Cruiseskipet «Infinity» sklir inn i Alaskas mektige Disenchantment Bay en kjølig septembermorgen.

Fra frokostbuffeten på tiende dekk ser man en vegg av 400 år gammel is stige opp av horisonten: Hubbard-breen, et blått manifest av naturens prakt. Et dumpt brak lyder idet et isflak skaller av den raskt smeltende breen og svelges av det grønne vannet, et lite drama i naturens ubønnhørlige kretsløp.

– Så forgjengelig. Så uendelig vakkert, sier Jeremy Baptist (68), en lege og biokjemiker fra Kansas som vil leve evig.

Han tømmer 104 fargesprakende piller og kapsler ut på tallerkenen. Det er dagens dose av ungdomskilden: vitaminer, mineraler, hormoner, naturlige steroider og alskens midler som skal holde ham i live til dagen kommer da vitenskapen har lurt døden en gang for alle.

– Noen sier jeg bare får verdens dyreste urin. Men jeg har ingenting å tape på å prøve å leve evig. Døden er oppskrytt, sier Baptist.

Den veltrente biokjemikeren bruker 15 timer i måneden på å sortere piller. Han mener det er vel anvendt tid, gitt at det etter planen skal gjøre ham like gammel som isbreen utenfor. Denne holdningen deler han med noen millioner som tror på livsforlenging over hele verden som tygger piller som del av skreddersydde livsforlengelsesrutiner. En blomstrende servicesektor eksisterer for å møte behovene deres gjennom postforsendelser og kostholdsbutikker.

Noen av de mest iherdige livsforlengerne deltar her,på årets «Fountain of life»-cruise. Den ukeslange turen er arrangert av Life Extension Foundation, en Florida-basert stiftelse med 130.000 medlemmer som svir av store summer for å få resepten på evig liv. Eller i det minste fasiten på hvordan en kan plusse på et par tiår.

Et nytt flak brekker av isbreen. Hundrevis av kameraer foreviger forfallet. Jeremy Baptist speider ut mot Alaska-golfens horisont.

– Vi kan være den første generasjonen som lever for alltid. Eller så er vi den siste generasjonen til å dø, sier Baptist, før han sluker 25 piller i én slurk.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Evig optimist. «Infinity»s hovmester – en blond meksikaner med håret så stramt bakover at hun ser ut som et ambisiøst botox-eksperiment – feier innom for å komponere en middag som Baptist faktisk kan spise – det vil si uten egg, gluten, korn, meieriprodukter, ris, appelsin, banan, gjær og løk. Evig liv krever planlegging. Samt daglige svømmeturer, alkoholavholdenhet, intravenøse antioksidantdrypp, akupunktur, spesialkremer og store doser med alkalisk vann.

Baptist og kona, kunstpedagogen Avis (64), gjennomfører dessuten daglig en svært kontroversiell behandling som heter chelasjon, der kroppen tilføres sulfuragenter for å trekke ut giftige tungmetaller. Den intravenøse varianten har kostet minst tre menneskeliv. Baptist har gått over til kremvarianten. Vi sendte listen med ekteparet Baptists antialdringskur til lege Richard Knobel ved Balderklinikken i Oslo. Konklusjonen var at den ihvertfall ikke må brukes som smørbrødliste for alle som vil bli gamle:

– Denne pillekuren vil kunne gi bivirkninger som kreft og magesår. Den vil kunne ruinere deg, og det er veldig usikkert om du har noe å vinne på det. Ikke minst på grunn av bekymringene det fører med seg å gå og tenke på disse pillene hele tiden.

Se listen: Disse pillene spiser Jeremy Baptist hver uke

Avis Baptist mener det er verdt risikoen:

– Jeg vil bare leve lenger enn min norske bestemor, som ble 101. Alternativet til å leve er så deprimerende, gliser hun.

