Disse bildene ble for sterk kost for Instagram

Tekst
Foto
Los Angeles

Brystvorter, kjønnshår, fettvalker og hijab. Kunstnerne Arvida Byström og Molly Soda utgir sensurerte Instagram-bilder i ny fotobok.

Fordom. Portrettet av den muslimske kvinnen har gjentatte ganger blitt fjernet fra Instagram på grunn av brukernes assosiasjoner til terrorisme.  – Det sier mye om fordommene vi har mot hverandre, mener Molly Soda. @isaackariuki.jpg  Foto: Issac Kariuki

Brystvorter, kjønnshår, fettvalker og hijab. Kunstnerne Arvida Byström og Molly Soda utgir sensurerte Instagram-bilder i ny fotobok.

En høstdag i 2015 skrev den svenske fotografen og feministen Arvida Byström (26) en smått oppgitt statusoppdatering på Facebook: «Kan vi lage en seremoni for alle de sensurerte Instagram-bildene?» Hun fikk svar fra sin amerikanske venninne, internettkunstner Molly Soda (28): «La oss lage en bok».

Ser rosa. Den Los Angeles-baserte fotografen Arvida Byström reagerer på at bilder av kvinnekroppen i utstrakt grad sensureres av Instagram. Foto: Ingrid Pop

Tapte bilder

Når fotoboken «Pics or it Didn't Happen» denne måneden utgis på forlaget Pretzel, er det et resultat av Byström og Sodas omfattende innsamlingsaksjon. Sammen spurte de sine totalt 227.000 Instagram-følgere om å sende dem bilder som var blitt fjernet minst to ganger fra bildedeletjenesten Instagram. Responsen var overveldende. Brystvorter, kjønnshår, fettvalker og kunstneriske selvportretter kom fra brukere over hele verden.

– Jeg likte ideen om å skape en fysisk gravplass for disse tapte bildene. Boken blir en slags tidskapsel med uttrykk som ellers ville vært gjemt vekk fra offentligheten, forteller Byström, da D2 møter henne i Los Angeles i forkant av bokslippet.

Både Byström og Soda har skapt sine karrierer på internett og sosiale medier. Soda er mest kjent for selv å ha «lekket» sine egne nakenbilder og Byström for sin verden av pastellfarger, selfiestick aerobics og usjenert bruk av egen kropp.

Målet er å utfordre sosiale normer rundt femininet, sex, kjønn og identitet. «De prøver å bryte gjennom skjermen ved å bruke skjermen», skriver forfatter Chris Kraus i bokens forord.

Fakta: «Pics or it Didn't Happen: Images banned from Instagram»

Ny fotobok av internettkunstnerne Arvida Byström og Molly Soda.

Forfatterne har samlet inn bilder som er blitt sensurert av Instagram.

Boken reiser spørsmål om hva som gjør et bilde «passende» i den digitale tidsalderen.

Ute nå på Pretzel forlag.

Hun mener at «ideen om at disse selvportrettene er ekshibisjonistiske eller narsissistiske er absurd».

– Vi er en del av en bevegelse kreative som har våre porteføljer, kontakter og budskap samlet på sosiale medier, forklarer Soda via Skype fra New York.

De har lenge kjent på en frustrasjon over Instagrams regler for hvilke bilder som passerer på plattformen. I tråd med bildedeletjenestens retningslinjer blir innlegg som oppleves som spam, voldelige eller viser nakenhet fjernet. I de fleste tilfeller skjer sensureringen ved at en av tjenestens 500 millioner brukere rapporterer inn bilder som de oppfatter som ulovlige.

– Instagrams prosess er veldig hemmelighetsfull. Vi opplever begge å få bilder fjernet på jevnlig basis, men tjenesten informerer ikke om hvorfor eller hvilket bilde som blir slettet, sier Soda.

– Dette fører jo til at man blir spesielt nysgjerrig på de bildene som oppfattes som upassende.

I aksjon. Molly Soda har sluttet å la seg overraske når hennes bilder fjernes fra Instagram.  @bloatedandalone4evr1993  Foto: Molly Soda

Med hjartet på rette staden. Ironisk nok er også bokens forside sensurert. Bak den hjerteformede klistrelappen, skjuler det seg en overraskelse.   Foto: Prestel Publishing

Hårfri sone

I løpet av innsamlingsprosessen så de to kunstnerne et klart mønster. Det er i all hovedsak bilder av kvinnelige kropper og kroppsdeler som blir rapportert inn til Instagram og til slutt fjernet.

– For meg indikerer det at kvinner har en tendens til å bli oppfattet seksuelt uansett situasjon eller hvor mye klær de har på seg. Det provoserer oss.

I forordet gir Byström og Soda leseren et eksempel på hva de mener er påfallende med Instagrams praksis. Om man har to nesten identiske bilder av en kvinne i badedrakt, hvor eneste forskjell er at hun på ett av bildene har et barbert bikiniområde, mens hun på det andre er ubarbert, har bildet av den hårfrie kvinnen minst sjanse for å bli fjernet.

