Nederst på den brede avenyen Prinzregentenstrasse, haster en av verdens mest ettertraktede arkitekter oppover trappene til et nazimonument som fyller hele kvartalet. Haus der Kunst var Hitlers første forsøk på å bruke arkitektur for å erobre verden.

Arkitekten på vei inn er nederlenderen Rem Koolhaas (63), en mann som har erobret verden med sin byggekunst. Han er i München for å diskutere hva lokalmyndighetene kan gjøre med monsterbygget.

Koolhaas har vunnet arkitektenes nobelpris, er fagets intellektuelle prins og en av sin generasjons mest innflytelsesrike byggmestere.

Koolhaas snakker velvillig om sitt mest ambisiøse prosjekt - hovedkvarteret til Kinas statsfjernsyn i Beijing - ett av regimets og det nye årtusenets omdiskuterte nye byggikoner. Den visjonære byggkunstneren forteller mer enn gjerne at han på oppdrag av den russiske stat skal forvandle 1170 rom i St. Petersburgs Hermitage-museum. Flere hundre tusen kvadratmeter med nye ideer.

Men Rem Koolhaas er umiddelbart ikke like innstilt på å snakke om planene for Norges mest sentrale ubebygde tomt, Vestbanen - hvor det skal bygges for flere milliarder kroner i årene som kommer. Det var hans sagnomsuste kontor OMA som vant den norske arkitektkonkurransen sommeren 2002 i hard kamp med noen av verdens fremste arkitekter. Når Koolhaas omsider kan snakke om Oslo, spør han undrende tilbake:

- Hva er reaksjonene i Norge? Er man skuffet?

Så svarer han på sitt eget spørsmål, like raskt som han besvarer sin avanserte mobiltelefon, som mottar meldinger fra hele verden.

- Nei, dette er jo faktisk ikke kjent i Norge, sier Koolhaas.

Det Rem Koolhaas refererer til, er at han har trukket seg ut av Vestbanen-prosjektet - for godt.

Prinsregenten. Rem Koolhaas opptreden på Vestbanen begynner og slutter med en ung arkitekt ved navn Joshua Prince-Ramus.

Koolhaas oppdaget den kortklipte, ambisiøse og talentfulle arkitekten Ramus på Harvard og ga ham sin første jobb i sitt arkitektkontor OMA i Rotterdam i 1996.

Samarbeidet ble svært viktig for dem begge: Her fikk Ramus i oppdrag å tegne det nye hovedkvarteret til filmstudioet Universal og den unge arkitekten jobbet til han stupte. Filmstudioet gikk i vasken etter fire års iherdig innsats, men den unge arkitekten ga seg ikke med det.

En dag i 1999 fikk han en telefon fra moren hjemme i Seattle. Hun hadde sett en annonse i lokalavisen om at arkitekter som ville konkurrere om det nye bibliotekbygget måtte møte opp personlig i hjembyen. Joshua Prince-Ramus fløy på dagen fra Nederland til Seattle og sørget for at OMA fikk delta i konkurransen om prestisjebygget til 156 millioner dollar.

Styret for biblioteket hadde i praksis bestemt seg i favør av en annen arkitekt, Steven Holl, da medlemmene i tolvte time ble fløyet til Europa for å oppleve en kavalkade av OMAs mest spektakulære prosjekter i Utrecht, Rotterdam, Lille og Bordeaux. De gjorde en dramatisk helomvending og stemte enstemmig på OMAs forslag. Joshua Prince-Ramus gjorde lynkarriere.

Biblioteket på 33.000 kvadratmeter ble hans første store bygg og OMAs største amerikanske oppdrag. Prosjektet fikk stor anerkjennelse og ble ett av OMAs signalbygg. Joshua fikk snart status som partner i selskapet.

Da biblioteket i Dallas sendte ut pressemeldingen som annonserte valget, var det superstjernen Rem Koolhaas som ble fremhevet.

- Mitt forhold til Rem er en kombinasjon av mentor, farsfigur og konkurrent, uten noen spesiell rekkefølge. Det finnes øyeblikk hvor han behandler meg som en far, eller som en mentor. Og det finnes andre øyeblikk hvor vi konkurrerer som et helvete, har Ramus uttalt til lokalavisen Seattle Post-Intelligencer. I 2001 ble han sjefen for OMAs nye New York-kontor. Før han visste ordet av det, var han i full gang med å finstudere en nedlagt togstasjon fra 1872 i Oslo.

