1. Luksus
Fokusér på å definere hva som er luksus for deg, fremfor å stresse med å følge med på hva som blir ”det neste store”, mener Trendwatching.com.

- De virkelig rike vil være upreget av hva som skjer. ”Wannabees” som kopierer de rike gjennom deres merker og livsstil vil måtte endre og tilpasse seg en ny økonomisk ramme med større usikkerhet, mener professor og instituttleder ved Institutt for Markedsføring ved BI, Tor W. Andreassen.

- Etter at finanskrisen slo inn har det blitt noe mer tabu å kjøpe ting som skriker av penger. Folk ønsker å oppnå en status ved heller å kutte eller være bevisste i forbruket sitt. Denne trenden har vi kalt "supernorma". I nedgangstider ønsker vi i større grad å være litt likere de andre. I USA har eksklusive butikker som Hermes byttet ut prangende poser med helt nøytrale poser, fordi kundene ikke ønsker å ha skyldfølelse eller bli sett på som en med et uforsvarlig forbruk når andre har det vanskelig, mener trendforsker/rådgiver i Bengal, Anna Gipling.

Anna Giplin.

Dette har til nå i stor grad vært en kanal der kunder står fritt til å spre misnøye om et produkt/en tjeneste/en merkevare, og andre forbrukere lytter.

Her kommer de smarte bedriftene til å gå ut og svare forbrukerne: Komme med sin side av saken, unnskylde, forsøke å løse – og på denne måten styre og rette opp eventuell uheldig omtale, mener Trendwatching.com

3. Generasjon G
Selskaper begynner å bli generøse. For det må de: Konsumentene er allerede langt mer generøse mot hverandre (bare tenk på de enorme mengdene innhold og kunnskap vi deler med hverandre på nettet), enn bedriftene er. Forbrukerne blir irriterte på merker og varer som bare tar og tar.

4. Miljø & sparing
Alt som hjelper forbrukerne å spare penger, blir "in" i 2009 - takket være de økonomiske nedgangstidene.

5. Merkevarebygging er ut
Merkevarebygging er ikke det rette nå. Vi vil få et større fokus på markedsføringens effektivitet: Hva får vi igjen for de ulike markedsføringsinvesteringene. Profilreklame og merkevarebygging vil vike til fordel for mer responsreklame. I dette ligger det at det langsiktige synet viker for et mer kortsiktig syn.

Les også:
- Ingen merkevarebygging i 2009

6. Gjenbruksshopping
En sterk trend innen personlig forbruk nå er gjenbruk, resirkulering og produkters levetid. Antallet som søker på nettet etter "brukte varer" har økt betraktelig den siste tiden. Finn.no hadde sin all time high av unike brukere på private annonser på Torget i oktober i år. Fretex hadde en omsetningsøkning på 24 prosent i oktober og Uff hadde 25 prosent vekst sammenlignet med samme periode ifjor.

7. Reiser
Upopulært med fly – en flyvende Seven Eleven, mener forbrukere, ifølge Bengal.

Folk er veldig lei av opplevelser som inkluderer fly. Fly hadde tidligere høy status som transportmiddel, men nå er det upopulært og folk oppgir at de heller ville tatt tog, hvis det ikke hadde tatt så lang tid. Å fly er for komplisert: Du må møte opp lang tid i forveien, venting og forsinkelser skaper trøbbel, mange restriksjoner underveis og grundige sikkerhetsrutiner irriterer.

I tillegg til dette blir man prakket på en kommersiell setting som oppfordrer til unødvendige ekstrakjøp hele veien. Det vil derfor åpne seg muligheter for de som klarer å utvikle bedre muligheter for opplevelsen av transport.

En uhøytidelig amerikansk webundersøkelse viste at 85 prosent ønsker å kutte ned på antall reiser med fly fordi de er misfornøyde med helhetsopplevelsen. Det vil åpne seg muligheter for flyselskap og reiseaktører som klarer å utvikle bedre og mindre stressende transportopplevelser.

Karl Fredrik Tangen. (Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix).

9. Familien styrkes
- Kriseforståelsen vi har nå vil føre til at familiens rolle vil styrkes. Styrkingen av familien som institusjon åpner igjen for et modernisert comeback for Kristelig Folkeparti. Slik kan Krf ta Frp som rives mellom individualismen og familien. Når det kommer til Krf, er det ingen tvil - de velger familien, sier Tangen.

10. Teknologifortrinn
Ungdom som lykkes fordi de behersker ny teknologi, blir en voksende trend. På samme måte som baltiske lands næringsliv ble dominert av 25-åringer på 1990-tallet, kan deler av norsk næringsliv bli tatt over at 30-åringer som behersker videokonferanse, papirløse kontorer, nettidentiteter og andre ting som 55-åringe ledere ikke klarer å utnytte tilstrekkelig, mener Karl Fredrik Tangen.

Flere artikler