Comeback. Innlands­poeten Eldar Vågan har gjort underverker for forståelsen av livet på Oppland.  

Profil. Arnulf «­Høgger’n» ­Paulsens profil har vært et sentralt element i Vazelina-­brandet siden oppstarten.  

– Det er mye «make believe» i rocken. Og sånn er det vi har tenkt med Vazelina hele veien også

Tekst

Vil du få varsel hver gang Audun Vinger publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Oslo/Hunndalen

Vazelina Bilopphøggers var elsket av publikum i over tyve år. Nå er det litteraturviterne og Øya-publikumets tur til å fordype seg i innlandspoeten Eldar Vågans tekster.

Brom brom. Det kommer en kar på motorsykkel. Når han ruller inn mot fortauet, parkerer doningen og drar seg ut av den svarte hjelmen i formiddagssolsteiken, åpenbarer et av norsk underholdningslivs mest ikoniske tryner seg. Eldar Vågan. Det er ikke bare navnet som er perfekt balansert. De plirende øynene og det skjeve smilet, holdt godt på plass av en ypperlig timet bart som hverken er ironisk eller gravalvorlig, den bare er der, sitter som et punktum i ansiktet hans. Til å være en musikerkjendis som var på sin kommersielle topp for noen tiår siden, bærer han fortsatt med seg en rimelig solid stjerneaura. Han går med vante skritt inn i Hornaas Musikk, midt i den minst gjestmilde delen av Storgata i Oslo, og fyller butikken og instrumentverkstedet med sin karakteristiske latter. Her har han vært før. Det henger strengeinstrumenter fra alle verdenshjørner rundt om i butikken. Vågan trives på sin side best med tøffe, halvakustiske gitarer av det tradisjonelle slaget, men er heller ikke ukjent med trekkspillavdelingen i andre etasje.

– Instrumenter har vært rundt meg alltid, jeg satt inne og spilte piano hele dagen. 70-tallet var en oppveksttid med mange nyutdannede unge lærere som var visesanghippier og hadde Lillebjørns gitarbok, sier han.

– Men vi skikkelig tøffe gutta ville jo ikke være sånn. Og det hjalp ikke bare å se ut som Ritchie Blackmore og gjengen, man skulle helst spille som dem også. Så det ble mye gitar inne på gutterommet.

Gitarhelt. Eldar Vågan i ­kontemplativ ­modus i verk­stedet på Hornaas Musikk i Oslo.  

Gutteromsøvingen ga fort resultater. Vazelina Bilopphøggers er rett og slett en av de største suksesshistoriene i norsk rock, eller hva man skal kalle det. De har solgt over en million plater og kassetter (minst), vært revy- og teaterstjerner, hatt tv-show, utgitt bøker og tegneserier, og vært fast innslag i mediene. De har gjort underverker for forståelsen av livet på innlandet i Oppland, men også vært gode ambassadører for rockens opprinnelige historie.