Glansede magasiner, sakser og limstifter. Panfløytemusikk og bølgesus fra et bærbart stereoanlegg. Kaffe, te og oppskåret frukt på et brett. Så enkelt kan et nytt liv starte.

Stedet er Røa Samfunnshus Vest i Oslo. Fra en bråkald og mørk desemberkveld kommer ni kvinner og en mann inn til lys og varme på møterom ni. Kursleder Marit Brænd stråler mot forsamlingen.

– Et år er i ferd med å ebbe ut, sier hun.

– Nå skal vi gi slipp på 2009 og begynne å tenke på hva vi ønsker oss av 2010.

Brænd har en tittel som ikke kan oversettes til norsk, hun er «Heal Your Life Teacher and Coach». Gjennom foredrag og kurs lærer hun sine medmennesker at alt er mulig. Vi kan få alt vi ønsker oss, simpelthen ved å tenke sterke, positive tanker.

– Det kalles «Loven om tiltrekning», forklarer Brænd.

– Det du sender ut, får du tilbake. Det du tenker på, blir virkelighet.

På to bord ligger stabler av magasiner og aviser, sakser og limstifter. På signal fra Brænd går deltagerne i gang med å lete etter bilder eller ord i magasinene som symboliserer noe de håper på i 2010. De skal klippe og lime og lage «skattekart» over hvordan det kommende året skal bli.

– Hva ønsker du deg? spør Brænd.

– Flere klemmer fra venner og familie? En ny jobb? Ny kjæreste? Å lære å nyte det gode livet? Du kan visualisere nå, det du vil ha inn i tilværelsen. Lykke til, og nyt prosessen.


Hjelp, jeg trenger noen. Alain de Botton, mannen kjent som Storbritannias mest stilfulle nerd, sitter henslengt i en svart stol foran høyreiste bokhyller på arbeidsrommet hjemme i Nord-London.

– Det moderne, kapitalistiske samfunnet dekker veldig effektivt de fysiske behovene våre, sier han.

– Vi er blitt veldig dyktige til å produsere mat, klær, visse former for underholdning og tidsfordriv. Men vi er veldig dårlige til å ivareta andre behov. Jeg tenker på sånt som de gamle filosofene og kirken tok seg av i tidligere tider. Behov for trøst, hjelp til å leve sammen med andre mennesker, hjelp til å håndtere skuffelser, hjelp til å takle døden, hjelp til å forstå seg selv. Her er vi på et primitivt nivå.

De Botton har studert historie og filosofi, og begynte på en doktorgrad på fransk filosofi på prestisjeuniversitetet Harvard. Men hoppet av fordi han heller ville skrive bøker for vanlige mennesker. Etter å ha produsert en rekke internasjonale bestselgere i sjangeren «intelligent selvhjelp», startet han i vår sin egen School of Life i London, som tilbyr «gode ideer for hverdagslivet».

I en tid med global finansiell nedtur og generell mistrøstighet, blir behovet for livsveiledning enda sterkere, mener Botton.

– Finanskrisen er som alle andre kriser, den skaper refleksjoner om spørsmål langt utenfor sitt eget område. Den gir oss en mulighet til å tenke over tilværelsen vår, og hvordan vi kan få det bedre. Spørsmålet er bare; hvor går vi for hjelp?

Alt sitter i hodet. I oktober presenterte The Bookseller, britiske forlag, bokhandler og bibliotekers eget bransjemagasin, tall som viste at mens salg av bøker generelt er synkende, har omsetningen av selvutviklingslitteratur under overskriften «hjerne, kropp og sjel» økt med 25 prosent siden finanskrisen satte inn.

Norske tall er enda høyere. Bokhandlerkjeden Ark og bokhandelen Tanum Karl Johan har begge registrert en økning på rundt 30 prosent fra 2007 til 2009.

