Emil Korsmos originale plansjer til salgs

Tekst

Vil du få varsel hver gang Benedicte Ramm publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Emil Korsmos plansjer fra 1930-tallet er blitt brukt i kampen mot ugress over hele verden. Nå er de hentet frem fra en låve i Øvre Eiker og lagt ut for salg.

Ugress. En av Emil Korsmos ugressplansjer fra 1930-tallet, som viser glattfaks og lodnefaks. Foto: Korsmos ugressplansjer (glattfaks og lodnefaks). Gjengitt med tillatelse fra NIBIO.

Emil Korsmos plansjer fra 1930-tallet er blitt brukt i kampen mot ugress over hele verden. Nå er de hentet frem fra en låve i Øvre Eiker og lagt ut for salg.

Skvallerkål, løvetann – selv et skarve gresstrå ser vakkert ut på Emil Korsmos detaljerte ugressplansjer fra 1930-tallet. Men for Korsmo (1863–1953) var ugress en fiende. Som statskonsulent i ugresspørsmål og senere professor ved Norges landbrukshøgskole ivret han for å spre kunnskap om de uønskede vekstene. For ugress ødela for et effektivt jordbruk. Han gjorde nitide beregninger av hva ugress kostet i form av avlingstap.

I Botanisk hage i Oslo dyrket han ugress, med jord og frø hentet fra hele landet. Korsmo, far til funkisarkitekten Arne, leverte alt fra frø til ferdig plante til kunstnere som tegnet detaljerte plansjer, til bruk for gartnere, agronomer og alle som jobbet med jord.

Fakta: Emil Korsmos ugressplansjer

Originale illustrasjoner fra 1930-tallet.

Emil Korsmo (1893–1953) laget plansjer over ugressarter, finansiert av Hydro, som ble brukt til utdannelse innen landbruksfag. 

De fleste er tegnet av Knut Torkildsen Quelprud.

Restlageret av plansjer ble reddet fra destruksjon for 28 år siden og lagt på en låve i Øvre Eiker. Nå kan de kjøpes i forbindelse med utstillingen «Ugress – venn eller fiende?» på Naturhistorisk museum i Oslo.

Bombet

Mellom 1934 og 1938 ble alle de 90 plansjene som var laget, gitt ut samlet, med forklaringer på mange språk. Hydro, som produserte kunstgjødsel, finansierte trykkingen. Under Annen verdenskrig ble trykkplatene ødelagt da trykkeriet i Leipzig ble bombet. Restopplaget ble liggende på et lager hos Hydro på Notodden.