For typer som Jeremy Baptist er ideen om at vitenskapen skal løse aldringens mysterier dagen etter at han dør, uutholdelig. Derfor forsøker han å holde seg i live «et tiår av gangen»:

– Vi er evige optimister, sier han.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Lukrativ forretningsplan. Transplantasjon av geitetestikler. Eliksir av jade. Inhalering av jomfruånde. Injisering av puré av hunders kjønnsorganer. Mange har søkt evig liv, og vandret hen i forsøket. I menneskehetens eldste overleverte epos, «Gilgamesj», innser kongen til slutt at mennesket kun kan aspirere til udødelighet ved å bygge store byer. Det nye er at antialdring og livsforlengelse tiltrekker seg store penger. Investorer satser enorme beløp på nye teorier i håp om å få mer kvalitetstid med formuene sine. Gjennombrudd innen genetikk, stamcelleforskning, celleregenerering, kreftbehandling og biotisk medisin har gitt livsforlengerne vind i vimpelen.

Ifølge Melanie Swan, en hedgefondforvalter i Silicon Valley, kan «life extension» bli det neste store markedet for venturekapitalister og private investorer etter at interessen for alternativ energi og grønn teknologi avtar.

– Mulighetene kommer fordi prisene eksploderer i helsesektoren, som er verdens største industri. Vesten har synkende fruktbarhetsrater og det er massiv etterspørsel etter livsforlengende remedier. Profittmulighetene er enorme, sier Swan.

Oracle-gründeren Larry Ellison har spyttet inn 300 millioner dollar i en stiftelse, Ellison Medical Foundation, som driver med biomedisinsk grunnforskning innen antialdring. Og teknologientreprenøren og hedgefondforvalter Peter Thiel donerte nylig 3,5 millioner dollar til den britiske livsforlengelsesguruen Aubrey De Grey, en Cambridge-doktor som med sitt halvmeterskjegg ser like slående ut som sine ambisjoner:

De Grey har fått seriøse forskere til å diskutere evig liv som en reell mulighet. Han ser på aldring som en sykdom som kan kureres, og eksperimenterer på mus for å reversere aldringsprosessen gjennom regenerering av cellene i kroppen. En gruppe med forskere ved Massachusetts Institute of Technology konkluderte med at teoriene ikke umiddelbart kunne tilbakevises.

– Det første mennesket til å bli 1000 år gammel er allerede seksti, sa De Grey i den britiske avisen The Guardian. Det som skal til er en milliard dollar, hevder han.

Eller som De Grey valgte å formulere argumentet til den amerikanske avisen The Washington Post:

«Så mange kvinner, så mye tid».

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Det nye statussymbolet. Cocktailføringen er høy på dekk 11, det er tydeligvis ingen skam å hygge seg på vei til evig liv. De lett aldrende deltagerne på «Fountain of Youth»-cruiset hvisker antialdringens hemmeligheter til hverandre. Det store håret og ansienniteten har gjort Artie Redlinger (90) til kjendis ombord på «Infinity». Det kan virke som om høy alder er det nye statussymbolet.

– Når unge mennesker dør er det ekstra smertefullt. De veldig gamle feires. Kreperer du derimot mellom seksti og nitti er det ingen som stopper opp ved dødsannonsen, sier Redlinger, og viser en plettfri tanngard. Av alle de gaver som livet kan forære deg – penger, utseende, makt, kjærlighet – er et langt liv det folk har minst hemninger med å skryte av. Noen forteller alderen sin som var det en dyd – som om å bli nitti handler om hardt arbeid mer enn gode gener og fravær av ulykker. Det skulle bare mangle, mener Artie Redlinger:

– Det er stort å bli gammel. Spør deg selv hva du ikke gladelig ville byttet bort mot fem år til med jogging,lesing og tenking. Ville du heller hatt fred i Midtøsten? Vær ærlig, sier Redlinger.

Han mener at den eneste konkurransen som teller til slutt ikke er hvem sin mobiltelefon som er minst. Det handler om livet selv.

– Standarden er klar: Mitt er lengre enn ditt, humrer han.