Det er ikke bare de store internasjonale bestselgerne som «Hemmeligheten» (Rhonda Byrne, 2006) eller «Du kan helbrede ditt liv» (Louise Hay, 1984) som tilbyr hjelp. Norske lesere kan også velge titler som «Du er forandringen», en bok som viser hvordan du kan gjøre nederlag til seier, problemer til innsiktsfulle tjenere og smerte til nye muligheter, av Ragnhild Nilsen. Eller «Mulighetsloven», hvordan få det du virkelig ønsker deg, av Anne Mette Røsting. Eller «Oppdag vinneren i deg selv», en bok som bevisstgjør deg om hvilke suksesskriterier som må oppfylles for at du skal leve i takt med deg selv og bli en vinner på alle livets områder, av Turid Torbergsen.

Felles for alle bøkene, er at de mener livet kan endres, uten hjelp fra engler og snåsamenn. Alt vi trenger å gjøre, er å lete i egen kropp og hode.

Ekstrem oppussing. – Jeg vil anslå at de som går utdannelser hos meg blir mellom åtti og hundre prosent forandret som mennesker, sier Trine Åldstedt.

Tall fra Kursagenten, Norges største kursoversikt med kurs for bedrifter og privatpersoner, rapporterer at nettsøk etter kurs i kategorien personlig utvikling og coaching har økt med 67 prosent fra 2008 til 2009. Noen av søkerne har endt opp hos Åldstedt og MetaResource i Oslo.

Åldstedt skaper endring gjennom metodikken NLP, nevrolingvistisk programmering.

– NLP er en læringsmetode som tar utgangspunkt i at hjernen kan programmeres med sanseinntrykk og ord, slik at du lærer bedre. Du kan også kvitte deg med uvanene som hindrer og bremser i livet, sier hun.

Metoden NLP ble utformet på syttitallet, og er blitt et verktøy som brukes på vidt forskjellige måter og i ulike sammenhenger. Det finnes healere som kombinerer den med tradisjonell terapi, og psykologer som kombinerer den med tradisjonell terapi.

– Det handler om å mobilisere ressurser ved hjelp av metaforer og bilder, sier terapeut og psykolog Peder Kjøs.

– Man får noen til å fokusere på et bilde, og gir en ganske sterk beskjed om hva du skal tenke og føle rundt det.

Åldstedt jobber under overskriften «Uansett hva du tror du er – er du alltid mye mer». I høst ga hun ut selvutviklingsboken «Alt sitter i hodet. Hvordan få et bedre liv med NLP».

– De som tar utdannelse hos oss opplever at de har større potensial og flere ressurser enn forventet, og føler seg raskt som vinnere. De får kontakt med verdiene sine. De gjør valg. Noen bestemmer seg for å flytte, bytte jobb, bryte ut av ekteskap. Mens andre forsterker det de har. I det øyeblikket du vil ha endring, og er villig til å jobbe for det, er alt mulig.

Blant Åldstedts fornøyde klienter er Hartvig Munthe-Kaas. Han er siviløkonom, ingeniør og visegeneralsekretær i Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH), og har tatt coachutdannelse hos MetaResource.

– NLP har gjort meg til en bedre lytter, sier han til D2.

– Jeg observerer flere sider i all kommunikasjon, også det som er ordløst. Bevisstheten om det gjør at jeg kan bidra til gode prosesser. Jeg føler at jeg har utviklet meg som individ og leder.

Sprengning i Steinkjer. NLP-trener og kursleder Anne Mette Larsen ser spørrende ut over forsamlingen som har benket seg i konferansesalen Elgen på Grand Hotel i Steinkjer.

– Vil noen være med på et eksperiment?

Om man skal skape endring i livet er det helt avgjørende at man «har troen», har Larsen nettopp fortalt. Har man ikke tro, kan den skapes. Det er det som skal skje nå.

– Er det noen som har lyst til å bli sikre på noe de er usikre på i dag? spør hun ut i salen.

Nitten kvinner og en mann blir sittende tause. De kikker ned eller skrått bort på hverandre. Vintersko skraper mot parketten. En hånd strekkes i været. Så en til. Larsen ber de to damene komme opp og sette seg på to stoler, ansiktene vendt mot salen. Så guider hun dem etter tur gjennom en trosøvelse.

– Se for deg noe i livet du er bombesikker på, lag et bilde av det. Hvor er bildet?

De to kvinnene peker på sine sikre bilder i luften foran seg, beskriver størrelse og farger.

– Så vil jeg at dere tar frem noe du ikke er sikker på, men gjerne vil at skal bli sikkert. Lag et bilde av det også. Hvor er det usikre bildet?

De to kvinnene peker foran seg.

– Nå skal vi flytte det usikre bildet til det stedet du er helt sikker.

Øvelsen må gjøres med stor kraft, forklarer Larsen. Hun tar spenntak, griper det sikre bildet og plasserer det bak det usikre. Kjører det fremover i stor fart.

– Klarte du å spjære bildet? Det skal se ut som det har vært gjennom en makuleringsmaskin, det skal være bare strimler tilbake. Er vi der?

Den ene kvinnen nikker og smiler. Den andre er litt usikker.

– Ikke helt, mumler hun.

De prøver igjen, med lukkede øyne og full konsentrasjon.

– Nå da, spør Larsen.

– Nå ble det en liten rift, sier kvinnen.

Det er en god start, mener Larsen. For selvutvikling krever innsats, endring krever handling. Kvinnene får i hjemmelekse å repetere øvelsen, og lover å gjøre det.

Mulighetssamfunnet. – Jeg har døpt om finanskrisen til finansmuligheten, sier Anne-Mette Røsting. Hun er utdannet siviløkonom og jobbet med markedsføring på ledernivå i femten år, før hun hoppet av karrierekjøret og ble foredragsholder og livsveileder. På kundelisten har både privatpersoner og bedrifter og organisasjoner i næringslivet. Ifjor høst ga hun ut boken «Mulighetsloven».

– Jeg ønsker å smitte mennesker med et positivt mulighetsvirus. Jeg vil skape et mulighetssamfunn hvor folk ser løsninger i alle situasjoner, fremfor problemer.

Røstings mulighetslov har mye til felles med «Loven om tiltrekning»: Det du tenker deg blir virkelighet.

– Men min bok også inneholder også praktisk verktøy for å få til handling og sanne historier. Først må du sette opp en drøm eller et mål. Dernest må du gi næring, oppmerksomhet og energi til drømmen. Til slutt må du tro helt og fullt på at den vil oppfylles. Da skjer det. Så enkelt, og så vanskelig er det.

Ja, vanskelig. For Mulighetsloven har også en mørk side.

– Hvorfor tror du at du ofte blir syk i ferier, spør Røsting.

– Fordi du endelig har tid til å kjenne etter, javel. Men også fordi du tenker så hardt; nå må jeg ikke bli syk, nå må jeg ikke bli syk. Men universet hører ikke ordet «ikke». Og sannsynligheten øker for at du blir syk. Du trekker til deg mer av det du tenker.

Mulighetslovens slemme sider oppveies til fulle av de gode, mener Røsting. Bevæpnet med loven kan de fleste utfordringer løses, fra å skaffe parkeringsplass der man helst vil ha det, til å hindre krig og global oppvarming.

– Hvert individ er et mikronivå innerst i verdikjeden. Tankene vi tenker skaper energier ut til de som står oss nær, og fra dem videre ut i verden. Hvis mange nok tenker verdifulle tanker om å skape fred og ta vare på kloden, vil man kunne skape en god massebevissthet, en fred som starter med at hvert enkeltmenneske får fred med seg selv først.