Seier og bråk. 84 selskaper fra hele verden deltok i konkurransen da Statsbygg avholdt arkitektkonkurranse for Vestbaneområdet våren 2002.

22. juni annonserte daværende ordfører Per Ditlev-Simonsen at juryen han hans kåret det nederlandske arkitektkontoret OMA til vinner. Prosjektet til Foster + Partners i London ble utpekt som det rangerte prosjektet - i praksis andreplass.

Vinnerutkastet var et konseptuelt prosjekt for hele Vestbaneområdet, inkludert "kulturtomten" med Deichmanske og Stenersen-museet.

OMA og dets grunnlegger Rem Koolhaas var på alles lepper: I Aftenposten debatterte norske arkitekter "Rem Koolhaas vinnerutkast" og VG skrev om "superstjernen Rem Koolhaas omdiskuterte forslag". I pressemeldingene fra Statsbygg tok Rem Koolhaas CV og tidligere bravader nesten like stor plass som all annen informasjon. Representanten fra OMA som opptrådte i alle offentlige sammenhenger var Joshua Prince-Ramus.

På papiret så alt bra ut. Planen var å skape Oslos mest spektakulære kulturbygg med bibliotek og kunstmuseum, en levende bydel med boliger og kontorer, butikker og kinoer.

Virkeligheten var litt annerledes. Kort tid etter at konkurransen, oppsto det en heftig offentlig debatt om vinnerprosjektet til OMA - som samarbeidet med det norske arkitektkontoret Space Group.

Det ble starten på den store høyhusdebatten: Forslaget om et bygg like høyt som Rådhustårnene satte sinnene i kok. Noen mente bebyggelsen rundt Vestbanen virket østblokkaktig og totalitær. Politikerne engasjerte seg. Statsbygg svarte med kraftige endringer: Det utskjelte høyhuset ble krympet til en femtedel og kontorarealene halvert til fordel for kulturbygget. Totalarealet ble redusert og kultur og boliger fikk bedre plass. Riksantikvaren kom også med innsigelser som påvirket planene. Senere kom det enda flere endringer.

Ledende norske arkitekter kritiserte at prosjektet ble endret til det ugjenkjennelige. De mente mengden endringer var svært uvanlig. Andre arkitekter startet underskriftskampanje mot hele prosjektet og krevde ny konkurranse for Vestbanen. Alt gikk ikke helt som planlagt på andre siden av Atlanteren heller.

Merkevaren Rem. OMAs New York-kontor opptrådte stadig mer uavhengig av hovedkvarteret i Rotterdam for hver dag som gikk. Joshua Prince-Ramus la ikke skjul på at samarbeidet med Rem Koolhaas var problematisk og at hans stjernestatus ofte kom i veien for hva kontoret hans holdt på med. Joshua Prince-Ramus hadde prosjektansvar for Seattle-biblioteket, ble Rem Koolhaas den store attraksjonen da OMA vant konkurransen om Seattle-biblioteket.

Da Joshua Prince-Ramus skulle presentere ett av OMAs nye prosjekter på et podium i Dallas, tok han et dårlig skjult oppgjør med fenomenet stjernearkitekter, de som ble dyrket på linje med film- og popidoler og skaffet seg prestisjeoppdrag over hele verden - populært kalt "starchitects". Rem Koolhaas var kanskje den fremste eksponenten for tendensen.

- Arkitektur er ikke skapt av individer. Genistreken er en myte. Arkitektur er laget av et team dedikerte mennesker som jobber sammen. Suksess har faktisk oftere sammenheng med dum besluttsomhet enn med geni, sa Prince-Ramus. Noen tolket det som et oppgjør med sjefen.

Et helt hverdagslig møte i OMA våren 2006, som egentlig bare skulle vare en halvtime, varte flere timer og munnet ut i en tre dager lang debatt - og full splittelse. Joshua Prince-Ramus sier i dag at det kom helt uventet og at alle var lei seg, men at splittelsen var en nødvendighet.

