Krigen og kunsten

Tekst

Årets Documenta-utstilling undersøker historien – også sin egen.

To legender. Gerhard Richter, Tysklands mest feirede nålevende kunstner, malte dette portrettet av Arnold Bode, Documentas grunnlegger, på 1960-tallet. I sommer kan bildet studeres i Kassel, på en Documenta-utstilling som retter blikket også mot sin egen historie. Foto: Mathias Voelzke

Årets Documenta-utstilling undersøker historien – også sin egen.

Arenaen for Documentas hukommelse. Utstillingens historiske bevissthet. Slik omtaler årets katalog Neue Galerie. Den monumentale Kassel-museumsbygningen fra 1877 har vært i bruk som visningssted gjennom flere Documenta-utstillinger og er dermed også selv en bærer av utstillingens historie.

Det gigantiske kunstprosjektet som hvert femte år finner sted i den mellomstore, men heller anonyme byen midt i Tyskland, har gitt Kassel berømmelse som «Documenta-Stadt» – i en grad som gjorde at den lokale motstanden meldte seg da årets kurator, polakken Adam Szymczyk, annonserte at den 14. Documenta ville bli delt mellom Aten og Kassel, og at mønstringen i Hellas ville åpne først.

Nå er imidlertid også Kassel-utstillingen for lengst i gang, og den som fryktet et redusert prosjekt i Documentas hjemby, kan senke skuldrene: Som vanlig sprer utstillingen seg over hele Kassel, i større grad enn tidligere også til innvandrerområdene nord i byen.

Som vanlig sprer utstillingen seg over hele Kassel, i større grad enn tidligere også til innvandrerområdene nord i byen