Her er miljøfasiten
Alle vil være miljøvennlige, men ingen er enige om hvordan. Nå er hjelpen her.
Tekst Ingrid Røise Kielland & Sigurd S. Rønningen
Foto Kimm Saatvedt
D2
Akkurat idet forbrukere verden over hadde innsett at biodiesel redder kloden, kom beskjeden om at det grønne drivstoffet dreper millioner av fattige. Idet nordmenn hadde begynt å legge kortreiste tomater fra Rennesøy ned i handlekurven, ble de fortalt at de langveisfarende fristelsene fra Spania er mer miljøvennlige. Hva hjelper det at den miljøbevisste forbrukeren har bråvåknet, når det er til en grønn hodepine?
Grønn støy. - Forvirringen er ødeleggende, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.
- Hvis du får beskjed om å gjøre noe fordi det er miljøvennlig, gjør det, og så får høre at det ikke er miljøvennlig likevel... Det er ikke bra i det hele tatt.
I USA er fenomenet «Green Noise» utpekt som den nye miljøtruselen: Forbrukeren blir bombardert med miljøinformasjon fra myndigheter, annonsører og organisasjoner, men rådene spriker i alle retninger.
Resultatet er grønn apati, klimatisk handlingslammelse og forvirrede miljøkrigere. Kanskje skulle vi bare legge oss ned og dø for å berge kloden? Nei, det ville visst belaste planeten det også, med all amalgam vi har i tennene. Heldig da, at noen har begynt oppryddingen.
- Miljøbevisstheten er vekket, nå er tiden kommet for å gi konkrete svar, sier forsker Christian Solli ved NTNU.
Over skjermen flimrer uendelige tallrekker. På laboratoriedøren står en kryptisk forkortelse. LCA. Life Cycle Assessment.
- Livssyklusanalyser er verktøyet som miljøkampen har manglet. En felles, internasjonal skala for å måle miljøbelastningen til alle varer og tjenester, sier Solli, og forklarer:
- Maten vi spiser, transporten vi tar og varmen vi bruker hjemme - alt sammen belaster miljøet med en viss mengde utslipp - fra råvarene utvinnes til produktet kastes etter endt bruk. Vår oppgave er å tallfeste totalbelastningen på miljøet, sier Solli.
Svarene kan overraske selv den mest miljøbevisste.
Djevelen i detaljene. Plastdelene var resirkulerbare. Transporten minimert. Våren 2005 var HÅG uoffisiell verdensmester i produksjon av miljøvennlig kontormøbler. Men da miljøsjefen bestilte en livssyklusanalyse for å få bevis på selskapets grønne ufeilbarlighet, fikk han seg en vekker.
- Å lage ett enkelt produkt setter egentlig i gang tusenvis av forurensende prosesser. Råvarene til hver enkelt del må utvinnes, transporteres, foredles, støpes, pakkes, markedsføres og transporteres på nytt, forklarer miljøsjef Carl Peter Aaser:
- Det vi gjorde i analysen var å sprenge kontorstolene våre. Så sporet vi de 80 enkeltkomponentene helt tilbake til gruven, oljebrønnen eller skogen der de kom fra. På veien spurte vi hver eneste underleverandør hvordan råvarene var utvunnet, transportert, og foredlet til komponenter. Så summerte vi denne miljøbelastningen med forurensingen fra våre egne utslipp og kundens bruk. Til slutt satt vi igjen med produktets miljøbelastning målt i CO2-ekvivalenter.
- Veldig mye bry for en enkelt kontorstol?
- Ja, men til gjengjeld er det fantastisk enkelt for kunden. De får jo et fasitsvar på klimabelastningen.
Grønt lys. Vugge-til-grav-analyse. Økobalanse-regnskap. Eller bare LCA. Navnene på de ulike forskningsprosjektene er mange, og aktørene likeså. EU-kommisjonen, FNs Miljøprogram, og et utall universiteter jobber alle med å fylle gigantiske, felles databaser med informasjon om enkeltprodukters miljøbelastning. Et verktøy som gjorde at HÅG la om produksjon etter livssyklusanalysen i 2005.
- Analysen viste at opp til 15 prosent av utslippene fra stolene våre stammet fra en enkelt aluminiumsdel, sier miljøsjef Aaser.
Med andre ord: HÅGs miljøvennlige materialvalg monnet lite så lenge fabrikanten brukte ny og svært energikrevende aluminium i stolene sine. I dag bruker HÅG resirkulerte materialer i de aller fleste stolelementer. Omleggingen har presset utslippet av klimagasser ned mot 40 kilo CO2-ekvivalenter per stol - langt under halvparten av hva som ville vært tilfelle uten grønne grep.
I artiklene under avkler D2, ved hjelp av livssyklusanalyser, de mest villedende miljømytene - og de største vinnerne.
Resirkuleringsdilemma: Hva er best for miljøet - resirkulering eller søppeldynga?
Bildilemma: Hva er best for miljøet - bensin-, hybrid- eller elbil?
Transportdilemma: Hva er verst for miljøet - høyhastighetstog, båt eller fly?
Kjøttdilemma: Hva er best for klimaet - lam eller storfe?
Oppvarmingsdilemma: Hva er best for klimaet - ved eller panelovn?
Matdilemma: Hva er best for miljøet - økologisk eller kortreist mat?
Flere artikler
Livssyklusanalyse
Beregner den totale miljøbelastningen fra et produkt gjennom hele
livssyklusen.
Deler produktets levetid inn i faser for å undersøke ressursbruk
knyttet til råvareutvinkling, produksjon, transport og distribusjon,
markedsføring, salg, bruk og til slutt avfallsbehandling.
Produktets klimabelastning oppgis i CO2-ekvivalenter i løpet av
levetiden. Også andre typer miljøbelastninger kan måles.
CO2-ekvivalenter
Enhet for å sammenligne ulike utslippsgassers virkning på miljøet.
Klimagassene regnes om i CO2-verdier og oppgis i kilogram.
Det totale utslippet av klimagasser fra et produkt eller en aktivitet
måles gjennom livssyklusanalyse.
Klimadilemmaene
Les flere saker på D2.no
Flere artikler
Bildeserier
Siste fra D2
Jakten på den gjeve sekretær
De kan kalles personlige assistenter, kontorsjefer eller noe enda stiligere på engelsk. Bare de kommer snart.
En bedre halvdel
Intelligente biler har aldri vært populære i Norge. Audi gir likevel ikke opp kampen mot analfabilisme.
Han skreddersyr skiene for deg
Endre Hals måtte til en låve på Oppdal for å lage det han lette etter – verdens beste ski.
Hvordan fange en flue med spisepinner
Raik Tietze (30) beveger seg raskere enn øyet kan oppfatte. Da gjelder det å komme seg unna i tide.
Kommentarer