Kroppshår. Hva er problemet? undrer forfatterne av «Pics or it Didn't Happen».  @bloatedandalone4evr1993  Foto: Molly Soda

– Det er et problem at hordene med slanke, veltrente og barberte kropper sirkulerer på Instagram, mens det reageres på andre type kropper, sier Byström, som hyppig figurerer i mediene som en selvutnevnt kroppshår-aktivist.

– Menstruasjonsblod, kroppshår, fettvalker og brystvorter fjernes fra Instagram. Det sier mye om hvilke idealer og bilder som er passende i vår digitale tidsalder.

Tegn i tiden. Det er ikke bare kjønnshår og brystvorter som blir for drøyt for Instagram. Også det de oppfatter som upassende tekstinnhold blir fjernet.  @c.har.lee  Foto: Lee Phillips

Såpeskum

Instagrams retningslinjer har lenge vært en kilde til debatt. Boken kommer i kjølvannet av #freethenipple-kampanjer og en rekke diskusjoner som har kommet etter at bilder er blitt fjernet på Instagram. En av de mest kjente sto den kanadiske kunstneren Rupi Kaur for, da hun publiserte et bilde av seg selv liggende i sengen, fullt påkledd, med en flekk av menstruasjonsblod mellom bena. Bildet ble brått fjernet fra Instagram, og utløste en opphetet debatt om moderne sensur.

Selv om Byström og Soda erfarer at det ofte er nakenhet som blir slått ned på, utfordrer også mindre eksplisitte bilder Instagrams retningslinjer.

#freethenipple. Boken fortsetter debatten rundt hvilke kropper som oppleves som støtende og hvilke som oppleves som trygge, i vår digitale tidsalder.  Foto: Arvida Byström

– Det kan være snakk om alt fra fullt påkledde kvinner, til såpeskum i håndflaten eller en person i hijab, forklarer Soda.

– Sistnevnte synes jeg rett og slett er sjokkerende. Bildet i boken som viser en kvinne i hijab, er et portrett av et menneske. Det er et godt bilde, men er blitt oppfattet som støtende og derfor fjernet. Det er interessant å se hva folk rapporterer inn til Instagram, for det sier mye om hvilke fordommer vi har mot hverandre.

Ikke anti-sensur

Fra en enkel idé om en billedsamling, utviklet bokprosjektet seg raskt til en samtale rundt kropp og feminisme, og da spesielt hvilke type kropper som blir sett på som støtende og ikke.

– Er nakenhet farlig? Spør Soda.

– Man får inntrykk av at Instagram vil prøve å holde internett trygt og beskytte ungdommen. Men internett er ikke «trygt», man kan finne alt man ønsker der. Vi mener at Instagram, basert på hva de velger å sensurere, heller er med på å holde oppe reglene rundt hvordan en kropp skal være.

De ønsker ikke å komme med noen konkrete svar på hvordan moderne sensurering bør fungere, men heller åpne opp for en diskusjon.

– Dette er ikke en bok om anti-sensur, men en bok som handler om hvorfor, hvordan og hva som skjer. Hvordan det former vår oppfattelse av oss selv og andre, forklarer Soda.

Dette er ikke en bok om anti-sensur, men en bok som handler om hvorfor, hvordan og hva som skjer

Molly Soda – internettkunstner

– Å ha tydelige retningslinjer, er ikke dumt i seg selv. Uten sensur ville nok Instagram ha vært kaotisk, kanskje overfylt av «dick picks» eller grovt, voldsrelatert innhold. Spørsmålet er hvordan man skal finne en måte å bestemme hva som er «trygt» og passende på. Normene i dag føles veldig trange.

Forbudt. «Vi vet at folk av og til har lyst til å dele kunstneriske eller kreative bilder som viser nakenhet, men vi tillater ikke nakenhet på Instagram. Dette omfatter bilder, videoer og innhold som viser seksuell omgang, kjønnsorganer og nærbilder av helt nakne rumpeballer», lyder Instagrams retningslinjer.  @aleia_  Foto: Aleia Murawski

God eksponering

– Eksponeringen man får som kunstner på Instagram er viktig og plattformen kan være ditt beste verktøy, sier Soda.

– Men om Instagram fjerner et innlegg eller sletter kontoen min, blir en viktig del av min stemme borte.

Hun smiler.

– Jeg har løst det med å ha én offentlig og én privat konto hvor kun venner og bekjente følger meg. Siden sjansen til å bli rapportert er mindre der, poster jeg så mange eksplisitte bilder som overhodet mulig.

På kritikken som boken reiser, svarer en talsperson fra Instagram til D2:

«Det er ikke alltid lett å finne den rette balansen mellom å la folk få uttrykke seg og samtidig opprettholde en behagelig opplevelse for vår globale og kulturelt mangfoldige fellesskap, men vi prøver vårt beste».

Kommentarer

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør