Skampletten
Ingen bilder forteller en mer brutal historie enn krigens id-kort.
Tekst Sigurd S. Rønningen
Foto Ukjente fotografer/Riksarkivet
D2
- Noen bilder samler vi på av lyst. Andre, som passfotoet, er vi nødt til å ha enten vi vil eller ei. De jødiske identitetskortene erid-fotografiet satt på spissen, sier redaktør Jonas Ekeberg.
I 1941 påla de tyske okkupantene alle norske borgere over 15 år å bære identitetskort med fotografi. Jøder fikk i tillegg bokstaven «J» i sitt kort. Resultatet var uhyggelig effektivt.
Mens jødiske borgere i andre land ble samlet i gettoer, var det unødvendig i lille Norge: Kombinasjonen id-kort, heterogen befolkning og samarbeidsvillig politi gjorde at nazistene hadde full kontroll på hvor de uønskede elementene befant seg.
80 år etter at portrettfotografiet for første gang ble brukt for å identifisere forbrytere i Storbritannia, ble samme type bilder brukt for å identifisere, pågripe og deportere 771 jøder fra Norge.
- Id-kortene er kroneksempelet på at fotografiet ofte kan fortelle vel så mye om den som tar bildet, som om den som avbildes, sier redaktør Jonas Ekeberg:
- Den som kaller fotografiet for historiens sannhetsvitne ar oversett at fotografiet selv er en del av historien.
Les også:
|
Cirka 1854: Tidsmaskinen Hans Krums panoramabilde av Trondheim åpnet en ny verden. |
|
1889: Billedkunstneren Axel Lindahls reiser i Norge gjorde ham til samtidens mesterfotograf. |
|
1890-1893: Øyet som ser Lyder Borthens pasientbilder fra ga leprasyke et ansikt. |
|
1883: Nordstjernen Sophus Tromholts fant mer enn nordlyset i Kautokeino. |
|
Cirka 1910: Møte med nøden Narve Skarpmoen dokumenterte hovedstadens slum. |
|
1923- 1932: Havets helter Theodor Anderssons hvalfangstbilder viste et Norge i vekst. |
|
1917: Arbeidere, foren eder Conrad M. Bringe dekket Norges ferd mot randen av revolusjon. |
|
1925: Hundre års kjedsomhet Amatørfotografen Ralph Wilson var med på å bringe smilet inn i norske fotografier. |
|
1941-1942: Nasjonal samling Propagandafotografiene fra krigen viser hvordan tyskerne ønsket å bli sett. |
|
1934-1956: Tingenes tilstand Bedriftsarkivene ga oss håndfaste objekter i objektivet. |
|
1956-1966: Elektrosjokk For første gang publiseres bilder fra femtitallets kontroversielle behandling av psykiatriske pasienter. |
|
1958: Fæst på Folkets hus Elektronblitzen bragte det norske folk nærmere ungdomskulturen. |
|
1955 &1959: Å hoppe etter Armstrong
Jazzfotograf Tore Fredlund serverte Louis Armstrong en liten bit av Norge. Og vice versa. |
|
1976-1988: Norge, mitt Norge En førstegangsinnvandrere skildrer sitt nye liv. |
|
2003: Historiens slutt Ingen ting er tilfeldig i hjemme-hos-reportasjer hos Carl I. Hagen. |
| Tilbake til hovedsaken |
Flere artikler
80 millioner øyeblikk
Fotografisk norgeshistorie som lanseres 16. oktober.
Prosjektet består av en bokutgivelse og utstillinger på Preus museum og
Nasjonalbiblioteket.
Den nye norgeshistorien
Siste fra D2
Med litt finpuss kan dette bli bra, Tao
Nykommeren på Aker Brygge lover moderne kinesisk mat til en rimelig penge, men innfrir ikke helt - ennå.
Derfor stjeler kjendisene - og vi
Det er blitt kalt en sykdom, en protest og et uttrykk for undertrykt seksualitet. Nasking er blitt en epidemi i det moderne forbrukersamfunnet.
Ingen andre i Norge har en lignende bil
Telenor-sjef Anne Gro Gullas sorte og røde BMW 116d er unik i landet.
En Prada å prate i
Prada og LG har gitt ut sin tredje felles smarttelefon. Fungerer samme formel for telefoner som for sko, vesker og solbriller?
God og mett av sult
Kafé Transformator er Sultgruppens beste restaurant til nå.
Gammeldags kos og moderne kulde
Arkitekt Jørn Naruds påbygg er litt utenom det vanlige.
Kommentarer