• Tweet

Conradis i Tønsberg har et av kystens mest sjarmerende restaurantlokaler. En gammel sjøbu er nennsomt restaurert med bevarte tømmervegger, grove bjelker og rustikt interiør. Det er vakkert møblert med moderne design i stoler og lamper og innglasset vinrom. Det er gjennomtenkt og vellykket. Når sommeren er på sitt fineste kan man også nyte livet på Tønsbergs brygge i uteserveringen, hvor du kan spise full middag.

Salt og Pepper tok plass utendørs, mellom hyttegjester i solid tøy og seilersko og lokale som skulle på sommershow i hotellet vegg i vegg.

– Sommeren har ikke helt festet grepet, men det er deilig å sitte ute likevel, sa Salt, og nippet til husets champagne fra superprodusenten Bruno Paillard.


For mye av det gode. Menyen er omfattende med 11 forretter og ni hovedretter, med gode råvarer. Mye er fristende. Noe virker litt overlesset, som «Reker fra Engelsviken marinert i lime og chili med hummeraioli, tomat-vaniljemarmelade og salsa av rødløk og sukkererter» og «Entrecôte av kalv fra Hallingskarvet Auberginespuré, aspargesbønner og Sauce Diable-sjysaus tilsmakt cayennepepper, tomater, frisk estragon og kjørvel. Råstekte poteter»

Det samme var tilfellet for Salts forrett. Hummersuppe med smak av appelsin og kanel, hadde selleripuré i bunnen av tallerkenen og kom med vårløksalat , en godt stykke kveite, bakt med estragonsmør og toppet med Avruga kaviar, til 155 kroner.

Resultatet er paradoksalt nok at det virker litt billig, nesten som suppa måtte drøyes med selleripuré, og litt overarbeidet med alle elementene samtidig.

– Hummersuppe er noe av det beste jeg vet, og en god hummersuppe klarer seg meget godt alene. Her er det for mye stæsj, for suppa er god, den, sa Salt.

Til gjengjeld kom Peppers sashimi av laks uten den lovede Ponzu-sausen, kun med soyasaus, fenikkelsalat og det vanlige tilbehøret.

Maten er grei nok, den smaker godt, men har litt storkjøkkenfølelse. Kveite kom med ihjelkokte grønnsaker – blant annet gulrot og en enslig asparges. Til 290 kroner er det ikke bra nok.


Få om feriepengene. Braisert Lammeskank er en enkel klassiker. På Conradis var den godt tillaget, i tomatisert rosmarinsjy, med sjalottløk, glasert persillerot og en god couscous med tomater, ingefær og mynte. Igjen var 295 kroner en solid pris.

Til sjørettene flottet Salt og Pepper seg med en flaske Puligny Montrachet fra Seguin-Manuel til 895 kroner, etter at en Chassagne-Montrachet fra topprodusenten Olivier Leflaive til samme pris naturlig nok var utsolgt. Til lammet hadde Pepper et glass La Fage fra Cosse-Maisonneuve, en robust vin fra Sør-Frankrike som sto godt til lammet.

– En betaler dyrt for å sitte på bryggekanten. Her forsvarer ikke maten prisen, selv om det jevnt over er velsmakende og greit, med solide porsjoner, sa Salt.

Dessertene var etter samme lest. Gode og vellagede. En klassisk sjokoladefondant med pæretilbehør og en fet sjokolade-fudge-kake med lakrissmak, sprakende kuler på toppen og salte peanøtter. Halvhjertede oster med altfor mye søtt, klissete tilbehør.

– Jeg synes litt synd på servitørene, der har hvertfall nok å gjøre, sa Salt.

Underbemanning er bra for lønnsomheten, men fører ofte med seg litt lavere servicenivå enn gjestene ønsker seg. Salt og Pepper endte med å legge igjen XXX kroner. Det er for dyrt, selv om den fine plasseringen på brygga fører med seg et normalt godt prispåslag.

Salt og Pepper har beklaget seg over priser og service på brygga i Tønsberg før. Det virker som Oslo-folkets feriepenger er forlokkende og fritt vilt. Conradis gjør i det minste en helhjertet innsats for å sette god mat og fine råvarer på bordet. Denne gangen var ambisjonene litt høyere enn prestasjonene. Men Conradis er helt klart blant «the good guys» på Tønsberg-brygga.

Flere artikler