- Å falle er en helt uunngåelig del av skating. Hele poenget med sporten er progresjon, å lære seg nye triks, og på veien dit må du regne med mye fall. I løpet av en karriere har man faktisk langt flere fall enn vellykkede forsøk. Det skiller skating fra en del andre idretter, der man gjør alt man kan for ikke å falle.

Kan det forklare hvorfor skatere ikke tar seg selv eller sporten så høytidelig?

Ja, det tror jeg faktisk. I skating har du lov til å feile, selv de beste gjør det. Når jeg holder kurs for yngre utøvere ser de at også jeg faller. Det er mange idretter som tar livet av all glede, de hadde hatt godt av å lære av skaternes innstilling, og kunne hatt nytte av å lære seg å falle. Jeg har gått en del på langrenn, nå sist i Birkebeineren, og sett utrolig mange klønete fall. De går bare på trynet én gang i året, og når det skjer, så vet de overhodet ikke hva de skal gjøre. Å falle er en viktig del av det å bli kjent med kroppen, så man er forberedt når det virkelig gjelder.

Hva er de vanligste måtene å falle på?

Du har wheelbite, som innebærer at hjulet stopper. Det kan være fordi du har tråkket brettet ned i hjulet eller fordi du kjører på en sten. Da blir du kastet av. Du har ballis, som kan skje når du skal skli på et rekkverk og brettet forsvinner under deg. Da lander du med ett ben på hver side av rekkverket. Du har noe jeg kaller bestemorsslengen, som du får når du lander i ubalanse og sklir på brettet som på et bananskall. Da hender det også at brettet blir skutt av gårde og treffer noen som står og ser på. Det kaller vi sendis. Det vondeste av alt er ofte det som kalles å lande primo, som innebærer å lande på et brett som har lagt seg på høykant. Da kan du brekke noen ben i foten.

Det er mye som kan gå galt?

Ja. Samtidig er skatere ikke så skadeutsatte som mange vil ha det til. Det er såpass vanskelig å skate at det er begrenset hvor mye du klarer å skade deg som nybegynner. Du må nå et visst ferdighetsnivå for å kunne prøve deg på de store og risikable triksene. Hvis du skal hoppe ut en tolvtrinnstrapp, må du først lære deg å ta i fart og holde deg på brettet.

Hva med deg, har du vært mye skadet?

Jeg har skatet i 21 år, og har ennå ikke brukket et eneste ben. Det lengste jeg har vært borte med skade, er en måned. Det handler ikke bare om at jeg har vært heldig, men om at jeg har lært meg noen gode måter å falle på.

Fortell.

Jeg prøver alltid å lande på brettet, selv når jeg vet jeg ikke klarer å fullføre. Det er bedre enn å lande på asfalten. I tillegg forsøker jeg å rulle eller skli ut fallene, fremfor å løpe dem ut. Faller du av brettet og begynner å løpe, kan det gå hardt utover ankler og knær. Før jeg lærte meg å rulle, tok jeg meg mye for med hendene. Det gikk hardt utover håndleddene. I dag, nesten 20 år senere, er jeg fremdeles ute av stand til å ta vanlige push-ups.

Noen andre fallgruver?

Mine verste fall har som regel kommet når jeg gjør ting jeg egentlig kan veldig godt. Det kan for eksempel være perfekt skateflate, men så ligger det en liten sten der. Jeg husker en sommer jeg hadde vært og skatet på Voldsløkka i Oslo. Da vi skulle kjøre hjem var det ikke plass i bilen, så jeg hang på utsiden i stedet. Det gikk fint, helt til vi kom til et parti med veiarbeid og asfalten plutselig tok slutt. Jeg tok en ufrivillig salto og ble kastet ti meter fremover før jeg landet. Hadde jeg ikke hatt sekk på meg, ville jeg antagelig ikke hatt hud igjen på ryggen.

Hold deg oppdatert på D2: Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Flere artikler