Alle kan finne ut hvordan de ligger an i konkurransen. Hvis man går ut fra at de demografiske mønstrene er relativt like i Vesten, og hundre personer starter livets ferd sammen, vil én av dem være død før sekstenårsdagen. Blir du først førti, har du utsikter til førti år til. Når du fyller 63 begynner den opprinnelige gruppen på hundre å miste et medlem i året. Så akselererer det. Ved 75 er 67 av de opprinnelige hundre tilbake. Tre av dem blir 100.

– Problemet med å bli gammel er jeg føler meg som en ung mann som det er noe alvorlig galt med. Jeg spiser 85 piller hver dag for å øke lengden og kvaliteten på livet. Hvem deler ikke de ambisjonene? Det er bare antallet piller som gjør meg annerledes fra vanlige folk. Og min høye alder, haha, sier Redlinger.

Cocktailselskapet er under oppløsning. Redlinger spaserer bort til cruisets hovedtaler, forskningssjefen i Life Extension Foundation, Stephen Joyal, for å spørre ham om noe.

– Jeg skal ha med meg siste nytt om hvordan jeg blir den siste som takker for meg. Denne konkurransen er ikke over før den er over.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Doktor evig liv. Doktor Steven Joyal (42) kan tenke seg å leve evig, bare ikke på en båt. «Infinity» er utaskjærs og ruller i dønningene på vei til neste utsikt. Lett overvektige, sjøsyke republikanere – de fleste ombord mener at Barack Obama er en kommunist, og det vil de gjerne snakke om – skjener mot middagsserveringen i restauranten akterut. Dønninger eller ei, de hyppige måltidene er turens sosiale ryggrad. Doktor Joyal sverger ellers til lavkaloriteoriene innen livsforlengelse, og begrenser seg til rundt 1800 kalorier dagen for å minimere stoffskiftets slitasje på cellene. Akkurat nå klarer ikke Joyal å få i seg det engang. Han sitter så stille han makter ved et åpent koøye, med antikvalmeplaster i nakken og grønne balansearmbånd.

– Vi vil ikke gjøre oss selv eldre over lengre tid. Vi vil gjøre oss selv yngre over lengre tid, forklarer han og svelger tungt.

– Ingen fysisk lov sier at mennesker ikke kan bli 150 år gamle. Jeg har sjekket: I Norge økte levealderen med 26 år siste århundre, og er nå 79 takket være fremskritt innen medisin og ernæring. Hvorfor skulle ikke det tallet bare fortsette å stige? spør Joyal, som tidligere har forsket på aldersrelaterte sykdommer og diabetes i farmsøytiske industrien.

Life Extension Foundation deler i år ut ti millioner dollar til forskning på antialdring, ifølge organisasjonens årsrapport. Denne og annen forskning publiseres hver måned i fotnotetunge artikler i Life Extension Magazine, som har et opplag på 300.000.

– Livsforlengelse er blitt en blomstrende menighet samtidig som ideen om at livsløpet kan økes betraktelig er blitt et tema for seriøs forskning. En av vitenskapens velsignelser er at den skaper muligheter for nye mirakler, sier Joyal.

– Men er det ikke et problem at vitenskapen samtidig visker ut de klassiske miraklene?

– Selv Lasarus døde til slutt. Men det er sant, i en tid når vitenskap har robbet mange av oss for troen på et liv etter døden, fantaserer vi kanskje om en nyere og mer tilgjengelig gud: teknologi. I bytte mot aksepten for det kjølige vitenskapelige postulatet om at vi kun er transportsystemer for vårt eget DNA, vil vi bare at noen skal forlenge dansen. Joyal smiler tappert.

– Nå må du bare unnskylde meg. Jeg skal bare ned i lugaren og dø.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Evig liv kommer med alderen. En stutt, aldrende mann bryter stillheten i bassenget på tiende dekk. Han fullfører langsomt, langsomt en lengde i banen ved siden av, ser opp og utbryter:

– Jeg er 83 år gammel!

Det er åpenbart ikke ment som en klage.

– Du holder deg virkelig bra.

