Martin Parr omtaler fotobøker ved det kvinnelige pronomen, som en admiral om sine skip. Den over gjennomsnitt lidenskapelige samleren og fotografen folder de lange fingrene over fuglebrystet og synker nesten gjennom tweedsofaen, et tilfreds smil på de tynne leppene. På monotont overklassebritisk forteller han om jakten på det ene han følte han manglet i livet: Den brasilianske gatefotografen Sergio Larrains fotokatalog «The Rectangle in the Hand» fra 1958.

Av de 240 bøkene som Parr valgte til sitt utvalg av etterkrigstidens beste fotobøker i den omtalte «The Photobook: A History Vol. II» (Phaidon 2006) manglet han bare Larrain i sin egen samling. Savnet etter boken ble nærmest en besettelse.

- Jeg måtte ha boken, men noen bøker er så sjeldne at det er ludicrous og koster avsindige beløp når de dukker opp. Så fikk jeg en telefon midt på natten fra en fyr som hadde fått nyss om et eksemplar i Chile. Jeg reiste dit øyeblikkelig og la flere uvurderlige titler på bordet for å få gjennomført byttet.

Samlemani. Martin Parr er en av verdens mest berømte fotografer. Samtidig er han en av de viktigste operatørene på et hett internasjonalt marked for fotobøker. En voksende interesse for fotografi blant verdens kunstelskere kombinert med billigere trykketeknologi har ført til at det publiseres flere fotobøker enn noen gang.

I tillegg til at mange nye spesialforlag har startet opp, trykker store kunstbokforlag som Taschen og Schirmer-Mosel opp igjen gamle fotobøker som bare har kommet i små opplag tidligere.

Tidligere har produksjonen av fotobøker vært så dyr at de fleste utgivelsene kun har kommet i opplag på maksimalt noen få tusen, med det resultat at det er blitt eksepsjonell rift om de bøkene som har gjort spranget til å bli samlerobjekter. Samtidig har de høye prisene på kunst drevet mange samlerspirer over til fotobøkenes verden.

De mest ettertraktede verkene går for små formuer, om de i det hele tatt er å oppdrive: Du får en pent behandlet utgave av Irving Penns «Moments Preserved» for 4500 dollar. Skal du komplettere samlingen med Daido Moriyamas «Sashin Yo Sayonara» - som er blant Parrs favoritter - må du betale i overkant av 10.000 dollar. En utgave av gatefotografen Lee Friedlanders «American Monument» kan skaffes gjennom Abebooks.com for 85.000 dollar.

- De gallopperende prisene er tegn på at fotoboken endelig begynner å få den posisjonen den fortjener i kunstverden, sier Parr.

Parr-fait samling. Det 230 år gamle huset til Parr er som hjernen til en gal mann: irrganger og bratte trapper fører til støvete rom som ikke har vært brukt på lenge og som er fulle av gjenstander som ingen trenger: fem etasjer fyllt av byster av sovjetledere, gamle postkort, mekaniske leketøy, minnetallerkner fra gruvestreiken og Thatcher-suvenirer.

Og ikke minst 8000 fotografibøker, som Martin Parr har samlet på siden han for første gang bladde opp i Robert Franks «The Americans» på begynnelsen av syttitallet.

- Robert Frank åpnet øynene mine for fotografiets potensial. Han viste at dette mediet kan tolke følelser i tillegg til å beskrive steder. Jeg elsker den intimiteten som ligger i en god fotobok. De kan eksplodere rett i ansiktet på deg, sier Parr, og understreker at fotoboken er enhver fotografs viktigste inspirasjonskilde.

- En virkelig god fotobok er bedre egnet enn en utstilling til å vise frem fotografiets egenart. Da jeg laget «Photobook» var det for å oppgradere disse mesterverkene til sin rettmessige kulturelle status.

Forsøket med å skape en kanon for fotobøker må sies å ha vært vellykket: Samtlige av bøkene i de to bindene av «Photobook» steg umiddelbart i verdi. Delvis er dette fordi markedet sårt har trengt noen kvalitetsrettesnorer lik de som eksisterer i kunstverdenen.

Men det er også en anerkjennelse av Parrs posisjon innen foto. Han er selv en av verdens best kjente fotografer og medlem av fotoagenturet Magnum. Hans fargerike bilder av hyperkonsum og vulgaritet har gitt hans førti utgivelser - hovedsakelig på praktbokforlaget Phaidon - et stort globalt publikum. Han opphøyer ikke akkurat det hverdagslige til poesi, men mesker seg heller i det: gatekjøkken, buffeter, boder, middelklassestuer, blomsterbed, resepsjoner og parkeringsplasser. Særlig har hans utilslørte dokumentering av velstand truffet en nerve.

- Det er like viktig å dokumentere rikdom som fattigdom. Det aller viktigste for en fotobok er at den er original og at bildene forteller en historie, sier Parr, som bruker mye tid på å holde oversikten over fotomarkedet.

- Bare noen svært få av fotobøkene som kommer ut hvert år vil bli samlerobjekter. Hvilke bøker som gjør spranget, avgjøres av et bittelite knippe av internasjonale samlere og forhandlere, sier Parr, som selv handler mye på nettet, eller på tips fra haier som den myteomspunne Claire De Rouen i London.

Langeren. Ingen vet bedre enn Claire de Rouen hvordan man får hendene på de gode samlerobjektene, sies det. Dette er noe hun selv kan bekrefte.

