Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

KATEDRALEN:
Kjelleren ble i sin tid bygget for å huse ti årganger av vin fra Schloss Johannisberg. Temperaturen er alltid rundt ti grader her nede åtte meter under bakken. Fatene som de dyrebare dråpene ligger i, er opp mot 100 år gamle. Sune Eriksen les mer

De lager vin som kan lagres i århundrer

De siste årene er riesling blitt en bestselger. Nå går det gjetord om 2010-årgangen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det var her den første søte rieslingen ble til. Vinmaker Christian Witte peker på en beskjeden dør som vender ut mot et velregissert gårdsrom på gården Schloss Johannisberg i Rheingau, et vindistrikt som ligger sørvest i Tyskland, og forteller om det som skjedde i 1775.

En ineffektiv budbringer brukte for lang tid på å hente godkjennelsen for at innhøstingen kunne starte. Da han kom tilbake var druene blitt overmodne og sukkernivået høyt. Men de høstet likevel.

Det ble en uventet suksess. «Aldri har en sånn vin passert mine lepper», skal vinmakeren ha uttalt da han fikk smake på den merkelige, søte vinen.

– Etter det ble sent innhøstede druer etterstrebet i hver årgang, sier Witte.

Den unge vinmakeren er ansvarlig for slottet og vinmarken alle tyske vinprodusenter misunner ham. Den mest ettertraktede vinen for øyeblikket, Schloss Johannisbergs Trockenbeerenauslese fra 2010, er allerede utsolgt.

Fjorårets ekstremvær og rekordlave avlinger har ført til den sjeldne kombinasjonen av høy syre og høyt sukkerinnhold i druene. Det har gitt viner den tyske vinindustrien aldri har sett maken til:

– Denne kommer til å kunne ligge i 300 år, sier Christian Witte.

 
Jomfruvin. Syrestram, sødmefull, frisk og kompleks.

Utskjelt, undervurdert og feilbedømt. Veien til anerkjennelse har vært kranglete og lang for riesling.

Men de siste årene har tradisjonelle og store produsenter som Schloss Johannisberg, Kloster Eberbach og Prince von Hessen vært gjennom en kvalitetsrenessanse. I tillegg har mange av de små nisjeprodusenter blitt enklere å få fatt i. I Norge står riesling bak nærmest alle hvitvinene som topper bestselgerlisten på polet.

I dag er riesling blant de rimeligste fremtidsrettede kjøpene i vinverdenen: Unge årganger som 2007, 2008 og 2010 nærmest strutter av lagringsevne.

 
Forbedringsevne. I rundt 2000 år har den grønne druen lesket tyske ganer. Men det er romerne som skal ha æren for de første vinmarkene i landet: Vindruer skulle egentlig ikke bli dyrket så langt nord, men de trengte noe å drikke under invasjonene, og plantet druer i de solrike og stupbratte hengene over elvene for å dekke legionærenes dagsrasjoner. Lite visste de at det en dag skulle bli noen av verdens flotteste lagringsviner.

Ingen drue kan by på høyere kvalitet for pengene, eller skilte med samme tydelige tilhørighet, nerve og sjel. Ei heller gi et bedre bilde av historien. Den enestående evnen til å forbedre seg i en flaske i århundrer er uten sidestykke.

Når den ble født, vet ingen, men at Schloss Johannisberg – beliggende på 50. breddegrad nord – er et av de beste voksestedene for riesling i verden, hersker det liten tvil om.

Tyske produsenter av lagringsvennlig riesling

 
Karl den Stores arv. En tidlig vårdag på slutten av 700-tallet oppdager Karl den Store en skråning hvor snøen smelter raskere enn på bakkene rundt. Han er tørst og vet at han befinner seg langt nord i Europa, men bestemmer seg for at dette må være det beste stedet for druedyrking. Dermed var kanskje den mest ettertraktede vinmarken i Tyskland anlagt.

Ingen vet om det var riesling som ble plantet, men sannsynligheten er stor, siden druen er mer hardfør enn andre druer.

– Det var benediktinermunker fra Burgund som grunnla klosteret her rundt år 1100, sier Christian Witte.

– De kalte klosteret opp etter døperen Johannes, og bygde det på toppen av Karl den Stores vinmark med utsikt over hele regionen.

Kjelleren er som en katedral, hugd ut i stein, åtte meter under bakken. I den muggbelagte trappen, som fører ned til det aller helligste, har generasjoner med munker arbeidet for sine dyrebare dråper.

