quevedo står frem som selve symbolet på dagens generasjon vinmakere i Douro. Sammen med søsteren Claudia Quevedo (37) lager han nå vin og portvin fra familiens historiske vinmarker, som de tidligere kun fikk lov til å selge druer fra.

DEN SØTE KRUKKE. Fra Vila Nova de Gaia ser man over takene på The Port Lodges - mot Portos Ribeira-bydelen på andre siden av elven.

KAKE OG VIN

Oscar Quevedo åpner døren til en smal bygård langs 22-linjen, som fremdeles kjøres av skranglende retro-trikker opp og ned sentrumsbakkene. Med bustete skjegg og langt, svart forkle ønsker Carlos Gartner oss velkommen inn i en trang bar. Veggen er dekket med vinflasker og håndverksvarer fra steder som Madeira, Alentejo og Douro. På bardisken ligger en svett spekeskinke med sort fot.

 – Jeg ville gjøre portugiserne stolte over egne produkter, sier Gartner.

Han har kjøpt hele bygården. Enkel overnatting i de øverste etasjene, restaurant og vinbar på gateplan.

 – Du får ikke gå uten å ha smakt kaken!

Hver dag kjører Gartner fem mil for å kjøpe chocolate croquante, en mørk sjokoladekake med sprø topping og friske, røde frukter gjemt mellom lagene. Den er som målsydd til et glass ung vintage port.

To trikkestopp til, så lunsj. Quevedo krysser gatene med raske skritt, til området rundt den nypolerte gaten Rua das Flores, hvor hotell og restaurantkjeder har kjøpt falleferdige bygårder i stor stil. For fem år siden var det ingen turister i denne delen av byen. Utenfor en rødmalt taverna står André Apoloniario og fekter med armene mot et amerikansk par ved et av bordene. De har meldt seg på Taste Porto Food Tours, og får servert historien om den svinløse alheira-pølsen, oppfunnet av jødene.

Quevedo skal ikke hit. Han er på vei til et sted få – om noen – turister har funnet frem til.

1. FRANCESINHA. Det store smørbrødet er blitt en Porto-spesialitet, men har utgangspunkt i den franske croque monsieur.
2. VINDIREKTØR. Beatriz Machado er sjefen over flaskene på det luksuriøse vinhotellet The Yeatman.
3. GLIMRENDE FROKOST. På Cafe Majestic serveres dagens første måltid i flotte omgivelser, midt i byen.

REGIONENS STOLTHET

De to bydelene Porto sentrum og Vila Nova de Gaia sveises sammen av en massiv jernbro fra 1877, signert Gustave Eiffel. På Gaia-siden av Douro-elven staver store takbokstaver navn som Croft, Taylors og Graham. De røper hvor de opprinnelige britiske eksportørfamiliene fremdeles lagrer sine edleste dråper – i den tette klyngen av smale lagerhus, kalt The Port Lodges. Tidligere ble tønnene med portvin fraktet ned elven med lavbunnede båter, såkalte rabelos, for å modnes videre i det maritime klimaet ved kysten. Så kom jernbanen. Nå rulles tønnene over på lastebiler.

De britiske handelsfamiliene utviklet portvins-industrien, og helt frem til Portugals medlemskap i EU i 1986 måtte all lovlig portvin innom lagerhusene i Gaia før de kunne tappes på flaske og eksporteres.

Bortfallet av loven som regulerte dette, førte til to ting: Familiene med vinmarker i Douro-dalen kunne nå tappe egne viner på flaske oppe i dalen, og reelt konkurrere med eksportørene de tidligere hadde solgt frukt til. Fra de samme vinmarkene kunne det nå også lages rødvin under appellasjonen Douro DOC.

For de nye produsentfamiliene var dette mer lønnsomt enn å produsere den strengt kontrollerte, og kostbare, portvinen. For mange ble den nye loven likevel først og fremst en inngang i portvinsmarkedet, som er regionens stolthet.  

PORTVINSSØSKEN. Claudia og Oscar Quevedo er på vei oppover i portvinshierarkiet og har nettopp kjøpt en ny quinta med utsikt over Douro-elven.

MONSTERSMØRBRØDET

Quevedo slår seg ned på en hvit stol på Confeitaria Cunha. På benken foran det åpne kjøkkenet danderes helgrillet havabbor på puritansk vis med en klatt potetpuré og en skive sitron under varmelamper.

