– Tittel? Nei det, sier Gunn Wenche Skei.

Hun er nesten alene i det store kontorlokalet til shippingselskapet Frontline Management på Aker Brygge i Oslo. Et villsvinhode med sinte støttenner henger i et hjørne. Modeller av skip står side ved side i store glassmontre. Mektige fjell glitrer, bønder og budeier spenner muskler i nasjonalromantiske malerier.

– En periode kalte jeg meg for personal assistant. Jeg har også hett kontorsjef. Men det er ikke så nøye for meg. Jeg jobber for John Fredriksen og Tor Olav Trøim, ganske enkelt.

I en godt voksen mannsalder har Skei jobbet for tankskipsreder Fredriksen. Hun er ansvarlig for administrasjonen ved kontoret i Oslo, styrer sjefens kalender, organiserer møter og arrangementer, siler innkommende henvendelser og videresender dem til der i verden Fredriksen måtte befinne seg.

Skei er enhver sjefs drømmeansatt, bokstavelig talt. I en fersk undersøkelse som kartlegger arbeidshverdagen til norske kvinner i lederstillinger er en av konklusjonene at de ønsker seg en som henne. Med en personlig sekretær eller assistent ved sin side hadde de blitt mye bedre ledere, mener de.

Livspuslespillet. Det er Nina Amble og Elisabeth Gjerberg, seniorforskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, som står bak undersøkelsen med tittelen «Livspuslespillet». Prosjektet har vært å undersøke arbeidssituasjonen til norske kvinner i lederstillinger, og finne grep som kan gjøre det mer attraktivt for kvinner å ha lederjobber.

– I Norge har vi bare 31 prosent kvinnelige ledere. Bare 19 prosent av norske toppledere er kvinner. Det er lave tall i forhold til andre vestlige land det er naturlig å sammenligne seg med, sier Amble.

109 kvinner i lederstillinger i privat og offentlig sektor har vært informanter i undersøkelsen.

Nesten alle oppga at de har oppgaver som tapper dem for krefter og som like gjerne kunne vært utført av andre.

– Når dagene blir fylt med administrasjon og reiseregninger får lederne mindre tid til selve lederskapet. Det virker demotiverende, sier Amble.

– Det er en myte at kvinner er så gode på administrasjon og personalansvar. Kvinner har akkurat som menn mye mer lyst til å tenke langsiktig og strategisk.

Golden Gunn. Skeis arbeidsfilosofi er enkel og effektiv:

– Uansett hva jeg har fått som oppgave, selv om jeg har følt at det er kjedelig eller under min verdighet, har jeg tenkt: gjør så godt du kan. Tenk på hva som er best for firmaet, ikke for deg selv.

Men underdanig er hun ikke.

– John Fredriksen og jeg er gode venner og viser hverandre gjensidig respekt. Det har hendt at jeg har sagt til ham: «Det syns jeg du skal gå hjem og sove på». Eller noe enda mindre diplomatisk. Det har han tatt fint.

De første årene Skei jobbet for Fredriksen skaffet hun vikar når hun dro på ferie.

– Det fungerte ikke så bra. Da var han ikke mye på kontoret. Det tar tid å bygge opp tillitsforholdet som trengs.

Fredriksen har vist å sette pris på Skei. Hun har, som hun sier, blitt «rikelig belønnet i gode tider». I 2005 ble et av Fredriksens tørrlastskip døpt «Golden Gunn».

– Jeg har aldri blitt behandlet som noen tilfeldig ansatt som lett kan erstattes, sier Skei.

– I mars har vi jubileum. Vi har passet på hverandre i 25 år.

Store, små jobber. – Drømmeassistenten?

Anne Grete Ellingsen, kommunikasjonsdirektør ved Fornebu Utvikling, nøler ikke ett sekund en gang.

– Jeg ønsker meg en mann.

– Man kan ikke bare ha kontordamer, man må ha kontormenn også, sier fylkesmann i Buskerud, Kirsti Kolle Grøndahl.

Dermed bryter latteren løs. Kvinnene som er samlet denne ettermiddagen på Hotell Bristol i Oslo er alle ledere. De har makt, kompetanse og erfaring. De jobber til alle døgnets tider og er vant til klare seg selv. Er raske med å fremheve at det egentlig ikke gjør dem noe å utføre de små, rutinepregede oppgavene.

– Det gjør at man blir godt kjent med bedriften og blir en del av teamet. Noen ganger forløser det også kreativitet, sier Liv Kari Hansteen, direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening.

– Når jeg er sliten i hodet skriver jeg reiseregninger, sier Grøndahl.