Han lyser opp. To halvnakne menn som deler små uærligheter og selvfornektelser en nydelig morgen utenfor Alaskas kyst. Han stikker frem brystkassen og sier:

– Jeg har vært proffbokser. Trente Rocky Marciano i 1955.

Et panikkaktig uttrykk farer over ansiktet hans.

– Nå bekrefter jeg kanskje det inntrykket jeg nettopp ville avkrefte; at denne gamle mannen har sagt og gjort sitt.

Mario Mandy fra Pittsburgh kommer fort på offensiven igjen, hjulpet av en bloody mary på bassengkanten.

Han snakker om livet og døden under den store himmelen, tanker han møtte tidlig da han som 11-åring i Pittsburgh pådro seg et komplisert brudd i benet under en amerikansk fotballkamp. Tiltaksløse foreldre lot ham bare sitte på altanen mens det gikk mark i benet. En full, gammel indianer som alle trodde var stum kom forbi og sa han burde dynke benet i saltvann og la solen skinne på det. Så grep staten inn og la ham på et sykehus, der de sa at benet skulle amputeres.

– Jeg sa: «Drep meg først. Dynk det i saltvann og la solen skinne på det», sier Mandy.

Legene gjorde som han sa. Etter tre og et halvt år på sykehus kom han hjem, med benet. Foreldrene hadde flyttet uten å etterlate en ny adresse.

– De trodde jeg var død. Jeg bestemte meg for aldri å dø.

Alle har sin egen grunn til å ville leve evig. At stadig flere tror at det faktisk er mulig, er takket være én mann.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Skrekk og gru. Saul Kent har vært dynamoen i livsforlengelsesindustrien siden 1960-tallet, og grunnla blant annet Life Extension Foundation i 1980. Men virkelig berømt ble Kent først da han frøs ned hodet til moren Dora. Alle papirer var forsåvidt signert den dagen i 1987. Dora satset på at sønnen en dag skulle kunne dyrke frem en ny kropp rundt hennes godt oppbevarte hjerne. Men rapporter om at hun «mistet hodet» før hun var erklært død ble starten på en svært offentlig etterforskning, som endte uten formell anklage.

– Det skjedde ingenting galt. Og teorien er solid. Vi har lenge kunnet fryse ned hunder til et par grader over frysepunktet og så gjenopplive dem. Min egen hund Franklin ble helt fin igjen etter fem timer nærmest uten blodtilførsel til hjernen, sier Kent på telefon fra sitt hjem i California.

Ingen i Life Extension Foundation snakker høyt om mannen. De ser på kryogenisk nedfrysning som en nødløsning. Allikevel er det pillesalget til Life Extension Foundation som finansierte oppstarten av Kents The Alcor Life Extension Foundation, som blant annet har frosset ned baseballegenden Ted Williams og 200 andre. Og omtrent halvparten av cruisepassasjerene har allerede tegnet seg til nedfrysning eller vurderer å gjøre det.

Kent er overbevist om at nedfrysning og gjenoppliving vil fungere også for mennesker. Dette på tross av enorme utfordringer som har overbevist mange forskere om at ideene er absurde. Når legemer fryses helt ned skapes det blant annet skarpe iskrystaller som ødelegger celler og skader innvollene. «Å tro at man kan tine opp et menneske som har vært nedfrosset er som å tro at man kan gjøre en hamburger om til en ku,» skrev en fremtredende biolog, uten at det har skremt Kent.

– Jeg er den første til å innrømme at nedfrysning ikke er den optimale måten å forlenge livet på. Men det er bare det nest verste som kan skje med deg. Det verste er å dø. For alltid. Det er ikke viktig om oddsen er god eller dårlig for at jeg skal kunne tines opp igjen. Jeg vil bare bedre oddsen.