Det lave oksygeninnholdet får en til å hive etter pusten. Luften er tett, fuktigheten høy. Her ligger flasker fra 1748. Kun de beste vinene i hver årgang havner her. En gang i året blir noen også auksjonert bort.

– Av og til holder vi av noen viner i mindre gode årganger for å se på lagringsdyktigheten. Ingenting tilsier at en flaske fra det dårlige året 1970 skulle kunne lagres i 40 år, men den smaker fantastisk, sier Witte.

 

Gullalder. London 1961. Gyldne, funklende dråper treffer bunnen av glasset. Vinen, som er lagret på fat fra 1540, og ble tappet på flaske på midten av 1700-tallet, er kanskje den eldste vinen som noensinne har blitt drukket.

De få heldige som er til stede får muligheten til å nyte to korte slurker med en riesling fra vinmarken Stein i Würzburg i Franken, før den forvandles til eddik i glasset.

– Aldri før er det blitt demonstrert så tydelig for meg at vin er en levende organisme, forteller britiske Hugh Johnson, en av verdens mest innflytelsesrike vinskribenter, om smakingen på 1540-vinen.

– Den var fortsatt i live, til tross for at den hadde fått et distinkt madeirapreg over seg.

Dette året bød på en ekstraordinær årgang. Det sies at Rhinen tørket ut, og at man kunne gå tørrskodd over. Vin var billigere enn vann og det skal ha vært så varmt at man kunne gjøre to innhøstinger. Resultatet ble mye søt vin med et syrenivå høyt nok til å kunne overleve i 400 år. Tysk vin var nå inne i sin gullalder, og druen riesling ble applaudert over hele Europa.

 
Tårevått. Høye, eldgamle trær blir passert i sneglefart. Veien er smal og kronglete. Bortgjemt langt inne i en frodig dal i Rheingau i Tyskland ligger et av Europas best bevarte klostre: Kloster Eberbach.

Etter å ha blitt anlagt av cisterciensermunker fra Burgund i 1136 har det vært i den tyske stats eie siden Andre verdenskrig. I kjelleren finnes en av verdens største og eldste samlinger av riesling.

– Sagnet skal ha det til at man måtte bygge ekstra høye murer her, slik at ikke misunnelige naboer kunne stjele druene, sier Dieter Greiner, som er sjef ved vineriet.

Den kalde og fuktige luften når helt ut på gårdsplassen. Bak en vid døråpning skaper noen stearinlys et dunkelt lys. Himlingen blir holdt oppe av korintiske søyler. Det var i denne kjelleren at begrepet kabinett først ble brukt, den gang stavet med «c». Den eldste flasken er fra 1706.

– Flaskene som fikk inskripsjonen «cabinett» var de beste. De ble spådd en stor fremtid og ble lagt i skapet eller «cabinettet» til videre lagring, sier Greiner mens han heller gyldne, fyldige dråper vin i et glass.

Duften er klar, forførende og generøs, med en karakter av honning, tørkede aprikoser, tobakk og sitrusfrukter – den føles pur ung.

– Dette er min favorittårgang, sier Greiner.

– Hadde det vært opp til meg hadde jeg bare drukket 1959, men det blir veldig dyrt i lengden. Denne flasken med Trockenbeerenauslese – den søteste av dessertvinene – fra vinmarken Steinberg i Rheingau koster 30.000 kroner på auksjon, men så kan den også ligge i minst hundre år til.

 
Norgesvenn. Selv om tysk riesling har hatt tunge år etter Andre verdenskrig, har vindrikkende nordmenn alltid foretrukket rimelige og ukritiske blandinger med søtlig og syrefrisk vin.

Vinmonopolets prisliste fra 1927 forteller at tyske viner var det ypperste man kunne få kjøpt. En riesling fra Schloss Johannisberg kostet 13 kroner, mens en Chambertin fra Burgund var priset til syv kroner. Bordeaux-vinene Lafite og Latour kostet den nette sum av ti kroner. I dag er prisforskjellen mellom en riesling fra Schloss Johannisberg og Lafite rundt 4000-5000 kroner – i sistnevntes favør.

– Den tyske vinindustrien rotet det til for seg selv på 50-tallet, sier Christian Witte på Schloss Johannisberg.

Trangen etter å dekke et stadig tørstere marked fikk tyskerne til å plante vinranker i lavlandet rundt elvene, hvor jordsmonnet har mer næring. Det resulterte i at produksjonen økte, samtidig som kvaliteten og det gode ryktet forsvant. Tysk vin ble forbundet med en søt, klissete og alkoholholdig drikk, forbeholdt de uerfarne.

