Ved første fullmåne i februar skal de settes med håndkraft. Les Bonnottes. I tre måneder har man forberedt den sandete jorden ved å gjødsle den med rød og grønn tang fra Atlanterhavet.

Potetsorten, som franskmenn er villig til å betale opptil en hundrelapp pr kilo for, er klar for middagsbordet nøyaktig tre måneder etter at den ble satt i jorden. Den 100 tonn store avlingen bør helst spises før det har gått to uker.

Det er sommerens dyreste og mest eksklusive eventyr.


Håndplukket delikatesse. – La Bonnotte må plukkes med hånd, ellers blir den skadet. Den er svært skjør, sier Jean-Pierre Tessier.

52-åringen er fjerdegenerasjons bonde på øya Noirmoutier i Vendée fylke på den franske vestkysten. Det er bare her på den 42 kvadrat store øya at potetsorten La Bonnotte dyrkes. Potetbonden tar opp en stor klynge med poteter. – Man kan kjenne den igjen på formen. Litt klumpete og med to dype øyne, sier han og peker på to små hull.

De små stekes hele i smør. De store kokes. Så klare er de for å spises at det holder med ti minutter i panne eller kjele. Og så godt rykte har bonnotten på seg at den får en synlig plass i menyen på mange franske Michelin-restauranter med én gang den er tatt opp av jorden.


Skummer poteten for alt. – La Bonnotte har en spesiell smak. Den smaker både av hav og jord. Ikke alle liker den smaken, sier restaurantsjefen ved La Marine, Alexandre Couillon.

I potetriket Noirmoutier er han nærmest forpliktet til å gjøre mye ut av poteten.

Couillon lager is av den, både salt og søt. Han lager chips av den. Han lager mousse av den. Poteten er som poteten, den kan altså brukes til alt.

– Smak på dette, sier Michelin-kokken og holder frem en skje full av skum. Emulsjonen han har laget ved hjelp av en stavmikser, består kun av potetvannet fra Bonnotten tilsatt litt gelatin.

– Det sier noe om hvor mye smak det er i denne poteten, sier Couillon.


Potetvenner i åkeren. Ute i potetåkrene står folk i alle aldre og drar opp poteter. Det er folkefest på øya når årets La Bonnotte er klar til og plukkes. Regelen er at alle bonnottene må opp av jorda i løpet av tre dager. Sorten er ikke skapt for å vokse seg stor. Den er heller ikke skapt for å lagres. Det er for mye vann i den, og etter to-tre uker begynner den å råtne.

– Hvert år drar vi hit på potetplukk, sier sykepleieren Martine Girard.

Hun har tatt den fire timer lange tog- og bussturen fra Paris for å selvplukke et titalls kilo poteter sammen med søsteren Brigitte Girard. Potetene gir de i gaver til venner i Paris.

– Det er en morsom tradisjon. Og mye billigere. Her ute i åkeren koster potetene en brøkdel av det man må betale på markedene i Paris, sier hun.

– Jeg skal plukke 1000 kilo, sier 4-åringen Marc Palvadeau i full fart gjennom åkeren med den lille kurven allerede full.

Poteter er kulturarv på Noirmoutier.


Kongen. Det lokale potetkooperativet har rettighetene til La Bonnotte. Men mange har forsøkt å dyrke gourmetpoteten andre steder. Prøver noen seg på storproduksjon utenfor øya, ender det med politianmeldelse. Det skjer nesten hvert år.

– Det blir ikke den samme poteten. Den sandete jorden og Atlanterhavs-tangen gjør at smaken ikke kan kopieres, sier Gérard Semelin.

Semelin er direktør for kooperativet som består av 35 av øyas potetbønder. Det er også han som bestemmer prisen på Bonnotten og på alle de andre potetsortene som dyrkes på øya. Det er som en børs. Hver uke sin pris. Alt avhenger av tilbud og etterspørsel.


Tidenes dyreste. For 15 år siden ble bonnotten stjerne i auksjonshuset Drouot. Da ble fem kilo poteter solgt for 15.000 franc, rundt 17.000 kroner.

Dette er en historie man hører ofte på øya. Men presseansvarlig på Noirmoutier, Marie Bruley avslører at det hele var et triks. Poteten ble kjøpt av en av en anonym øyboer – og pengene gikk til veldedighet. Men det folk flest husker var tidenes dyreste kilopris på poteter.

– Dette salget ga oss mye oppmerksomhet, sier hun fornøyd.

Gérard Semelin er på jakt etter nye land å eksportere potetene til. I år kan La Bonnotte og andre nypoteter fra Noirmoutier kjøpes i Holland, Danmark, Sveits og Belgia. Det er ferskvare. Poteten sendes sortert og vasket bort fra øya samme dag som kooperativet får potetene levert fra åkrene.

– Målet er å få våre poteter inn i eksklusive matbutikker rundt om i verden, sier direktør Semelin.

Både bønder på øya og potetkongen himler med øyene når de hører om kiloprisen på deres egne poteter på enkelte utsalgssteder i Oslo ifjor: 200 kroner pr kilo.

– Jeg tror jeg skal starte med direkteeksport til Oslo, sier Laurent Damour.

Bonden ser ut over åkeren full av turister og lokalbefolkning. Under dagens eksklusive selvplukk er prisen 25 kroner pr kilo. Men rik blir han ikke, hevder han på klassisk bondevis.

Ifjor ble det solgt noen få tonn Noirmoutier-poteter på det norske markedet.

– De første potetene som kom i april var veldig dyre, minnes produktsjef hos importør Bama, Espen Gultvedt.

I år er det ingen import til butikkjedene. Det er tilfeldig. Nå selges luksuspotetene kun i løsvekt til eksklusive Oslo-restauranter.

Premiére. Øyas enorme potetsuksess feires hvert år etter første innhøstingsdag av La Bonnotte. Under festen fortæres et tonn kokte nypoteter sammen med stekte sardiner når 5000 av øyboerne kommer for å feire det som holder øya over vannet.

Gérard Semelin er midtpunktet der han går fra bord til bord og byr på nydampende poteter og billig rødvin.

All blesten rundt La Bonnotte har åpnet markedsdørene for andre av øyas mer hardføre potetsorter: nypoteten Sirtema som trives best i en stekepanne og kokepotetene Lady Christi og Charlotte. Disse tre sortene produseres det 15.000 tonn av hvert år. Mer vil ikke øya dyrke under sesongens to avlinger, sier potetsjef Semelin.

– Det er viktig at potetene oppleves som noe eksklusivt. Det er som champagne. Vi må ikke lage for mye av godsakene.

Hold deg oppdatert på D2: Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Flere artikler