Hvem som helst kan la seg fryse ned, såfremt de har 120.000 dollar og er villig til å dø på et frysevennlig sykehus i nærheten av et kryogenisk senter. Og det skal være plass nok. Kent har brukt tyve år på et ambisiøst prosjekt som heter Timeship. Prosjektet er beregnet å koste 250 millioner dollar og er tegnet av den britiske arkitekten Stephen Valentine. Det skal huse selskaper som forsker på kryogenisk nedfrysning og gjenoppliving. Og, ikke minst, 10.000 midlertidig døde. Timeship skulle stått ferdig ved årtusenskiftet. Nå vil ikke Kent ut med prosjektets status.

– Vi har noen små finansieringsproblemer. Men ikke mer enn at vi skal løse det i løpet av min levetid.

– Og da snakker vi om...?

– Hehe.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Døden er bra. – Alle kommer til å krepere. Og takk Gud for det.

Det skriver doktor Richard Sprott, direktøren for Ellison Medical Foundation, i en e-post. Han tror vi kan skaffe oss tredve år til, men at det ligger langt frem i tid.

– I og med at aldringsprosessen fremdeles er et mysterium er seiersdansen forhastet. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan noen kan ta alt som sies om evig liv på alvor, sier han.

Barrierene mot evig liv er ikke bare biologiske. De er også politiske. Mange innflytelsesrike intellektuelle er rett og slett imot ideen om for lange liv. Leon Kass er den fremste bioetikeren i Bush-administrasjonen og mener at vissheten om at vi skal dø er en velsignelse for hver enkelt:

– Å tro at livet blir bedre uten døden er som å si at livet ville vært bedre hvis det var noe annet enn menneskelig, sier han.

Uten den biologiske klokkens evinnelige tikking ville vi, slik Kass ser det, ødslet bort evigheten på meningsløse fritidssysler. Repriser av «Norge Rundt» og Tusenfryd om igjen og om igjen.

– Dødens bitre pille fører til sterkere vennskap, større kjærlighet, mer intens læring og edlere handlinger, sier Kass.

Skrekkscenariet er en fremtid der stadig flere holdes i live i stadig skralere stand, med katastrofale konsekvenser for det menneskelige sinn og pensjonssystemet. I boken «Our posthuman future» advarer filosof og forfatter Francis Fukuyama om at makthaverne «vil nekte å tre til side, hverken for sine barn, barnebarn eller oldebarn.»

Dette minner om tilstandene forestilt av Kurt Vonnegut i novellesamlingen «Welcome to the monkeyhouse», der den eldre garde stadig utvider den øvre aldersgrensen, til de yngre generasjonenes maktesløse fortvilelse.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Død over moralistene. Det er natt på «Infinity», kabareten er over og sparkepikene menger seg med cruisegjestene på Fortune’s Casino. Det satses som om man skulle dø i morgen.

– Kan ikke folk la meg få håpe at skatt ikke er det eneste fremtiden med sikkerhet vil bringe? sier Erika Rosner (64), en eksilrusser som åpenbart sverger til rødvinens livsforlengende kvaliteter. Rosner driver en liten kjede med skjønnhetssalonger.

Indre skjønnhet, sier hun, er noe hun ble opptatt av da hun fikk kreft for 22 år siden og en åpensinnet lege demonstrerte at kosttilskudd og forebygging kan være mer effektivt – og sunnere – enn medisin.

– Legene fant ut hva som feilet meg og behandlet symptomene, men ingen gikk løs på årsakene. Det er dette livsforlengelse handler om: å gjenopprette kroppens naturlige nivåer fra da man var ung og viril.

Fremtidens generasjoner vil se tilbake på det 21. århundret og undres over at intelligente folk forsøkte å stoppe biomedisinske fremskritt bare for å beskytte sine egne trange og begrensende syn på den menneskelige natur.

Rosner tror ikke skeptikerne kan klare å holde evig liv tilbake:

– Ideen er for fristende. Dette har alltid vært menneskenes drøm.

Og hva med ventetiden frem til vi bekjemper aldringen en gang for alle? Rosner skyver alle chipsene over på rødt.

– Inntil videre er døden en akseptabel mulighet.

Se bildeserie: Ungdomskilden i pilleform

Flere artikler