Moderne. Her er gardinene i bruk i Geir Grungs omstridte og utpreget moderne 1960-tallsvilla i Bærum. Uansett aner man hvor åpent og synlig dagliglivet på innsiden av glassboksen er. Foto: Teigens Fotoatelier

Glasshus på utstilling

Tekst

Nå kan du se noen av verdens mest berømte glasshus på Arkitekturmuseet. Og de norske variantene.

Svømmebasseng, Harry Bertoia-møbler, grønne planter og – først og fremst – glass fra gulv til tak: Tidlig på 1960-tallet fikk Vebjørn Tandberg fra Bodø oppført et uvanlig hus på Oslos vestkant, tegnet av arkitektene Thorleif Jensen og Ole Bue. «Et stykke California i Nordbergveien», het det da Tandberg fikk mediene på besøk. Teknologigründeren forsikret imidlertid – på sosialdemokratisk vis – en mildt kritisk intervjuer om at den modernistiske drømmen ikke primært var hjemmet hans, men snarere et sted å traktere firmaets utenlandske gjester. Tv-klippet, som også viser frem det elegante bassenget i bruk, kan nå studeres på Arkitekturmuseet i Oslo, som del av utstillingen «Det norske glasshuset».

Om Tandberg-villaen i realiteten ikke lever opp til glasshusbetegnelsen i like høy grad som de levende bildene kan gi inntrykk av, byr utstillingen også på mer utpregede varianter. Fremst blant dem er et hus i Bærum, Villa Jongskollen, som endog førte til at dets arkitekt, Geir Grung, ble politianmeldt – for å ha brutt bygningsloven på flere punkter. Grung kjempet imidlertid for huset sitt, og sammen med familien flyttet han inn i den elegante skapningen med den hevede, utpreget fotogene glassetasjen – også den med svømmebasseng. Henleggelsen kan leses i utstillingen.

«Befridd for noe, men litt febril, seiler man videre i glassrommet under nattehimmelen fyllt av dramatikk og en dristig lengsel etter å møte en hylende regnstorm man kunne le av», lød arkitekten P. A. M Mellbyes eksentriske ord om Grung-villaen i Bonytt i 1964. På en film kan gjester dessuten studere noe som ser ut som et barneselskap, bak de gigantiske glassflatene, endog arrangert før huset var ferdig.

De kan også se Grungs lærer Arne Korsmo og Korsmos kone Grete Prytz demonstrere sitt elegante liv for fotografen. Det berømte hjemmet de skapte sammen i Planetveien, også dét preget av rikelig med glass, ligger ikke så langt unna Tandbergs hus. Med nye teknologiske løsninger og lave møbler inspirert av Japan kunne det knapt bli mer moderne i Norge på 1950-tallet.

Kommentarer

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.