– Man orker ikke gjøre lederjobben hele tiden.

– Jeg er enig i at det skaper god kollegial holdning at lederen deltar i hverdagen i bedriften sier Inger Helene Venås. Hun er tidligere generalsekretær i KrF, nå generalsekretær i Signo, en av landets største diakonale stiftelser.

– Men poenget er at vi jobber jo så mye. Jeg ligger ofte på mellom 60 og 70 timer per uke. Når dagene blir for fulle er det privatlivet og fritiden vi stjeler fra. Man trenger ledere som har et privatliv, som kobler av og henter krefter. Sånn sett kan det være en god tanke å få avlastning på noen av oppgavene.

– Jeg har ikke skrevet reiseregninger på mange år, heldigvis, sier Arni Hole, ekspedisjonssjef i Samlivs- og likestillingsavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet.

– Og for meg er dette en viktig sak. Hvis menn og kvinner som er ledere skal være med å bevege verden, så trenger de noen som frigir tid til at de kan gjøre det.

Ufrie i midten. Av de seks lederkvinnene som er samlet på Bristol er det bare én som har hatt administrativ assistanse i jobben.

– Da jeg var stortingspresident hadde jeg en heltids sekretær som ordnet alt. Hun var fantastisk, sier Grøndahl.

– Da jeg ble fylkesmann, uten en sånn person, raste verden sammen. Jeg kunne vel organisert min nye jobb slik at jeg fikk en ny sekretær, som leder har jeg makt og myndighet til å tilrettelegge for det. Men så er virkeligheten slik at embedet har knappe ressurser. Jeg har valgt å ikke prioritere dette.

De ytterst få lederne i Amble og Gjerbergs undersøkelse som oppgir at de har en personlig assistent, og lovpriser denne, jobber på toppnivå. Topplederne er også generelt mest fornøyde med arbeidssituasjonen sin. Mens mellomlederne i større grad føler seg ufrie, stresset og presset, og mener de trenger avlastning.

– Vi ser at de lederne som hopper av, er de som syns de har for mange oppgaver som suger krefter. Om de får assistanse på rutineoppgavene, kan de gjøre mer av det som gir energi, arbeidslyst og motivasjon. Da er det større sjanse for at de satser videre, sier Gjerberg.

Stålkontroll. En rød tekstlinje farer langs takkanten på det langstrakte, buede Telenorbygget på Fornebu.

Det er et kunstverk laget av den amerikanske konseptkunstneren Jenny Holzer, en tilfeldig miks av små setninger om livet, til inspirasjon for ansatte på vei til jobb. «The breakdown comes when you loose control», står det denne morgenen.

– Jeg har stålkontroll, sier Venche Hansegård.

Hun er «Personal Assistant» for Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, og understreker at hun ikke vil beskrives som noen «god hjelper».

– Jeg er en profesjonell ressurs som tilrettelegger for Baksaas i hans arbeid som konsernsjef, sier hun. Og legger til:

– Jeg tror ikke han kunne hatt det tempoet han har uten assistanse på det administrative.

Hansegård foredler tilretteleggingens kunst ved å kombinere kontroll med en liten dose magi.

– Det hender jeg tryller litt, sier hun nøkternt.

– Mange syns at tid er en begrensende faktor. Jeg er god på å finne tid der den egentlig ikke finnes.

Når Baksaas’ reiseplan er ekstra tett hender det hun blokkerer en halv eller hel dag i kalenderen hans, så han kan hente seg inn.

– Så du er innimellom en omsorgsperson for ham, altså?

– Omsorg?

Hun tenker seg om.

– Det handler vel egentlig ikke om omsorg, men om tilrettelegging for at han skal kunne gjøre en så god jobb som mulig. Hvis Baksaas for eksempel har vært tre uker i Asia, trenger han kanskje en dag til egen rådighet når han kommer hjem. Han gjør en bedre jobb når han er uthvilt. Det er en rent profesjonell vurdering.

Ingen Tårnfrid. Balansekunst mellom jobb og hvile, arbeid og hjemme, er et stort tema i «Livspuslespillet». Noen av funnene er overraskende, selv for barkede arbeidslivsforskere.

– Vi så for oss at kvinner i lederstillinger gjerne jobbet lange dager, at de ikke dro hjem og laget middag til familien. Men det gjør de. Det er viktig for dem å samle stammen rundt kjøkkenbordet klokken fem. Så tar de heller en arbeidsøkt på kvelden, sier Amble.

Topplederne og mellomlederne i undersøkelsen er gift eller samboer og har barn i større grad gjennomsnittet av norske kvinner.

– De har vel ikke tid til å skille seg, sier Gjerberg.