Ramus hadde allerede kalt seg selv prins da han giftet seg og tok konas etternavn som mellomnavn. Idet han opprettet sitt eget arkitektkontor, ble han også konge på et blunk. Han tok med seg samtlige 35 ansatte i New York-kontoret over i sin nye virksomhet, arkitektkontoret REX. Med på flyttelasset var også Vestbanen-prosjektet.

Et annerledes arveoppgjør. Oslo kommune har holdt særdeles lav profil rundt Rem Koolhaas avgang og byttet av arkitektkontor. For lederen i Vestbaneprosjektet Espen Dag Rydland som sitter i et kontor i tredje etasje bak Rådhuset, er det fremdeles "business as usual". Ifølge Rydland har OMA og REX inngått en avtale om at Joshua Prince-Ramus kan få overta Vestbanen fordi han har hatt hovedansvaret hele tiden, mens Rem Koolhaas har vært ansiktet utad. Dermed er det REX og ikke OMA som nå skal krediteres for resultatet.

- OMA arkitekter i Nederland fisjonerte. Den partneren i OMA som hadde hatt ansvaret for Vestbaneprosjektet etablerte et selskap i USA som heter REX arkitekter og tok med seg Vestbaneprosjektet som en del av porteføljen. Det var bra for oss, for da sikrer vi kontinuiteten, sier Rydland.

- Nå er det er bare REX vi forholder oss til, utdyper kollegaen, prosjektkoordinator Per Martin Fosmark.

Hvorvidt Oslos kommunes arveoppgjør er helt etter boka, er en annen sak.

Dersom vinneren trekker seg, er det vanlig praksis i arkitektverdenen å gå til den rangerte kandidaten. Dette var også forutsetningen i Statsbyggs konkurranseprogram. Men for Oslo kommune har det ikke vært aktuelt å kontakte andre finalister.

- Hvorfor skulle vi det? Det er ikke sånn at arkitekten ikke lenger er der. Arkitekten er der fullt og helt. Det er den arkitekten som har hatt hånden på dette siden første dag, sier Rydland.

- Det er ikke et firma som har vunnet. Det er konseptet som har vunnet. Nå er det REX som eier konseptet, som vant arkitektkonkurransen og da er det de vil forholder oss til, sier Rydland.

- Ulovlig direkteanskaffelse. Sekretariatsleder Anneline Vingsgård i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har et annet syn. Dersom vinneren av en arkitektkonkurranse trekker seg, er det ulovlig å gi oppdraget til et annet arkitektkontor som ikke har deltatt i konkurransen, mener Vingsgård. Det hjelper ikke at det nye kontoret drives av en avhopper fra det kontoret som vant konkurransen.

- Dersom vinneren trekker seg fra kontrakten, må du gå enten til nummer to, eller lyse ut arkitektkonkurransen på nytt. Du kan ikke bare å fordele oppdraget til en annen. Det er å anse som ulovlig direkteanskaffelse, sier Vingsgård.

- Er det en formildende omstendighet at det nye kontoret eies av en avhopper fra konkurransevinneren som har startet sin egen business?

- Et annet selskap men samme person kan ikke umiddelbart sies å være en formildende omstendighet. Hvis du har tildelt én kontrakt til én juridisk person og du i neste omgang tildeler samme kontrakt til en annen juridisk person er det en ulovlig direkteanskaffelse. Om den personen som sitter i selskapet egentlig jobbet i det forrige selskapet før, har lite å si, sier Vingsgård.

Hun legger til at KOFA ikke er et rådgivningsorgan, men et klageorgan. Derfor vil Vingsgård bare uttale seg på generell basis. At den rangerte kandidaten måtte kontaktes, fremgår også av Oslo kommunes egen kjøpskontrakt.

På telefon fra New York sier Joshua Prince-Ramus at han er eier REX og at Vestbanen vil bli kreditert som et rent REX-prosjekt.

- Jeg er nervøs for at det vil høres ut som om enheten som gjorde prosjektet og vant konkurransen, plutselig ikke gjør det lenger. Det er ikke tilfelle, sier Joshua Prince-Ramus. I hans øyne er det samme selskap som vant konkurransen, som nå gjør Vestbaneprosjektet.