Rask lykke. Unicef Norge er blant organisasjonene som har prøvd Røstings verktøy i praksis. Generalsekretær Kjersti Fløgstad forteller:

– I forbindelse med oppstart av en tre års strategiplan benyttet vi metoden «De fantastiske årene», som gikk ut på at alle ansatte skulle leve seg inn i sin drøm for hvordan verden så ut for dem og Unicef i februar 2013, det vil si når de neste tre årene var tilbakelagt, og hvordan de så for seg at denne drømmen var blitt til virkelighet. I vår organisasjon ledet det til masse entusiasme, glede og en sterk fellesskapsfølelse. Nå har vi en felles bevissthet, og en veldig klar visjon for hva vi alle strekker oss etter og jobber for.

– Nesten alle selvutviklingsmetoder gir korte, positive effekter, sier Peder Kjøs.

– Det er lett å skjønne at det er tiltalende, i en virkelighet hvor man tror på kvalitetstid og at alt kan gjøres fort og enkelt. Når du begynner med selvutvikling som gjør at du får ny innsikt i deg selv, i relasjonene dine, i arbeidet ditt, vil det føles bra. Spørsmålet er bare hvor lenge effekten varer.

Kjøs mener det kan sammenlignes med fysisk trening.

– Du kommer raskt opp på det første platået, hvor ting føles bedre. Men for å komme videre derfra kreves det litt mer ordentlig fordypning. Det krever mer enn en tretrinnsplan eller et tre ukers-kurs.

Kjøs har tidligere brukt NLP i sitt terapeutiske arbeid, men har sluttet med det.

– Min erfaring var at metoden for noen fungerte ganske bra på kort sikt. Men i likhet med lignende metoder har den en ganske stor tilbakefallsprosent. På lang sikt har jeg mer tro på tradisjonell terapi.

Positivitet gjør blind. I 2001 fikk den amerikanske forfatteren Barbara Ehrenreich diagnosen brystkreft. Hun ble anbefalt å gå i samtalegrupper for å dele erfaringer med kvinner i samme situasjon.

– Det var helt fryktelig, sier hun til D2.

– Det eneste de hadde å si til meg, både medpasienter og helsepersonale, var at sykdommen ville gi meg nye perspektiver og gjøre meg til et rikere menneske. Det gjorde meg aldeles rasende.

I stedet for å se positivt på kreft, begynte Ehrenreich å lese seg opp på forskningen rundt sykdommen. Hun studerte teorier rundt mulige årsaker og publiserte artikler hvor hun stilte spørsmål rundt dagens behandlingsmetoder. I tillegg begynte hun å skrive en bok som har kommet ut denne høsten i USA, med tittel «Bright-siding. How the Relentless Promotion of Positive Thinking Has Undermined America».

– I dette landet ser man på ulykker som en gave. Kreft gjør deg spirituell. Når du mister jobben skal du tenke på det som en stor mulighet. I disse dager er det mange som ender opp i fattigdom, og de blir fortalt at det er deres egen skyld, fordi de ikke tenker positivt nok. Men det som skjer når alle tar hele ansvaret selv, er at man glemmer det store bildet. Årsakene som ligger i den nasjonale økonomistyringen og det politiske systemet som individet er underlagt.

Ehrenreich mener overdreven positivitet er en av grunnene til at den globale finansielle nedturen er blitt så stor.

– Alle direktørene og politikerne som løp rundt og sa til seg selv og andre; dette går bra, tenk positivt, ingenting galt kan skje, de overså en rekke faresignaler som de burde reagert på. Det er klart det er beleilig for dem nå, å fortelle oss andre at vi må smile og rydde opp i kaoset de har skapt.

Katastrofen er nær. – Vi vet, alle sammen, at vi er på vei mot katastrofe. Vi kommer til å dø, folk vi er glade i kommer til å dø, mange av håpene og drømmene våre kommer aldri til å bli virkelighet. Det vi trenger er verktøy som gjør oss i stand til å takle skuffelser og nedturer. Ikke en stor løgn om at livet ikke trenger å bli slik, sier Alain de Botton.

