Samisk kunst på verdens viktigste utstilling

Tekst
Foto

En lang rekke samiske kunstnere skriver nå historie: De har fått plass på Documenta.

Politisk. Blant de mange urfolkskunstnerne Documenta-direktør Adam Szymczyk har inkludert, er samiske Synnøve Persen. Interessen for de samiske tradisjonene er del av et forsøk på å lære alternative måter å tenke om samfunnet på i krisetiden den vestlige verden er inne i.  

En lang rekke samiske kunstnere skriver nå historie: De har fått plass på Documenta.

Høyt oppe i etasjene i Atens museum for samtidskunst henger et flagg i rødt, gult og blått. Tekstilarbeidet heter «Sámi Flag» og ble skapt av den samiske kunstneren Synnøve Persen i 1978. Like bortenfor henger et bilde hun laget året før, av fem vimpler, preget av den samme fargekombinasjonen, og store, nymalte monokromer: et rødt kvadrat på hver side, et smalere blått bilde i midten. Alle er del av Persens sameflaggprosjekt, og fargene hun har valgt, er sentrale i tradisjonell samisk formgivning.

Bildene er den norske kunstnerens bidrag til årets Documenta, gruppeutstillingen som vanligvis finner sted hvert femte år i Kassel. I år er den for første gang utvidet, til det symboltunge Aten, og her har Persen selskap av en rekke samiske kolleger. To av dem, Hans Ragnar Mathisen og Britta Marakatt-Labba, arbeidet hun sammen med i Samisk Kunstnergruppe, som hun var med på å grunnlegge på det lille stedet Masi i Finnmark i 1978. Flagget hun skapte samme år, kom i bruk i den politiske og kulturelle kampen hun var med på å utkjempe på denne tiden. Særlig på grunn av den langvarige striden om vannkraftutbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ble den kjent landet rundt. Også kollegene hennes er representert med verk som handler om samisk kultur og historie.

Heller ikke i disse verkene er den politiske tendensen til å ta feil av. På Atens kunstakademi viser Mathisen, med kunstnernavnet Keviselie, flere av arbeidene han har vært kjent for gjennom mange år: store, fargerike, tekstede kart. Kart og språk er fenomener som i likhet med flagg handler om makt og representasjon på en direkte måte. I de tegnede kartene sine har Mathisen erstattet stedsnavnene i landene samene holder til i – Norge, Sverige, Finland og Russland – med samiske navn han har samlet inn. Dermed problematiserer han også nasjonale grenser.

Marakatt-Labba bruker derimot broderinålen til å skape figurative bilder som forteller politiske historier om urbefolkningen i nordområdene. To av dem vises på en tredje av Atens tallrike Documenta-arenaer. Et mer enn 23 meter langt Marakatt-Labba-broderi skal dessuten forlate sin plass på Universitetet i Tromsø og reise til Kassel senere i sommer. I katalogen kaller Hanna Horsberg Hansen, som er ekspert på samisk kunst, de tre kunstnerne en «guide» til historien om samisk aktivisme.

Broderi. Britta Marakatt-Labbas to broderte verk om samisk historie dominerer en hvit vegg på Atens Benaki-museum: «Färden» (1986) til venstre, «Skallarna» (2017) til høyre.  

Kommentarer

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.