- Det er samme juridiske enhet og det er eid av samme person, sier han.

- Men det er jo ikke samme selskap som står bak Vestbaneprosjektet?

- Jo, det er det. For selskapet eier ikke ting. Det er mennesker som eier ting og et selskap er laget av en gruppe mennesker. Jeg er en av dem. Vi ble enige om hvordan eierskapet til arbeidet skulle bli delt. Det skjer i business hele tiden, sier han.

- Enheten jeg nå eier, er rent juridisk samme selskap som OMA eide. Vi forandrer bare navnet i kontraktene, sier Prince-Ramus. Han føler ikke han har overtatt prosjektet.

- Jeg eide prosjektet, eier fortsatt selskapet og driver prosjektet fremdeles, sier han.

Da kommunen kjøpte "kulturtomten" på Vestbanen av Statsbygg for 150 millioner kroner, sto det svart på hvitt i kontrakten at Oslo kommune skal forhandle om oppdraget med det rangerte bidraget i arkitektkonkurransen - i praksis den som kom på andreplass - dersom forhandlingene med OMA ikke fører frem.

Hemmelige avtaler og honorarer. Kultur- og idrettsetaten i Oslo kommune, som ledes av Gro Balas, har hemmeligstemplet samtlige dokumenter som vedrører kontrakten med Rex. Dermed er samtlige vilkår og beløp i den ulovlige avtalen unntatt offentlighet. Dette til tross for at Vestbaneprosjektet er ett av mest ambisiøse og kostbare offentlige nyere byggeprosjektene i Norge med startpris på 1,2 milliarder kroner. All informasjon om lønnsbetingelsene til arkitektkontoret Rex og Joshua Prince-Ramus blir isteden forbeholdt et fåtall personer som har hatt befatning med saken i Oslo kommune. Så langt har Rex inngått avtale om å utarbeide en mulighetsstudie for politikerne, som har tatt over tre måneder, ifølge Rydland.

På spørsmål om hvor mye kommunen betaler for studien, er Rydland svært ordknapp:

- Det er en økonomisk avtale mellom kommunen og Rex som er unntatt offentlighet av hensyn til REX. Så det kan jeg ikke si noe om, sier prosjektlederen.

Etter splittelsen mellom OMA har det vært flere diskusjoner om hvem som skal krediteres for prosjektene hvor Joshua Prince-Ramus har vært aktiv. Joshua Prince-Ramus synes det er mye lettere å drive arkitektkontor uten stjernestatusen til Rem Koolhaas.

- En av årsakene til at vi gikk fra hverandre, er at vi alltid havnet i underlige situasjoner da vi forhandlet om nye jobber. Hvis kunden ikke ville ha Rem, var de engstelige for å ende opp med ham. Hvis kunden ønsket Rem, visste de ikke om de ville få ham, sier Joshua Prince-Ramus idag.

Flere av byggherrene har ikke akseptert at OMA blir til REX uten videre, slik Oslo kommune velvillig har godtatt.

Talsmenn for andre OMA-prosjekter som har havnet hos Joshua Prince-Ramus, har vært raskt ute med å fremheve at prosjektene er genuine OMA-prosjekter, ifølge New York Times. Og de har fått beholde OMA-navnet på prosjektene sine - noe de har krevd. Etter splittelsen mellom OMA og REX, ordla lederen for Dallas Center of Performing Arts - Bill Lively - seg slik:

- Vi skal ha et Koolhaas-OMA-bygg.

- Josh har spilt en viktig rolle i prosjektet og vi er glade for at bygget ble tegnet da de fortsatt var partnere.

Rem Koolhaas har i samme avis uttalt at Joshua Ramus ønsket å være den eneste som ble kreditert for prosjektene fordi han var den eneste opphavsmannen bak verket: Koolhaas ville avklare spørsmålet for å unngå uklarheter rundt "hva som er Joshua Prince-Ramus verk og hva som er OMAs verk".

På pressemeldingen fra REX om at selskapet skal designe Vestbaneprosjektet, står ikke OMA lenger nevnt med et ord. Det står ikke engang at det var OMA som vant konkurransen.

