De skjønte det da de så gullbokstavene. Da de åpnet det støvete, skaitrukne fotoalbumet var de sikre.

– Fotografiene var både grusomme og fascinerende, minnes Jonas Ekeberg.

– Så stiliserte at de kunne være motebilder tatt i et studio, sier Harald Østgaard Lund.

Dypt inne i Teknisk Museums arkiver hadde de to fotoentusiastene funnet unik dokumentasjon på et av de mørkeste kapitler i norsk psykiatri. Flere offentlige granskinger til tross: Ingen hadde hittil sporet opp bilder av elektronisk lobotomering av psykiatriske pasienter på Gaustad. Nå sto Ekeberg og Østgaard Lund foran flere hyllemeter med glemte fotoalbum. De hadde funnet nok en brikke i sin egen skattejakt.

Historisk løft. 80 millioner analoge fotografier befinner seg i norske fotoarkiver og -samlinger. Kulturminister Trond Giskes mål er at hvert eneste ett skal digitaliseres og legges ut på internett. For Jonas Ekeberg, fotokunstner, kritiker og direktør ved Preus museum, er det langt fra nok.

– Ja vel, så skal vi altså ta vare på 80 millioner bilder. Men er det endelige målet bare å legge bildene ut på nettet, eller skal vi løfte dem til noe større? spør han retorisk. Så svarer han selv:

– Det er enormt stimulerende å gi ut den første brede presentasjonen av kulturhistoriske fotografier i Norge. Forhåpentlig innser publikum at fotografiet ikke bare er et bilde av historien, men en av kreftene som har vært med på å forme den.

Serieelsker. Å spore opp og velge ut 350 blinkskudd blant 80 millioner bilder har klare paralleller til nålen og høystakken. Når fotografiene i tillegg befinner seg i et hundretall ulike fotoarkiver og samlinger – gjerne uten å være registrert – snakker vi skattejakt med høyst uvisst utfall.

– Hvis det er sant at informasjon som ikke er lagt ut på internett ikke eksisterer, lever jeg i en parallell verden bekjenner medredaktør Harald Østgaard Lund.

Fra sitt virke som arkivar i Nasjonalbiblioteket har han de siste par årene purret på kolleger landet rundt for å spore opp skatter fra norsk fotohistorie. I boken «80 millioner bilder» krediteres 39 ulike arkiver og samlinger for utholdenheten – og for sin evne til å tenke som fotohistoriker John Szarkowski. Han mente at den største feilslutningen fotografiet har arvet fra billedkunsten er ideen om det enkeltstående mesterverket. Kjernen i fotografi er serier av bilder.

– Se på fotografens ønske om å fortelle historier, eller på filmruller med negativer på rad og rekke. Der du beviset, sier Jonas Ekeberg:

– For publikum blir bildene mer interessante når man ser sammenhengen de er tatt i. I boken viser vi kun bildeserier, slik at publikum kan bli kjent med fotografens grep og bildenes skjønnhet.

Hvem hva hvor. Resultatet er en svært annerledes norgeshistorie. I «80 millioner bilder» er de eneste bildene fra unionsoppløsningen i 1905 et par kvinnelige fotografer som portretterer hverandre etter stengetid. Det glade 20-tallet er representert ved en flørtende bergensfrue i en lystbåt søkklastet med øl. Andre verdenskrig er sett med okkupasjonsmaktens blikk.

– En av mytene vi vil til livs er oppfatningen av fotografiet som et nøytralt sannhetsvitne. Bildenes meningsinnhold skapes på nytt hver gang vi møter dem i en ny sammenheng, sier Ekeberg.

Selv har han måttet lære avdøde Carl Wilhelm Sem-Jacobsen å kjenne.

Hull i hodet. På de beige albumryggene i Teknisk Museums arkiver sto navnet «C.W. Sem-Jacobsen » inngravert i gull. Overlegen som på sekstitallet bygde opp det beryktede EKG-laboratoriet på Gaustad sykehus, bedrev avansert stressforskning på sine pasienter på oppdrag fra sine sponsorer i det amerikanske forsvaret – uten norske myndigheters viten eller tillatelse. At fotografen som foreviget inngrepene utviste en utsøkt estetisk sans har nå sikret Sem-Jacobsens verk prominent plass i norsk fotohistorie.

– «80 millioner bilder» er møtet mellom kunstfotografiet som jeg kom fra og oppbevaringsmiljøet som jeg er blitt en del av, sier museumsdirektør Ekeberg:

– Kall det gjerne de fotografiske arkivene sett med et kunstnerisk blikk.

Se et utvalg av bildene fra prosjektet på lenkene under:

Cirka 1854: Tidsmaskinen Hans Krums panoramabilde av Trondheim åpnet en ny verden.

1889: Billedkunstneren Axel Lindahls reiser i Norge gjorde ham til samtidens mesterfotograf.

1890-1893: Øyet som ser Lyder Borthens pasientbilder fra ga leprasyke et ansikt.

1883: Nordstjernen Sophus Tromholts fant mer enn nordlyset i Kautokeino.

Cirka 1910: Møte med nøden Narve Skarpmoen dokumenterte hovedstadens slum.

1923- 1932: Havets helter Theodor Anderssons hvalfangstbilder viste et Norge i vekst.

1917: Arbeidere, foren eder Conrad M. Bringe dekket Norges ferd mot randen av revolusjon.

1925: Hundre års kjedsomhet Amatørfotografen Ralph Wilson var med på å bringe smilet inn i norske fotografier.

Cirka 1942: Skampletten Ingen bilder forteller en mer brutal historie enn krigens id-kort.

1941-1942: Nasjonal samling Propagandafotografiene fra krigen viser hvordan tyskerne ønsket å bli sett.

1934-1956: Tingenes tilstand Bedriftsarkivene ga oss håndfaste objekter i objektivet.

1956-1966: Elektrosjokk For første gang publiseres bilder fra femtitallets kontroversielle behandling av psykiatriske pasienter.

1958: Fæst på Folkets hus Elektronblitzen bragte det norske folk nærmere ungdomskulturen.

1955 &1959: Å hoppe etter Armstrong Jazzfotograf Tore Fredlund serverte Louis Armstrong en liten bit av Norge. Og vice versa.

1976-1988: Norge, mitt Norge En førstegangsinnvandrere skildrer sitt nye liv.

2003: Historiens slutt Ingen ting er tilfeldig i hjemme-hos-reportasjer hos Carl I. Hagen.

Tilbake til hovedsaken

Flere artikler