Det er fortsatt liv i Bobla

Men mytene om kjøretøyet sprekker.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Av alle steder starter denne fortellingen om tidenes mestselgende bil nede på skogbunnen: Med et kamera i hælene raser en bille over mose og grannåler. Som en løpsk rallybil svinger den med et nødskrik unna en kryssende larve, før den skrenser brått og parkerer elegant på tvers av bildet. Insektets buede former forvandles sømløst til konturene av en velkjent farkost, med etterfølgende tekstplakat: «Nye Volkswagen 21st Century Beetle – i salg til høsten».

Den påkostede tv-reklamen fra fjorårets Superbowl-sending er blitt en youtubehit, og er en elegant presentasjon av den nye Bobla som nylig kom i salg i Norge. Men den animerte snutten peker også tilbake i tid. Til opprinnelsen. Den gang en ung jødisk ingeniør oppkalte en bil etter en bille, og med det bidro til å revolusjonere persontransporten til det ugjenkjennelige.


Maibille. Ingeniøren het Josef Ganz. En maidag i 1931 rullet han ut sin nye, lille insektlignende konstruksjon «Maikäfer» (maibille) fra et verksted i Nürnberg. Ganz beviste samtidig at det var mulig å bygge en enkel, lett og aerodynamisk bil som – ved hjelp av en hekkplassert, luftkjølt totakter, og en ny type buede akslinger – hadde både uovertruffen balanse, tilfredsstillende motorkraft og oppsiktsvekkende veigrep.

Farkosten gikk på tvers av alle rådende forestillinger om bilkonstruksjon. Ifølge Paul Schilperoord, forfatteren av den nye boken «Josef Ganz: The Jewish Engineer Behind Hitler’s Volkswagen», ble billebilen i tyske motorkretser raskt et synonym for denne radikale oppbyggingsmåten.

«Den skal se ut som en maibille», sa Hitler om sin folkevogndrøm i 1934. Da Ferdinand Porsche – på oppdrag fra der Führer – lanserte den første prototypen av Bobla i 1936, var svært mange av designprinsippene hentet fra Ganz. I boken argumenterer Schilperoord overbevisende for hvordan naziregimet senere effektivt slettet den jødiske oppfinneren fra historien, og overlot all heder til østerrikeren Porsche.

 
Billeklem. Bobla har på mange måter vært et fluepapir for paradoksene i nyere europeisk og amerikansk historie. Den er et produkt av 1930-tallets militaristiske nasjonalsosialisme, men også en viktig markør for 1960-tallets motkulturelle hippiebevegelse.

Dens utseende har gitt grobunn for barnaktig besjeling og en merkverdig higen etter klemming, men opprinnelig er det ikoniske designet et resultat av kjølig, tysk rasjonalitet. Den fungerte som et komisk og overflødig leketøy i USA, mens den var et nøysomt, nødvendig, men tilnærmet uoppnåelig fremkomstmiddel for folk flest i Europa.

I en annen ny bok, «Thinking Small: The Long, Strange Trip of the Volkswagen Beetle», skildrer den amerikanske journalisten Andrea Hiott flere av disse selvmotsigelsene. Særlig legger hun vekt på introduksjonen av bilen over dammen, samt Volkswagen-konsernets svært sentrale posisjon i den tyske nasjonsindustribyggingen etter krigen. Det var langt fra selvsagt, men like fullt taktisk klokt av britene å la den nazibygde bilfabrikken i Wolfsburg starte opp folkevognproduksjonen rett etter krigen.

 
PR-boble. At Hitlers hjertebarn skulle bli en suksess i USA, er likevel en av de større merkverdighetene i bilens historie. Alt var i grunnen feil: nazikonnotasjonene, den minimale størrelsen, det underlige utseendet og det uforanderlige designet. Hvordan skulle den runde, lille kjerren kunne konkurrere med store amerikanske flak med kraftige V8-motorer og årlige påfuglaktige designoppdateringer?

Da den første VW-en ble kjørt i land i New York i 1949 av en nederlandsk bileksportør, fikk den da heller ikke en spesielt varm velkomst. Til slutt ble bilen solgt for 800 dollar for å dekke den desperate hollenderens reiseutgifter.

Volkswagen lot seg likevel ikke avskrekke. Over seks millioner privatbiler ble hvert år solgt i USA på 1950-tallet, og for den tyske produsenten var dette markedet en hellig gral. I 1959 fant de kartet som kunne lede dem dit.

Reklamebyrået DDB hadde i flere år forbauset Madison Avenue med sine ukonvensjonelle annonsekampanjer. Nå var det jødiskdominerte selskapet hyret inn av et tysk bilkonsern for å selge den mest suksessrike arven fra Det tredje riket. Den umusikalske p#229en skulle uansett vise seg å bli svært fruktbar.

3. august 1959 sto den første annonsen på trykk i Life Magazine. Et ujålete bilde av to folkevogner ovenfra, der den ene var dekket av presenning, med teksten: «Is Volkswagen contemplating a change?». Men annonsen som for alvor endret amerikanernes bevissthet om folkevognen og samtidig endret avisreklamer for alltid, sto på trykk noen måneder senere i februar 1960: En helt hvit side, med en liten folkevogn i øvre billedkant, og teksten nederst «Think small». Reklamene var så elegante, ærlige og vittige at de ble revet ut av avisene og hengt opp på stueveggen. Plutselig var Volkswagen i folks bevissthet.

I 1960 ble det solgt en halv million bobler i USA, hver andre importerte bil på det amerikanske markedet kom fra Volkswagen. Arven etter DDBs kampanje er forøvrig fremdeles synlig. En ny reklame laget av Try om Volkswagen Golfs dominans i Norge er som snytt ut av nesen til DDBs boblekampanje.

 
Norsktoppen. Mens folkevognen aldri ble noe annet enn et alternativt livsstilssymbol i forbrukerparadiset på den andre siden av Atlanteren, var den i Europa – sitt navn og sin relativt lave pris til tross – rådyr luksus for folk flest. I den gamle verden ble dens praktiske, økonomiske og slitesterke sider mest vektlagt og verdsatt. Slik sett er det betegnende at bilen ikke fikk det norske klengenavnet «Bobla» før godt ut på 1970-tallet.

I Norge var og ble bilen først og fremst en folkevogn med vekt på de første to stavelsene: det nærmeste den vestlige bilindustrien hadde kommet egalitarisme. På grunn av færre valutarestriksjoner på importen fra østblokklandene etter krigen, utgjorde rimelige østtyske og russiske biltyper lenge en underlig stor andel av den norske bilparken. Like fullt regjerte Bobla salgsstatistikkene her i landet helt fra begynnelsen av 1950-tallet til godt ut på 1970-tallet.

Ingen blomsterbille. Levninger av forskjellene i bilforbruksmønster mellom Norge og USA gjør seg ennå gjeldende, noen tusentall nordsjømilliarder og 2,7 millioner registrerte norske privatbiler til tross (opp fra rundt 200.000 i 1960). Nordmenn flest ser fremdeles på bil som et praktisk verktøy, ikke noe man kan eller bør pynte seg med. Derfor vil aldri den nye Bobla bli en ny folkevognsuksess her til lands.

I likhet med sin mer feminine forgjenger fra 1998 (som kun ble solgt i 1100 eksemplarer i Norge), henvender Volkswagens nye Beetle seg til et amerikansk publikum som ublygt ser på bil generelt og Bobla spesielt som dekor. Slik forlenges folkevognens liv: ikke som et fornuftig middel for persontransport, men som en vittig pyntegjenstand.

Dog uten blomstervase på dashbordet denne gang.

Klassiske baguetter

Baguetter er ikke så mystiske som franskmenn skal ha det til.