Vurderer å klage. Arkitekt Ole Wiig har orkesterplass til Vestbanen fra kontoret sitt på hjørnet av Rådhusplassen. Det norske arkitektkontoret Narud Stokke Wiig deltok i konkurransen om Vestbanen sammen med det britiske arkitektbyrået Foster + Partners. Forslaget deres ble fremhevet som det såkalte, rangerte bidraget.

- Jeg ser gjerne at KOFA vurderer saken i forbindelse med Oslo kommunes skifte av arkitektkontor, sier Wiig. Den daglige lederen som også er tidligere leder i Norske Arkitekters Landsforbund, sier han er opptatt av at arkitektkonkurranser og den senere oppfølgingen skal gjennomføres på riktig måte. Han er svært overrasket over at Rem Koolhaas har trukket seg og at oppdraget har gått til et nyetablert arkitektkontor som ikke deltok i konkurransen. Han legger ikke skjul på at Vestbaneprosjektet er viktig.

- Man går inn i arkitektkonkurranser med ett mål: Det er å vinne. I dette tilfellet dreier det seg om ett av de mest prestisjefylte prosjektene i Norge. Klart dette er en spennende jobb, sier Wiig. Han skal umiddelbart ta kontakt med Foster + Partners for å diskutere om de sammen skal gå videre med saken. Wiig har fått tidligere fått medhold i KOFA på et prosjekt i Kongsvinger kommune.

Den flygende hollender. Under alle hakekorsene i den storslagne, marmorbelagte salen i Haus der Kunst, får Rem Koolhaas mange beundrende blikk fra de forbipasserende. I bokhandelen bak ham selges kultbøkene hans, blader og tidsskrifter om hans tankegods og spektakulære byggverk rundt hele kloden. Arkitekten ber om en kort tenkepause før han på forespørsel fra D2 kan begynne å snakke om hvorfor han har trukket seg fra Vestbane-prosjektet.

- Jeg må bare rekonstruere hvorfor, sier han. Koolhaas mener den norske oppdragsgiveren var for lite tilpasningsdyktig.

- Det var en svært vanskelig situasjon. Mange av rammene var fastlagt og man holdt fast på dem, selv om situasjonen forandret seg. De ba oss om å fortsette å følge de samme parametrene, selv om mye ble annerledes underveis. Det var et veldig bra prosjekt og det hadde vært mye bedre om de hadde gått med på å forandre noen av rammene, sier Koolhaas.

- Synes du prosessen ble slitsom med tanke på de endrede rammene, kravene fra norske myndigheter, politikere.

- Ja. Det ble et veldig politisk prosjekt. Og det var på mange måter ganske synd, sier Rem Koolhaas.

Arkitekten vil i dag ikke lenger vedkjenne seg Vestbane-prosjektet. Han sier det var Joshua Prince-Ramus prosjekt og at Vestbanen ikke er ett av hans signaturprosjekter.

- Derfor var det mer fornuftig og rimelig at han fortsatte med det, fortsetter Koolhaas.

- På grunn av mitt begrensede engasjement, følte jeg at jeg burde trekke meg ut, snarere enn å tilegne meg prosjektet.

- Var det fordi du ble sliten av hele prosessen?

- Årsaken er ganske enkelt at prosjektet tok så lang tid og at situasjonen i begynnelsen var nokså lik situasjonen på slutten. Det var grunnen.

Ikke helt på skinner. 12. desember i år skal Oslo kommune vedta å gi ytterligere 600 millioner til Vestbaneprosjektet, som da vil få en totalramme på 1,210 milliarder kroner. Hva som blir den endelige regningen er ikke kjent.

- Det er kostbart å bygge på Vestbanen. Det skal jo være et signalbygg som byen er stolt av. Det skal kanskje stå der i mange hundre år. Vi kommer ikke til å til bygge på billigste måte, sier Rydland.

Fortsatt er litt under halvparten av det nye kulturhuset ledig. Ingen vet hvem som skal inn der. Politikerne vurderer for tiden ulike alternativer. Når de bestemmer seg, kan Oslo kommune forhandle om designkontrakten med arkitektene.

Målet er å komme i gang med bygging i 2009 med mulig åpning i 2013. Men så spørs det hvem som blir arkitektene. Og om det eventuelt må avholdes en ny arkitektkonkurranse.

Flere artikler