 – Jeg trenger en francesinha, sier Quevedo, og bestiller et smørbrød skapt med utgangspunkt i franske croque monsieur: lag på lag med brød, skinke, ost, fersk pølse, flatbanket oksekjøtt, mer ost, mer brød, mer pølse, mer skinke, og enda mer ost på toppen – før en kjøttfull, tomatisert saus helles over det hele. For noen er det den perfekte dagen derpå-retten. For andre er det altfor mye.

Gourmetalternativene finnes i Porto, men det er ikke det portugiserne kan best. Med lunsjpriser nede i snaut 40 kroner for en varmrett, inkludert et glass vin og kaffe, spiser de fleste ute – og ingen rasker avgårde med fastfood i nevene, man sitter.

EN DAGSTUR UNNA. Quinta da Santa Eufemia er en av de første gode adressene man kommer til når man reiser fra Porto innover i Douro-dalen. Alzira Carvalho er vokst opp i samme hus som tønnene. – Lukten av portvin er det første jeg husker, sier hun.

Overnatting i Douro

Casa de Casal de Loivos
Klassisk Douro-sjarm på sitt beste.
Casal de Loivos

Quinta de Santo António
Tilbaketrukket med dalens beste utsikt.
Tabuaço

Quinta de la Rosa
Nyoppusset klassiker.
Pinhão

Quinta de São José
Sosialt samvær på familiedrevet vingårdshotell.
Everdosa do Ouro

Vis mer

PORTVINSREDE

Det luksuriøse vinhotellet The Yeatman er oppført av Taylor Fladgate, et av de største portvinshusene i Vila Nova de Gaia på sørsiden av elven. Etasjene forestiller vinmarksterrassene i Douro-dalen der de velter seg nedover den bratte skråningen. Et krystallblått, dekanterformet svømmebasseng ligger på den nederste terrassen. Her kan man plaske rundt med utsikt til Portos pittoreske Ribeira-bydel på motsatt side av elven.

Hotellets vinkjeller er åpen noen timer hver ettermiddag, med over tusen nasjonale titler. Yeatman har 75 produsentpartnere som alle betaler i flytende valuta for å få sitt navn på et av hotellrommene.

 – Men det er jeg som bestemmer hva som skal i kjelleren, sier hotellets vindirektør, Beatriz Machado.

 

TIL SENGS MED DRUENE

For reisende som vil oppleve portvinens opprinnelse tar en brutalt vakker togreise drøyt tre timer fra Porto deg inn i det Unesco-beskyttede Douro-landskapet.

Dalens vinmarker strekker seg østover fra byen Régua og innover mot spanskegrensen. Etter Régua blir dalen smalere og vinmarkene brattere. Inntil den buldrende elven ligger små og store vingårder tett. Området rundt den lille byen Pinhão er portvinens fødested, og et perfekt utgangspunkt for et besøk som kan vare i to dager, eller en uke.

1. THE PORT LODGES. De gamle lagerbygningene i Vila Nova de Gaia ligger tettere en tettest. Her modnes portvinen før den sendes ut i verden.
2. SJØMATHIMMEL. I Matosinhos utenfor Porto ligger sjømatrestaurantene som perler på en snor. På O Gaveto serveres havets ferskeste delikatesser.

En kort seilas oppover elven ligger vinhuset til søskenparet Quevedo. Den sorte og hvite firkantede boksen ligger på kanten av stupet, med utsikt til familiens druer. Oscar og Claudia Quevedos mål for dagen er å fullføre beskjæringen i kjernemarken Quinta Vale D’Agodinho. Tidligere kjøpte Taylor druene fra den a-klassifiserte vinmarken, og brukte den til sin vintage port. Nå er det Quevedos egen vintage og LBV (late bottled vintage) som kommer herfra. Claudia Quevedo er nettopp ferdig med å pakke fire paller med vin og portvin, når en grønn lastebil med nederlandske skilter manøvrer seg inn på gårdsplassen. Hun er utålmodig. Det er meldt regn, og søskenparet har kjøpt enda en ny quinta med vinmarker som må gjøres klar til årets avling.

 – Nå er helgen over, sier hun.

 – Vi må arbeide raskt i dag.

1. NYTT LIV. De klassiske fasadene i sentrum av Porto er endelig i ferd med å føres tilbake til gammel storhet.
2. PORTOENGELEN. Byen beskyttes av engler.

REISERUTE

Til Porto: Fly via Lisboa eller en av de større flyplassene i Europa. Dessverre ingen direktefly til Porto fra Norge.

