Ligg deg til topps

Tekst

Nå er det inn å sove. Og nåde deg hvis du ikke klarer det.

Å sove er den nye prestisjen. Foto: Mauricio Alejo

Nå er det inn å sove. Og nåde deg hvis du ikke klarer det.

Da New York Times utropte søvn til årets livsstilstrend tidligere i år, gikk det opp for meg at min snart 15 år lange søvnforstyrrelse ikke er helt ulik en god, gammeldags spiseforstyrrelse. Tenk på det; mat og søvn, to primærbehov kroppen har laget effektive signalsystemer for. Man går og legger seg fordi man kjenner seg trøtt. Man spiser fordi man er sulten.

Så enkelt kunne det vært, om ikke menneskene hadde dette utrettelige behovet for å kontrollere naturen. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom de to. Mens mat alltid har vært gjenstand for en kollektiv kulturell besettelse, har søvnen forblitt en privat affære, skånet fra omgivelsenes innblanding. I alle fall frem til nå.

Følgende skrekkeksempel dukket nemlig opp i avisartikkelen i NY Times: Det amerikanske helsetjeneste-selskapet Aetna betaler angivelig sine ansatte opp til 500 dollar i året hvis de kan bevise at de har sovet minst syv timer per natt, i mer enn tyve dager i strekk. Vi snakker altså om ansatte som går hjem fra jobb for å søvnprestere.

Bli hjemme

Fra Thomas Edison og Leonardo da Vinci til Martha Stewart: Listen over genier og toppledere som stolt har proklamert at de knapt trenger søvn for å fungere er lang. Work hard, play hard har til nå vært etikken i næringslivet, opprettholdt av sjefer som sender ut epost midt på natten, bare for å sørge for at ingen mistenker dem for å gjøre noe så ubrukelig som å sove.