Norges ukjente eventyrer

Tekst
følg meg

Vil du få varsel hver gang Nils Anker publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo / Jotunheimen

Gammel mann, vond å vende. Odd Eliassen har vært på tur hele livet, og er visst kjent for å kunne gå uhorvelig lenge uten særlig mat eller søvn. Han er ikke mannen for de store nistepakker: – Jeg pleier bare å ha med meg noen dadler i lommen. Det lærte jeg av beduinene, forteller han.  

Han var først i Trollveggen, første nordmann på Mount Everest og førstemann gjennom Dronning Mauds Land i Antarktis. Møt Norges mest beskjedne mann, Odd Eliassen (72).

Det er meldt sterk kuling – hele 17 sekundmeter og tett snødriv i Jotunheimen. Snøscooteren som skulle frakte bagasje og mat til hyttene kjørte seg fast, beltebilen som transporterer mennesker inn til Eidsbugarden likeså – den så ikke neste løypekvist i snømyrkret, og sitter fast på tredje timen. Skredfaren er alarmerende. Det er naturligvis knapt en sjel ute på tur.

Sånne kjensgjerninger stopper ikke tømrermester og oldefar Odd Eliassen – Norges første på Mount Everest, og mannen karakterisert som «den siste eventyrer». Iført vindvotter kjøpt på loppemarked, slalåmbriller og utslitte staver som var med til Antarktis for 23 år siden, legger han taktfast innover i fjellheimen. Vi er litt utenfor kvistet løype, kart og kompass har han ikke tatt med seg i dag, men noen rygg kan knapt føles tryggere å ligge bak i høyfjellet. Eliassen kjenner området som sin egen baklomme. Nå rommer riktignok hans baklomme mer enn de fleste – Antarktis, Himalaya, Kaukasus, halve Afrika og annet eksotisk lommerusk, men i Jotunheimen har han altså hatt hytte – og bygget andres sådanne i flere tiår.

– Jeg har da begynt å rote oppi her også. Sånn vær som dette kan føles som å gå inni en melkeflaske!

Stemmen hans bærer greit i vinden som ennå er moderat. Mot Kvitevatn begynner det å friskne kraftig til. Eliassen ville egentlig at vi skulle gå opp på Uranostind, men har begrenset seg til tusling ved Langeskavlen.

Sjenanse og verdighet. – Jeg har aldri kunnet fordra pressekonferanser og sånt, liker meg best på bakerste benk, sier Odd Eliassen, som har finansiert mye av turene med sin virksomhet som tømrermester, snarere enn store sponsoravtaler. Det sies om ham at han har holdt ett foredrag i sitt liv – på morens aldershjem.  

Kommentarer

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.