Han er opptatt av at det er nødvendig å være forberedt på at livet bringer annet enn positivt. Moderne selvhjelp har et budskap som er veldig generøst på den ene siden, men fryktelig skadelig på den andre, mener han.

– I et samfunn som hele tiden forteller deg at du kan klare hva som helst, du kan bli lykkelig, oppnå suksess og finne kjærligheten, vil mesteparten av befolkningen ende opp med å lide under et dårlig selvbilde. Fordi man tenker: Hva er galt med meg? Hvorfor oppnår ikke jeg alt jeg ønsker meg? Det er et veldig vanskelig utgangspunkt.

– Bill Gates eksisterer, jeg nekter ikke for det, fortsetter de Botton.

– Han startet med to tomme hender, han hadde en garasje og en god idé. Han bygget opp Microsoft, ble multimilliardær og han er en helt. Men i virkeligheten er det utrolig lite sannsynlig at du ender opp på Bill Gates’ nivå.

Selvhjelp fra Harvard. Skal man virkelig hjelpe folk, må man se forbi de enkle løsningene, hevder de Botton.

– Mitt prosjekt er å forsøke å få folk til å føle seg mindre ensomme med problemene sine. Jeg mener at kunst, filosofi, politikk, historie og psykoanalyse kan gi oss god hjelp til å takle utfordringene i hverdagslivet. For spørsmål som «jeg føler meg alene, hva skal jeg gjøre?», «Hvordan skal jeg oppdra barna mine?», «Jeg har lyst til å endre verden, men har bare en kjedelig kontorjobb uten innflytelse», fortjener svar.

– Problemet er bare at eliten ikke vil ha noe med selvutvikling å gjøre. Filosofene har forlatt dette feltet for lenge siden. Det gjør at vi har en trist situasjon hvor de smarteste menneskene ikke stiller de rette spørsmålene. Mens de ikke så smarte menneskene gjør det. Selvhjelpen er overlatt til guruer, sjarlataner og Oprah Winfrey.

Talkshowdronningene må gjerne fortsette å stille hverdagslivets store spørsmål, understreker de Botton.

– Men det er professorene ved Harvard som bør svare. Dét hadde vært paradis.

«Take care». I Steinkjer har Anne Mette Larsen lært kursdeltagerne sine å skape seg hver sin imaginære «lykkeknapp» som de kan trykke på i situasjoner hvor de trenger å bedre sinnsstemningen sin. Denne gangen ser det ut til å fungere umiddelbart. Deltagerne trykker i luften foran seg, rødmer og smiler. Fniser at dette skal de gjøre flere ganger.

Også på Røa er stemningen god. Etter drøye to timer begynner ti skattekart for 2010 å ta form. Bilder av eksotiske reisemål og langstrakte strender konkurrerer om plassen med tekstutklipp som «Følg dine drømmer», «Bedre helse», «Slank for alltid», «Du kan føle deg trygg» og «Byvilla på toppnivå».

– Jeg syns ikke det er så farlig om det går i oppfyllelse eller ikke, sier en kvinne til D2.

– Jeg tenker så ofte «i verste fall»-tanker. Det kan umulig skade å tenke positivt om det som skal komme.

Barbara Ehrenreich konkluderer på en annen måte.

– I 2010 bør du trene deg i å tenke realistisk. Alternativet til positiv tenkning er ikke å være negativ eller depressiv, det er å være realistisk. Å møte verden uten å være totalt farget av hverken redsler eller håp.

Med det takker D2 pent for lånet av Ehrenreichs tid, og ønsker henne en riktig god dag videre.

– Pass deg nå, sier Ehrenreich tørt. – Er du sikker på at du vil velge akkurat de ordene? Vær realistisk.

– Hva skal jeg si i stedet?

– «Take care». Det er godt nok.

Hold deg oppdatert på D2: Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Flere artikler