Til Douro: Rundt to timer med bil fra Porto avhengig av stoppested, eller drøye tre timer med tog.

Vis mer

FISKEVRIMMELEN

En trikketur fra Porto sentrum, mot kysten, ligger Matosinhos. Fortidens tilholdssted for 30 sardinfabrikker er nåtidens sjømatfavoritt blant innbyggerne i Porto. Her ligger enkle restauranter med tilgang til førstesortering av råvarer fra den kalde Atlanterhavskysten. Oscar Quevedo står omringet av brunt 70-tallsinteriør i baren til restauranten O Gaveto. Etter å ha tilbragt uken i Douro med rustikk bondekost, begynner savnet etter fersk sjømat å melde seg. 

 – Det går mot slutten av sesongen for lampreia, sier en av kelnerne med et lurt smil.

Blant de mange akvariene med krabber og hummer, har de ålelignende skapningene fått kremplassen ved inngangen til restauranten, og sugd seg fast på innsiden av glasset med åpne kjefter og hundrevis av spisse små tenner. Kveldens hovedrolle på O Gaveto ser ikke innbydende ut, men har sine hardbarkede tilhengere.

Hardskallede små kystreker kommer lettstekte med spenstig rekekjøtt. En kremet mousse av lysing spres utover landbrødet. Sardiner og svulstige hjerteskjell i smør og olivenolje, med et dryss irrgrønn koriander, blir plassert mellom de to.

 – Dette er smaken av sjø, sier Quevedo.

En stor tallerken grillede tigerreker får ham til å be om påfyll av den tørre Douro-hvitvinen.

Neste rett er ovennevnte lampreia, kalt niøyer på norsk. Små porselensskåler fylles opp på tradisjonelt vis med kald, tettfarget, ung rødvin fra Minho. Hovmesteren plasserer en jerngryte på et vinkjølerstativ ved siden av bordet. Fisken er kokt i sitt eget blod – og den samme rødvinen, sammen med ris. Den grove strukturen ligger et sted mellom ål og tunfisk, og er en god kontrast til den konsentrerte og syrlige sausen.

 – Det er sabla godt hver gang, sier Quevado.

 – Men det blir likevel lenge til neste gang.

 

Mat & Drikke i Porto

Café Majestic
Lang frokost i gågatens belle époque-kafé.
Rua Santa Catarina 112

O Gaveto
Sjømatmesteren i Matosinhos.
Rua Roberto Ivens 826, Matosinhos

Porto_0214_0402.1.jpg

Cunha
Byr på smaksrik bistromat.
Rua Sá da Bandeira 676

Porto_0214_0079.1.jpg

A Badalhoca
Lunsjbar som serverer knallgode rundstykker og suppe med blod.
Rua Dr. Alberto Macedo 437

Porto_0214_0908.jpg 

D.O.P.
Rui Paulas kreative portugisiske kjøkken.
Largo São Domingos 18

Porto_0214_0835.jpg Porto_0214_0850.jpg

TRAÇA
Tradisjonelle retter med moderne vri.
Largo São Domingos 85

Yeatman’s Restaurant
Byens eneste michelinstjerne.
Rua do Choupelo, Vila Nova de Gaia

Restaurante Cafeína
Pen mat i et av byens beste nabolag.
Rua do Padrão 100

Mercado Bom Sucesso
Nyåpnet mathall utenfor sentrum. Små matbarer med lokale spesialiteter.
Praça do Bom Sucesso 132

Porto_0214_1062.jpg

Graham’s Lodge
Har pusset opp og fått lekker tapasbar.
Rua do Agro 141

Porto_0214_0334.jpg

QuEvedo Lodge
Vinbaren byr også på Fado hver dag fra fem til syv.
Rua de Santa Marinha 77

Porto_0214_0193.jpg Porto_0214_0176.jpg

 

Overnatting i Porto

Yeatman Hotel
Lekkert og moderne vinhotell bygget i gammel kolonistil.
Rua do Choupelo, Vila Nova de Gaia.

Porto_0214_0002.jpg 

Teatro Hotel
Moderne komfort i bysentrum.
Rua Sá da Bandeira 84

Pestana Porto Hotel
Nede ved elven og midt i smørøyet.
Praça da Ribeira 1

Hotel Intercontinental
Fancy storhotell ved frigjøringsplassen.
Praça Da Liberdade 25

Vis mer

Les mer fra D2 her.

Videoer fra D2

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør