En vannlekkasje truer i Bjørvika i Oslo. Når høststormene hamrer mot de heldekkende glassfasadene på PwC-bygget, trenger regnvannet lenger og lenger inn i fugene. På innsiden sitter markedsdirektør Thor E. Thoeneie i Oslo S Utvikling.

- Vi vil gjerne montere utvendige tetningslister, men arkitektene er motvillige. De frykter at det visuelle inntrykket av glassflaten blir forringet.

- Design foran funksjon?

- Det er alltid en avveining. Enkelte stjernearkitekter hevder jo at all god arkitektur lekker.

Elefant i glasshus. De hadde vært så fordømt flinke. Fjorden var ren, transporten kollektiv, friområdene tallrike. Materialene var miljøvennlige og fjernvarmeanlegg på trappene. Kort sagt et mønsterprosjekt.

Likevel har prosjektledelsen i Oslo S Utvikling bygget seg et omdømmeproblem. Miljøforkjempere, arkitekter og bransjeorganisasjoner har kritisert glassbygget i bydelen som skulle bli «Norges miljøfyrtårn». Informerte kilder sier til D2 at PwC-bygget sluker opptil tre ganger mer strøm enn målsetningen.

- De tar feil, sier prosjektdirektør Øystein Ylvisåker i Oslo S Utvikling.

- Så hva ligger energiforbruket på?

- Vi har ikke faktiske tall før etter flere års drift.

- Men bygget har vært brukt i to år?

- Vi trenger tre-fire år til. Minst. For å kunne gi korrekte tall.

Markedsdirektør Thor E. Thoeneie ser ut gjennom de spektakulære panoramavinduene. Utenfor kler byggekranene hovedstaden i glass.

- Vi har fått ufortjent mye kritikk. Hvis PwC-bygget er en miljøversting, er det mange prosjekter som fortjener merkelappen.

Glassperler. 40 prosent av Norges energiforbruk skjer i bygninger. Det er mer enn alle landets bilturer, flyreiser og fergeturer tilsammen. Men der private huseiere vokter strømmåleren som hauker, råder tilsynelatende likegyldigheten på arbeidsplassen. Tolv år etter at myndighetene vedtok at energibruken i norske bygg skulle reduseres med 20 prosent, har markedsmekanismene ført til det stikk motsatte. Energiforbruket i nye kontorbygg ligger i snitt godt over 300 kilowattimer per kvadrat - en økning på 40 prosent på ti år.

- Den voldsomme økningen i energibruken bekymrer oss sterkt, sier seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova, et statsforetak som skal fremme miljøvennlig energiforbruk.

Syndebukken er glass. KPMG-bygget, Campus BI og Postgirobygget utløste en bølge av glassklare landemerker i Oslo. På Tyholt i Trondheim lyser Telenors lokaler opp omgivelsene. I Bergens høyeste kontorbygg sitter skattemyndighetene på utstilling. Og flere signalbygg er varslet. Dette til tross for at glass fungerer enda dårligere her i nord enn andre steder fordi solen står så lavt at varmen stråler rett inn i byggene. Heldekkende glassflater isolerer fem ganger dårligere enn tradisjonelle vegger med standard vinduer, og på solskinnsdager kreves tre ganger mer energi til nedkjøling - på grunn av drivhuseffekten.

- Vi kan ikke holde på sånn lenger. Reise dårlige kontorbygg som bruker utrolig mye energi, sier seniorforsker Tor Helge Dokka i SINTEF Byggforsk.

Nå innføres nye forskrifter som setter et tak på 165 kwh tilført energi per kvadratmeter i året. Retningslinjene betyr at mange av de monumentale kontorbyggene som er poppet opp de siste årene, aldri ville fått se dagens lys. Glassbyggene som allerede er reist volder nok problemer som det er.

Pyramidens forbannelse. Er det et pervertert gartneri? Et rituelt gravsted? Et funklende minnesmerke for turbokapitalismen? Utenfor regntunge Bergen kneiser fire monumentale glasskuber toppet av tre pyramider, også de i glass. Administrerende direktør Ole Gams Steine ønsker velkommen til oljesystemleverandør Framo Engineering :

- Trivsel, utsyn, natur! Mine ansatte skal vite om det regner eller snør.

Problemet er solen. Den første sommeren etter innflytting klatret temperaturen i deler av kontorlokalene til over 30 grader.

- Helt forferdelig, mumler direktøren.

Stikk i strid med glassleverandørens garantier hadde fasadene skapt en drivhuseffekt hvor kontorlokalene ble langt varmere enn vestlandssommeren utenfor. Nødløsningen ble å kle alle vertikale fasader med automatisk styrt solavskjerming for å gjøre temperaturen levelig.

Så får det heller være at man ikke lenger ser det monumentale glasset utenfra på soldager.

Inneklimakrise. - Folk føler at det faller isbiter nedover ryggen, sier hovedtillitsvalgt Dines Boertmann i Danmarks radio.

Høsten 2006 åpnet Danmarks Radio glassdørene til sitt nye hovedkvarter på Amager i København. Kritikken mot overskridelser, nedskjæringer og mannefall i toppledelsen stilnet øyeblikkelig: For fem milliarder danske kroner får man spektakulære kontorlokaler.

Så kom solen. Siden har de ansatte i DR Byen svettet som tomater i drivhus. Årsaken er den mange hundre kvadratmeter store glassfasaden, et arkitektonisk påfunn som lar solen flomme uhindret inn over det åpne kontorlandskapet innenfor. På skyfrie sommerdager klatrer innetemperaturen opp mot 30 røde. Men vinteren er verre. Flere hundre margfrosne medarbeidere møter kulden under stabler av innkjøpte fleecetepper. På uværsdager pipler regnvannet inn gjennom glassfasadene. Gjenskinnet fra lav novembersol gjør dataskjermene uleselige, og når kald luft kjøler ned glassfasaden faller iskalde luftstrømmer ned over hjelpeløse medarbeiderne. Da blir presenninger, parasoller, vifter og varmekanoner fåfengt.

Da nyhetsbrevet «DRåben» ba meteorolog Søren Jacobsen om et innendørs værvarsel for DR Byen, meldte han følgende:

- Det er meget vanskelig å holde de loddrette luftstrømmene i ro i et lokale som dette. Personlig tror jeg ikke det vil kunne la seg gjøre å skape et stabilt klima her inne.

Først da ansatte krevde full evakuering av milliardbygget, bøyde arkitekten av. Nå brukes det 50 millioner lisenskroner på lokale klimatiltak. Den ytre solavskjermingen vil forandre fasaden til det ugjenkjennelige.

- Alt må bygges om. Dette er rykk tilbake til start, sukker tillitsvalgt Boertmann:

- Og det verste av alt er at ingen vet om det kommer til å fungere.

I mellomtiden har glasshusene skutt til værs i Norge.

Bankkrisen. Et gisp gikk gjennom Trondheim da Fokus Bank åpnet sitt nye hovedkvarter høsten 2007. En moderne glassfasade føyde ærbødig sammen to verneverdige bygårder. Lovprisningene haglet over den arkitektoniske genistreken som «reflekterte fortiden og speilet fremtiden». Så banket Kong Vinter på trelagsglasset.

- Fingrene var kalde som is, føttene numne og oppover leggene gikk det en kald trekk, hutrer seniorrådgiver Inger Lise Selnes.

I banklokalene var begrepet «kaldras» snart et like hyppig tema som rentebaner og utlånsportefølje. Markedets mest avanserte vindusflater viste seg for spinkle til å holde minusgradene unna. Nedkjølt luft falt ned langs vindusflatene, nådde gulvet og krøp iskaldt innover lokalene.

- Glassbygg har visst en tendens til å leve sitt eget liv, forklarer viseadministrerende bankdirektør Jan-Frode Janson.

Løsningen ble å sprengfyre radiatorene under alle vinduer. Varmluften demmet opp for kaldraset, men sendte samtidig en hetebølge innover i lokalet. Folk ble forkjølet. Nye kilowattimer måtte brukes på å transportere vekk overskuddsvarme og temperere ny friskluft.

- I beregningene er dette bygget selvforsynt med varme året rundt. I virkeligheten bruker vi masse energi på å varme opp og kjøle ned den samme luften i flere omganger for å gjøre innetemperaturen levelig.

Nå har banken funnet en rimeligere utvei: Radiatorene er justert ned og varmetepper på 200 watt er plassert under kontorstolen til utsatte medarbeidere. Godt tempererte klimaflyktninger smiler atter bak glassfasadene.

Mørke midt på dagen. De siste par årene har italienske produsenter av kjølesystemer klødd seg i hodet over eksportboomen til iskalde Norge.

- Problemet er at massive glassfasader bygges mot sør. Ideen er selvfølgelig å ta inn mest mulig sollys i et kaldt klima, men den lave solgangen gir enorm direkte varmeinnstråling som gir ekstreme utfordringer for klimaanlegget. Vi har ennå ikke klart å få dokumentert at et eneste av de nye, glassbyggene har et tilfredsstillende inneklima, sier seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad hos Enova:

- Mange nye kontorbygg bruker nå mer energi om sommeren enn om vinteren.

Glassfasadene gjør det også vanskelig å beregne energiforbruket. Resultatet er at faktisk energiforbruk gjerne ender 50 til 100 prosent over beregnet. De glupske glassbyggene har fått miljøpsykolog Oddvar Skjævesland til å trekke parallellen til en annen bransje med høyt energiforbruk og brå klimavekkelse.

- Dieseltørste suv-er var ekstremt populære biler. Så skjøt drivstoffprisen og klimabevisstheten i været. Nå stuper de samme bilene i verdi og anseelse mens alle vil ha energigjerrige hybrider i stedet.

Skjævesland peker også på en annen utfordring: solskinn. På oppdrag for diverse byggherrer har miljøpsykologen sett kontorrotter barrikadere seg bak pappesker, strandparasoller og gråpapir i et forsøk på å skjerme dataskjermen for solreflekser. Til slutt går rullegardinen helt ned:

- Glassbygg er populære fordi vi dyrker lysets estetikk. Ironien er at enkelte må sette inn så mange solavskjermingstiltak at lokalene oppleves som mørkere enn tradisjonelle kontorer.

Absurd arkitektur. - Problemet med dagens utbyggere er at de ikke stoler på egen bedømmelsesevne. Av frykt for å fremstå som reaksjonære fjols som ikke verdsetter sann genialitet, lar de arkitekten bølle dem til å akseptere dysfunksjonelle, rådyre og noen ganger direkte stygge bygg, brummer John Silber.

Den tidligere presidenten ved Boston University utkom nylig med boken «Architecure of the absurd - How 'genius' disfigured a practical art». Et ramsalt oppgjør med en samtid han mener har opphøyd arkitekter til ikoner og bygningene deres til kunst.

- Premisset er helt feil. Vi mennesker lever ikke livene våre i en bok, i en skulptur eller i et maleri. Vi lever i bygninger, som følgelig må tilfredsstille visse praktiske behov. De burde stå oppreist, holde elementene ute og være kostnadseffektive. Dessverre er disse egenskapene havnet langt bak stjernearkitektens behov for å realisere en kunstnerisk visjon.

Ifølge Silber skyldes signalbyggenes popularitet at de stort sett beskues fra utsiden. Dermed vet de færreste at når vinden rusker i Bostons berømte Hancock Building, så løper vaktmesterne gjennom etasjene for å avverge at glassplater deiser i fortauet utenfor. Enda færre tar notis av at varmerefleksjonen fra fasaden i Frank Gehry-tegnede Walt Disney Concert Hall i Los Angeles er så intens at innetemperaturen hos naboer stiger med opptil 15 grader og at dekkene smelter på tilfeldig parkerte biler. Eller at prestisjeuniversitetet MIT har saksøkt den samme Gehry for å ha tegnet et vitenskapssenter som i tillegg til å koste 200 millioner dollar mer enn budsjettert, lekker som en sil, gjør de ansatte svimle, angripes av muggsopp og er vanskelig å evakuere.

Silbers favorittfiende er nettopp Gehry, opphavet til begrepet «starchitect». Gehry er blitt hyllet siden hans bølgende, metalliske Guggenheim-museum løftet spanske Bilbao fra økonomisk ruin til blomstrende turistmagnet. Siden har verdens byer og byggherrer kappes om arkitektoniske åpenbaringer - til John Silbers grenseløse irritasjon.

- Altfor mange arkitekter ser på seg selv som kunstnere. Det gir dem frihet til å si til helvete med klientene, med klimaet og med fornuften. Gudene må vite hvor store miljøødeleggelser og hvor mange milliarder dollar disse feiltrinnene har kostet.

Når fremtredende kritikere som Nicolai Ouroussouf i New York Times likevel leverer kraftfulle forsvar for stjernearkitekter som Gehry, er det fordi de minnes de dørgende kjedelige bygningene verden var belemret med tidligere. Kronargumentet er at utagerende arkitektur i det minste tilfører omgivelsene dynamikk og spenning.

- Pornofilmer er også dynamiske og spennende, kontrer John Silber:

- Men bør vi lage flere pornofilmer av den grunn? Personlig synes jeg det er søppel.

Epler og sparepærer. Da Oslo bystyre vedtok Bjørvika-utbyggingen, skulle Norges største byregulering siden middelalderen skje etter «økologiske prinsipper», bli et «miljøfyrtårn» og et «europeisk utstillingsvindu». Så overlot politikerne utbyggingen til markedet. Oslo S Utvikling svarte med å bygge tolv etasjer kledd i heldekkende glass.

Likevel insisterer prosjektdirektør Øystein O. Ylvisåker:

- Til å være et glassbygg er PwC-bygget et godt energibygg.

I mellomtiden krangler byggenæring og myndigheter om hvordan strømregningen skal leses. Statlige Enova måler energiforbruk i kilowattimer per kvadratmeter, og konkluderer med enorm økning.

Byggebransjen mener denne målemetoden er en logisk kortslutning:

- Å sammenligne energiforbruket i et skolebygg som brukes 40 timer i uka med konsulentkontorer hvor de ansatte jobber døgnet rundt blir som å sammenligne epler og pærer, hevder Ylvisåker.

- Hvis nye kontorbygg har høyere strømbruk per kvadratmeter er det sannsynligvis fordi de ansatte sitter etettere enn før og bruker bygget i flere timer i døgnet.

I et forsøk på å komme til orde mot energikritikken har han trykket opp en kulørt informasjonsbrosjyre med tittel «PwC-bygget - Fakta om energi.» Ylvisåker leser:

- Vinduene har høy isolasjonsevne og reflekterer vekk mye av sollyset. Ventilasjonen er behovsstyrt og luften gjenvinnes til oppvarming. Belysningen reguleres av bevegelsessensorer og utenom arbeidstiden senkes innetemperaturen. Dessuten vil hele Bjørvika om noen år forsynes med varme hentet fra fjorden.

- Men ødsles ikke hele denne miljøgevinsten bort ved å kle bygget i glass?

- Som utbyggere ønsker vi alltid å bygge miljøriktig, men leietagerne er ikke alltid interessert i å være med å ta investeringen.

Nedover for glass. Presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund, Kjersti Nerseth, mener byggebransjen kan for lite om å bygge i glass.

- Jeg sier som en arkitektkollega, at ideelt sett så burde ikke bygninger hatt vinduer i det hele tatt. Men arkitekter må tilfredsstille ulike ønsker. Byggene skal jo også oppleves og brukes av folk. Vi må tross alt tegne hus som noen vil bestille, sier arkitektpresidenten.

- Likevel må vi i Norge forene miljø og arkitektur i langt større grad. Hele byggebransjen trenger skolering. Ikke bare arkitektene. Vi må heie frem de gode prosjektene.

Nå hentes derfor gapestokken frem. På nyåret innføres energimerking. Bokstavkarakterer fra A (best) til G (verst) skal henge godt synlig ved inngangspartiet på alle bygninger. Arkitektforbundet har en egen avdeling som skolerer arkitekter og resten av byggebransjen i miljøvennlig byggeskikk. EU-parlamentet jobber med direktiver som krever at alle nye hus blir selvforsynt med energi fra 2019.

- Alt tilsier at det vil gå nedover med bruken av glassfasader, sier Nerseth.

Det kan arkitekt Odd Klev i A-lab, som står bak PwC-bygget, bekrefte.

-Vi bruker mindre glass nå på grunn av de nye miljøkravene.

Han tror ikke de mange nye kontorbyggene kunne sett ut som de gjør om de nye energistandardene hadde vært i effekt tidligere.

-Men vi venter med spenning på bedre glass med bedre termiske egenskaper. Glass er vakkert, og visker ut det visuelle skillet mellom ute og inne, sier Klev.

Glassmestere. Fra gaten ser det ut som en kunstinstallasjon. På innsiden blir man stående og måpe. Klint inn mellom to bygårder i Oslo sentrum ligger Smykkeskrinet. Endeveggene i Utdanningsforbundets nye konferansesenter består av to massive glassflater i fire etasjers høyde, kilt inn mellom nabobyggenes sidevegger. Bak glassveggene svever en mindre glasskube som gir 300 konferansedeltagere fri utsikt til et fascinerende virvar av bakgårder og fasader. Mest oppsiktsvekkende er likevel løsningene man ikke ser. I Smykkeskrinet er glassfasader, ventilasjon og energibrønner samkjørt for å minimere energibruken. I første omgang er målet å krype under 80 kilowattimer per kvadratmeter - sensasjonelt lavt for et konferansebygg og en fjerdedel av normalen for nyere kontorbygg. Energibesparelsene gjør at investeringene vil tjenes inn på fem år

- Plassert riktig er glassfasader en kjempesuksess. Plassert feil ender de som fiasko, sier Cathrine Vigander i Element Arkitekter.

- Det har vært bygget ufattelig mye dårlig glassarkitektur gjennom denne boomen. Samtidig er det faktisk overkommelig å oppnå energiklasse A. Kunnskapen og materialene finnes. Ved å lykkes med Smykkeskrinet håper vi å dra andre med oss.

Utfallet er likevel uvisst. Da Vigander tidligere i høst deltok på Norges største miljøkonferanse, var 600 fagfolk fra alle næringer til stede i salen.

- Jeg var den eneste arkitekten.

For ordens skyld: Denne artikkelen ble skrevet i det nyreiste glassbygget Akerselva Atrium, som ble innviet i påsken.

Hold deg oppdatert på D2: Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Flere artikler