- Du kan aldri hvile. Når du først har skaffet deg respekt i denne bransjen, må du alltid holde markedet under oppsikt og være den som tøyer grensene, sier hun og blåser bort den lavthengende panneluggen.

Den lille damen med det store ryktet er fotografenes egen boklanger. Hennes kunder og forfattere er de samme: Herb Ritts, Corinne Day, John Galliano og Mario Testino. Hun har tilegnet seg Wall Street-haiens taktikk for å skaffe seg de heteste titlene først.

- Bruce Weber kjøper bøkene sin hos meg, sier hun rolig, som om det skal forklare alt.

I over tyve år har De Rouen operert fra Londons bokkvarter, feiret i romaner som Helene Hanffs «84 Charing Cross Road». Der de fleste butikkene i området higer etter dickensk autensitet, satser hun på moderne kaos. Et stort rom på toppen av en smal plysjlagt trapp er fyllt fra gulv til tak med volum du ikke kan regne med å få tak i andre steder.

Hun vender tilbake til Bruce Weber. Da den amerikanske stjernefotografens utstilling «Branded Youth» gjestet London ble utstillingsboken solgt for 35 pund på galleriet. I bokhandelen kostet den 50 pund.

- Jeg ringte ham opp og sa «Bruce, jeg nekter å selge boken din til 50 pund. Du må signere dem». Han kom innom butikken og signerte. Jeg solgte femti stykker for dobbel pris på én dag, og så tok han et bilde av meg sammen med hunden min, Tara.

Den egyptisk-fødte De Rouen begynte karrieren som ufaglært lørdagshjelp på legendariske Photographers' Gallery, men viste raskt at hun hadde et sjeldent instinkt for godt fotografi og en evne til å få tak i alt kundene ønsket seg.

- Jeg likte konkurransen i å skaffe et sjeldent eksemplar fra USA først. Jeg ville pulverisere konkurransen, sier hun i det en koreograf og en stylist strener inn i butikken og krever inspirasjon, pronto. De skal filme den nye videoen til Kylie Minogue i morgen og trenger nye tanker. De Rouen supplerer dem med en bunke bøker og stuer dem vekk i et hjørne. Fotobøker er den beste inspirasjonskilden for alle kreative yrker, mener hun.

- Derfor må en fotobok aldri bli snever i uttrykksformen, sier hun, og forteller om den gangen Madonnas bok «Sex» ble snappet opp av en annen forhandler.

- Folk sto i kø fra midnatt for å få klørne i den boken. Jeg troppet opp hos konkurrenten og kjøpte alle sammen. Det kostet meg en formue. Men det reddet ryktet mitt.

Kylie Minogues team forlater butikken med to bæreposer med bøker.

- Dette markedet er så hett nå at hvis du skal gjøre et kupp så må du enten følge ekstremt nøye med, eller dra til et sted der ingen vet hva de går glipp av.

INTETANENDE NORDMENN. - Den beste grunnen en fotoboksamler har for å komme til Norge er å oppdage sjeldne skatter i bokhandelen, rett foran øynene på et intetanende publikum, sier Martin Parr, her med en utgave av fotoboken "Captured by Norway".

- Jeg kunne knapt tro det. Der lå det tre tyske førsteutgaver av «Perfect Childhood» av Larry Clark til 150 kroner stykket. Jeg kjøpte alle sammen og solgte dem for 600 dollar stykket da jeg kom til New York. Overskuddet finansierte hele turen, sier Reljin.

Martin Parr leter etter noe i bokhyllen. Han er ikke overrasket over Reljins kupp:

- Jeg tror det kommer av at den gode norske smaken ikke har nådd fotografiets verden riktig ennå. Mitt inntrykk er at både svensker, dansker og finner har et tydeligere forhold til fotografiets verdi.

Den labre norske fotointeressen reflekteres også i antall fotografer som lager gode fotobøker, mener Parr. Den eneste norske fotografen som har fått plass i «Photobook» er Dag Alvengs ensomme nattevandringer på et psykiatrisk sykehus, dokumentert i boken «Asylum» fra 1986.

- Den er med fordi den er en stram og imponerende bok som treffer med en kombinasjon av oppsiktsvekkende bilder og god design. Den viser at fotoboken er den ideelle måten å kommunisere en fotografs ideer og budskap.

Med andre ord er Alveng den eneste norske fotografen i verdensklasse?

- Nei, det er mange som er gode. Min favoritt er Per Maning - han er så original. Samtidig beviser han at mange gode fotografer lager dårlige bøker.

Det ironiske i at det er Maning som har redigert Alvengs bok går ubemerket fra Parr, som endelig har funnet det han leter etter og fisker ned en bok fra toppen av et arkivskap som heter «Captured by the Norwegians». Den amerikanske fotografen Robert A. Robertson knipset Norge på femtitallet, et land av fiskere og ekstremt måtehold.

- Denne boken viser hvor viktig fotobøker kan være som dokumenter over en svunnen tid. I disse dager er vel nordmenn de eneste som kommer til London og tenker «gosh, her var det billig!». Så det kan nok være sunt for briter å dra til Norge innimellom, sier Parr og ler tørt.

- Selv venter jeg med Norges-turen til telefonen ringer midt på natten med et tips om en uvurderlig bok i Kirkenes. Da kan det vel tenkes jeg slenger innom en bokhandel eller to på jakt etter glemte skatter også.

MADAM DEALER. Den selvlærte og egyptisk-fødte Claire De Rouen er fotografenes egen langer, og nådeløs i sin jakt på de beste fotobøkene.

Flere artikler