Hun tar raskeste vei til toppen
Klatreesset Hannah Midtbø (19) har en kroppsbeherskelse de fleste kan misunne henne. Det gir gevinster langt utenfor klatrehallen.
Tekst Erik Møller Solheim Foto richard eriksen
D2
Har kroppsbeherskelsen reddet deg?
- Det har hendt ganske ofte at jeg har gått meg vill. Da klatrer jeg opp på nærmeste høyde og skaffer meg en oversikt over hvor jeg er. Fra jeg var liten har jeg alltid elsket å klatre i trær. Noen ganger er det en klar fordel å kunne ta den raskeste veien til toppen.
Hva er de viktigste forutsetningene for å bli en kontrollert klatrer?
- Mye av fundamentet ligger i kjernemuskulaturen, altså de dype mage- og ryggmusklene. Det hjelper å være sterk, men ikke å ha for store muskler. Det er også viktig at man har trent de små musklene godt. I motsetning til andre idretter, er det få rene løft der man bare bruker de store muskelgruppene. Alle de små støttemusklene spiller inn.
Hvordan trener man dem?
- En måte er å bruke pilatesball. Tar du situps og ryggøvelser med et ustabilt grunnlag, vil du i større grad måtte bruke støttemusklene.
På hvilke andre måter trener du styrke?
- Å løfte vekter kan være lurt. Man skal være forsiktig med å løfte for tungt. Det er imidlertid bedre å løfte få tunge løft, maks tre repetisjoner, enn å løfte flere, opptil ti repetisjoner, med mindre belastning. Da unngår du å øke volumet på musklene for mye. Du vil jo helst ikke ha for mye ekstravekt å løfte på.
Hvor sterk må du egentlig være for å kunne hevde deg i klatring?
- Styrke er viktig, men du kan ta hundre kroppshevinger uten at det nødvendigvis betyr at du er en bedre klatrer enn en som tar ti. Man kan kompensere mye med god teknikk. Det er med andre ord ingen fasit.
Hva slags rolle spiller kjønn?
- Dette er selvsagt en generalisering, men jenter er som regel seigere, de er mer opptatt av å klatre teknisk riktig og tenker seg mer om, mens gutter er mye mer rett på. Jenter kan ofte bli for omstendelige, men hadde guttene lært mer av jenters måte å klatre på, ville de ha kommet mye lenger. Mange gutter bruker unødvendig mye styrke tidlig i ruten, som de kunne hatt bruk for lenger opp.
Ja?
- Klatring går enkelt og greit ut på å bære kroppen, på å bruke styrken til å komme opp en vegg, og porsjonere kreftene riktig i løpet av ruten. Du går gjennom hvert flytt i hodet før du starter. Sånn sett kan du si at klatringen også har gitt meg et bevisst forhold til hvor mye belastning kroppen min tåler.
Du har hatt din bror som forbilde. Hva har det hatt å si for din klatrestil?
- Jeg har klatret mye med ham, men ogsåmed gutter generelt, og jeg har vel utviklet en egen stil som ligger midt i mellom. Klatring er veldig individuelt fra utøver til utøver. Derfor er det viktig å bli kjent med kroppen sin, å finne kreative måter å bruke den på.
Jeg aner en viss motvilje mot treningssystemer og teoretisering?
- Ja. Nå skal alle kurses i alt. Folk tenker at man kan putte klatring inn i et system på lik linje med andre idretter. Da jeg begynte å klatre, ble jeg aldri presentert noen fasit. Og slik synes jeg det bør være. Det bør komme innenfra. Det er der gleden i klatring ligger. Du trener mot noe ubestemt, og vet ikke hva du får. Det gjør det hele veldig uforutsigbart og utfordrende.
Les også: Byttet ut treningsstudio med klatrevegg
Les flere treningssaker på DN.no/trening
|
Hold deg oppdatert på D2: Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev |
Flere artikler
Hannah Midtbø
Født 1990.
Norges beste klatrer over flere sesonger.
Har bronse fra EM i Paris i 2008 som beste resultat.
Har også en seier og flere sterke resultater fra europeiske ungdomsmesterskap.
Klatring på 1-2-3
1. En god start er å klatre mest mulig. Sats på mest mulig varierte
ruter slik at du får prøvd deg på både store og små tak,
og at du får erfaring fra forskjellige bratthetsgrader. En god idé er
også å klatre med folk som er bedre enn deg.
2. Øk treningsmengden gradvis. I begynnelsen blir du fort sliten,
særlig i de små musklene i underarmene. Etterhvert vil du merke at
du klarer mer og mer.
3. Observer gode klatrere og lær av deres teknikk. Til en viss
grad finnes det en grunnleggende teknikk som du må lære deg. Når du har
den på plass, handler det mest om å finne sin egen teknikk og
stil. Klatreruter er gradert etter hvor vanskelige de er (fra 1 til 10).
Progresjonen din fremover bør derfor ikke være så altfor vanskelig
å måle.
Test deg selv
Oppsøk ditt lokale klatresenter og spør om å få bruke buldreveggen. Her kan du klatre uten tau, med en tjukkas som sikkerhet. Du står dermed friere til å eksperimentere.
A. Se deg ut en rute som innebærer flest mulig hjørner og
overheng. Ruter som ligger på hjørner har ofte stor variasjon i vinkler.
B. Finn steder som krever lening, støtting og haling . På
vanskelige passeringer må man bruke intelligensen, som er koblet til
kroppsbeherskelsen, for å komme seg opp
C. Når du klatrer vil du raskt få en forståelse av din
egen kontroll. Gjenta ruten og forsøk ulike løsninger.
En utfordring
Trollveggen i Romsdalen regnes som Norges suverent mest krevende bestigning. Den
loddrette fjellveggen er over 1000 meter. Veggen er løs, tildels rasfarlig
og ikke minst nordvendt, som gir dårlige lysforhold.
– Trollveggen er mørk, dyster og utilnærmelig, sier Dag Hagen, redaktør
i bladet Klatring.
– Den stiller krav til deg både fysisk og psykisk, på en helt annen
måte enn noen annen vegg i Norge. Rent klatreteknisk er det dessuten
høy vanskelighetsgrad, slik at det er bare tre-fire stykker i Norge som
vil vurdere å klatre disse rutene.
Siste fra D2
Jakten på den gjeve sekretær
De kan kalles personlige assistenter, kontorsjefer eller noe enda stiligere på engelsk. Bare de kommer snart.
En bedre halvdel
Intelligente biler har aldri vært populære i Norge. Audi gir likevel ikke opp kampen mot analfabilisme.
Han skreddersyr skiene for deg
Endre Hals måtte til en låve på Oppdal for å lage det han lette etter – verdens beste ski.
Hvordan fange en flue med spisepinner
Raik Tietze (30) beveger seg raskere enn øyet kan oppfatte. Da gjelder det å komme seg unna i tide.
Kommentarer