Og korrigerer raskt;

– Nei, det er ikke derfor. Det er snarere fordi de har fått til et bedre samspill om arbeidsfordeling hjemme.

Mann på ullvask. Hjemme hos suksessrike kvinner i lederstillinger deler man oppgavene på en utradisjonell måte, mener forskerne.

– Den tradisjonelle delingen på hjemmearbeidet er slik at kvinnen tar de «myke» jobbene, henter i barnehage, lager mat og vasker huset. Mens mannen tar seg av det «harde»; mekker bil, fikser bredbåndet og klipper gresset. Dermed har mannen oppgaver som lett kan utsettes til helgen, mens kvinnene er pent nødt til å gå tidlig fra jobb for å få middagen klar, forklarer Amble.

– Skal man ha samme muligheter må man dele likt på alle typer oppgaver. Vi ser at de kvinnene som har best karrierer og trives best i jobbene sine, er de som har de mest moderne mennene, sier Gjerberg.

Det kjenner de seg igjen i, lederne på Bristol.

– Min mann vasker klær, sier Grøndahl.

– Min også! sier Hole.

– Han er mye bedre enn meg på ullprogrammene.

– Resten av familien er også viktig, påpeker Tove Selnes, HR-direktør i Opera Software.

I «Livspuslespillet» svarer en kvinnelig leder slik på hva som kunne gjort ledergjerningen hennes lettere:

– «Hjemme: hushjelp! Jobben: sekretær som jeg kunne kommunisere telepatisk med, slik at han/hun til enhver tid kunne lese mine behov gjerne før jeg selv er klar over hva jeg trenger bistand til.»

Telepatiske evner står ikke på listen over kvalifikasjoner lederkvinnene på Bristol er i ferd med å utvikle. Men det er heller ikke den gammeldagse, jordnære sekretæren med foldeskjørt og slaveoppgaver som er idealet.

– Jeg ønsker meg en direksjonssekretær med fagkompetanse som bistår med saksbehandling, sier Hole.

– Vi må gjøre det til en attraktiv stilling, sier Ellingsen.

– Assistenten bør ha oppgaver som gir status. Han eller hun kan for eksempel ha kontakten inn mot styret, og generelt være en nøkkelperson som kjenner organisasjonen best av alle.

– Kanskje har vedkommende så god oversikt at han eller hun diskret kan tipse deg om at nå er det lurt å ta en tur til den avdelingen der og ta en prat, foreslår Selnes.

– Absolutt, sier Ellingsen.

– Assistenten må gjøre både sjefen og organisasjonen god. Jeg tror pendelen kommer til å svinge igjen, at vi går mot en virkelighet hvor det kommer flere personlige assistenter. Ikke bare hos topplederne, men på flere nivåer i bedriftene.

Logistikk og service. – En kollega av meg sa en gang: «Å være toppleder er å være en person som går og bærer på en stor sekk med mange steiner oppi. Vår jobb er å ta steiner ut av den sekken.» Det syns jeg var veldig treffende.

Sier Christine Eriksen. Hun er «PA to CSE» i Nordea Norge, eller: personlig assistent for Gunn Wærsted. Steinene hun plukker ut av Wærsteds sekk er ofte av det administrative slaget.

– Om en toppleder må gå rundt og tenke «har vi et møterom nå» eller «er den reiseregningen levert», blir det veldig forstyrrende. Når jeg gjør min logistikkjobb, kan Gunn gjøre sin ledelsesjobb.

Eriksen definerer det også som sitt ansvarsområde å reagere raskt når det skjer noe.

– Om Gunn er på vei til et møte og blir forsinket kan det få store konsekvenser. De andre deltagerne må få beskjed, noen av dem har kanskje bestilt fly som de nå ikke kommer til å rekke, og så videre. Da er det min jobb å sørge for at Gunn skal kunne tenke: jeg er sen, men resten ordner seg.

Før Nordea jobbet Eriksen i hotell- og restaurantbransjen. Bank og finans er en annen verden, understreker hun. Men erfaringen fra serviceyrket kommer godt til nytte i jobben som sjefsassistent.

– Jeg liker fortsatt å yte service. Det plager meg ikke å servere kaffe innimellom, og når Nordea skal ha store kundearrangementer kommer jeg gjerne med innspill til menyen.

I tillegg har hun tatt med seg et av hovedslagordene fra sin gamle bransje over i sitt nye virke.

– I hotell- og restaurant er definisjonen på service å «overgå forventninger». Det prøver jeg å gjøre i denne jobben også. Så ofte som mulig.

Hold deg oppdatert på D2: Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Flere artikler