En eldre herre stiger inn døren i en elegant, blå frakk. Han holder brune skinnhansker foldet i hendene bak ryggen, og ber høyt om en bordeauxanbefaling. Butikkbetjent Francis slår opp vinlisten på datamaskinen. Hos Berry Bros. & Rudd, Londons eldste vin-og spritbutikk, står tiden bare tilsynelatende stille.

– Hvordan vil du ha den? Strukturert eller delikat?

– Strukturert, men rund, svarer herren.

Like borti gaten ligger Piccadilly Circus, med sine flakkende neonlys og virrende turister. Butikkens tunge, sorte dører stenger maset ute. Stedet er en underlig miks av boutique og museum, hvor det hadde passet å troppe opp med hest og kusk.

– Vi utviklet Kings Ginger-likøren i 1903, for å varme halsen til kong Edward VII når han dro på tur, sier butikksjef Adam Holden.

Berry Bros. leverer fortsatt edle dråper til Det britiske hoff, og er kjent for sin egenproduserte whisky. Ifjor ble de kåret til Independent Bottler of the Year av Icon Whisky Awards.

Berry Bros. var også av de første til å lage en mildere whisky ved å blande de fineste single malt-sortene fra Skottland. Cutty Sark fra 1923 er fremdeles en av de mest solgte scotch whiskyene i verden.


«Titanic»-tap. De brede, gamle gulvplankene går i nedoverbakke mot midten av rommet.

Tregulvet dekker dunkle kjellere som skjuler Berry-familiens private vinskatter: flasker fra 1945 og bakover, så sjeldne og nedstøvede at skriften så vidt er synlig. De koster mangfoldige tusen, men er ikke til salgs og ser sjelden dagslys.

Selve butikken har fire store rom med vin, whisky og likører, et sted hvor du ikke bare handler – men snuser inn byhistorie, tradisjoner og erkebritisk eleganse.

Butikken ble åpnet som en dagligvarehandel av enkefrue Bourne i 1698, og har vært i samme familie siden. Men stedet ble ikke en ren alkoholbutikk før på 1800-tallet.

En solid kaffevekt med lærreimer og blytunge lodd står midt i hovedrommet. Siden åpningen ble den flittig brukt til å veie kaffe – og kunder. Det vil si de viktige mennene. Vekten til Lord Melbourne, Lord Byron og i nyere tid en japansk sumobryter på 136 kilo – er skriblet inn i den store vektboken, mens boken for kvinner bare er en tynn, liten lefse. Et brev fra selskapet bak «Titanic» henger på veggen. Brevet beklager at skipet har sunket og at hele Berry Bros.’ last er gått tapt.


Verdenshandel. En av Adam Holdens favorittviner, er Good Ordinary Claret, en bordeaux med nesten like deler merlot og cabernet sauvignon. Vinen har Berry Bros. utviklet i samarbeid med vingården Boire-Manoux.

Bedriften, som i dag eksporterer vin til hele kloden, har hele fem av verdens 279 Masters of Wine ansatt hos seg. Flere av innkjøperne er basert i Italia eller Frankrike, og Holden sier det er viktig for Berry Bros. å fremme små, uoppdagede vingårder.

– Vår styrke er at vi kan tilby flasker som er nær umulig å få tak i andre steder. Vi er en nisjebutikk, og frykter av den grunn ikke supermarkedene, sier Holden.

– Du kan jo prøve å spørre om vinråd på supermarkeder. Lykke til, sier butikksjefen.

Det første spørsmålet kundene får, er hvor stort handlebudsjettet er. Med priser opp til 10.000 pund flasken, er det nødvendig. Det er ikke mange flasker å spore under 250 kroner, og eimen av posh, britisk overklasse sitter solid i veggene.


Edel medisin. – Mange er engstelige, de tror ikke de har råd til å sette foten inn døren her. Men prisene starter på fem pund, og selv om utvalget i det skiktet er begrenset, skal du få god vin. Personlig bruker jeg ikke mer enn 15 pund på en flaske vin, sier Holden.

Ungarske Tokaji Essencia koster 3000 kroner for en halvflaske.

– Den har alltid vært edel vare. I gamle dager drakk de denne vinen av små krystallskjeer som medisin, forteller Holden.

– Folk er opphengt i pris. Vin når et prisnivå hvor kvaliteten ikke blir bedre, og du betaler for noe annet: for merket, hvor sjelden, ettertraktet eller gammel vinen er, legger han til.

– Ved økonomisk kollaps kan du miste alt, men verdien av vin forsvinner ikke med mindre den blir drukket opp. Selv om prisene er gått ned, vil de sprette opp igjen. Uansett hva som skjer med verdien, vil vinen uansett bli sjeldnere og bedre med årene, sier Holden.

Butikksjefen mener Bordeaux vintage 2008 er en god investering, og han antar det samme vil gjelde 2009-sesongen. Særlig anbefaler han Mouton-Rotschild Pauillac, som koster rundt 3500 for 75 cl. Den dyreste vinen de har innelåst i glasskapet, er imidlertid La Tasche, en burgunder fra 1999 til 58.300 kroner. Det aller dyreste du kan kjøpe her, er en magnumflaske Henri Jayer Vosnè-Romanèe til 95.000 kroner.

– Mange har en «kjellerplan» hvor de kjøper dobbelt opp: vin til å drikke og den samme vinen som investering. Slik finansierer de eget vinkonsum. Det hadde vært veldig trist om du investerte i masse god vin uten å få gleden av å drikke den selv, sier Holden.

Hold deg oppdatert på D2: Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Flere artikler