– Antall vinmarker har doblet seg siden den gang, men alle er plantet der det tidligere var jordbruksland. Det er jordsmonn som ikke kan brukes til druedyrking, sier Witte bestemt.

 
Blå vin. På det som tidligere var den tyske dronning Victorias slott i Kronberg i Tyskland, er stemningen høytidelig. Dresskledde representanter fra Europas vinsmakeelite er samlet rundt bordet for å smake på et utvalg gammel Riesling. Hele 47 forskjellige flasker er plukket frem fra vingården til HKH Prins Moritz Landgraf av Hessen og hans sønn Donatus i Rheingard – en av de gamle vingårdene som har fått et oppsving de siste årene.

Støv blir børstet vekk. Med forsiktige bevegelser blir flaskene åpnet og sjekket for eventuelle feil og mangler, før de tar runden rundt bordet.

De eldste vinene har ligget innestengt i flaskene i over 50 år. Ikke alle dufter sjarmerende med det første. Men superlativene sitter løst. Lag på lag med inntrykk skal beskrives og analyseres. Årganger som 1959, 1971 og 1976 imponerer – til og med de enkleste utgavene fra disse gode årene har holdt seg ungdommelig friske.

Og når det kommer til fremtiden er vinkjennerne enige: Det er bare et spørsmål om tid før tysk Riesling er på hele verdens lepper igjen.

Vinmaker Dr. Clemens Kiefer, som har laget vin til Prince von Hessen de siste seks årene, mener at dette er begynnelsen på en ny gullalder for tysk riesling.

– Aldri før har vinene våre fått mer oppmerksomhet, sier Dr. Clemens Kiefer stolt.

– Jeg tror de aller fleste vinkjennere er enige med meg i at dette er verdens beste grønne drue.

Fem gode rieslingkjøp

5694601 Scharzhofberger Riesling Auslese 2007
Egon Müller, Mosel, Tyskland
95 poeng | 1.512,80 kroner | Bestilling | Vininor
Noe lukket på duft med hint av lime, mineraler, grønne epler og honning. Nydelig sødme og klokkeklar fruktsmak med en stram og heftig syrestruktur. Utrolig konsentrert smak med en lang avslutning. En vin som er litt for ung til å nytes nå, men som er klar om noen få år. Drikk denne fra 2015 til 2045. Vinen er laget av en av de ubestridt beste produsentene i Tyskland. En vin som er som skapt for et langt kjellerliv.

9202301 Ürziger Würzgarten Riesling Riesling Auslese ** 1994
Jos. Christoffel jr., Mosel, Tyskland
94 poeng | 262,50 kroner | Bestilling | Vininor
En 17 år gammel riesling som viser hva tid gjør med en god utgave. Mineralsk og kompleks duft med hint av krydder og sopp. Stram syresmak med en helt enorm konsentrasjon, nydelig balanse og moden frukt. Fantastisk vin som gir mye for pengene. Drikk nå til 2025.

5326101 Kiedricher Gräfenberg Riesling Estes Gewächs 2009
Robert Weil, Rheingau, Tyskland
93 poeng | 399 kroner | Bestilling | Moestue Grape Selections
Noe lukket på duft med hint av mineraler og rabarbra. Nydelig syre og konsentrasjon. Sammensatt og lang avslutning. En tørr Riesling som aldri slutter å imponere, uansett årgang. Drikk fra 2014 til 2026.

4714501 Brauneberger Riesling Kabinett Feinharb 2010
Fritz Haag, Mosel, Tyskland
88 poeng | 196,90 kroner | Bestilling | Best Buys Natural Wines
Nydelig og aromatisk duft med innslag av roser og nektarin. Frisk og spenstig syresmak med fersk frukt og nærmest kamufl ert sødme. En fl ott matvin som har akkurat den lille restsødmen som skal til. Drikk nå til 2025.

5641401 Bettenfeld-Spanier Riesling Estate 2010
Battenfeld-Spanier, Rheinhessen, Tyskland
87 poeng | 134,90 kroner | Basiskategori 2 | Nos Dos
Det beste riesling-kjøpet i Polets basisutvalg. Nydelig floral duft med hint av lime og mineraler. Fruktig smak med stram syre og en pen, tørr lengde. Drikk nå til 2020.

Les flere rieslinganmeldelser på DN.no/vinguiden

Videoer fra D2

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør