Norge, sommeren 2009. Det var visst ikke over. Fortsatt dundrer norske banklån rundt i overdimensjonerte rib-er, skjærgårdsjeeper til halvannen million og cabincruisere som ser ut som oslotrikken. Dra ungene rundt i ring halve dagen, smell ned en kajakkpadler eller to, førti blanke på bensin i uken, manglende overholdelse av vikeplikten, halvplan gjennom femknopssonen, kjerringa på sjøen, vips der var vi på et skjær! Bakte poteter på bølgetoppene. Det hersker kaos.

I Tønsberg tar en annen type båt sjøen for første gang. Den snekkeinspirerte Solvik 22 «Shoreboat» er en stillfaren fremmed blant skadesjøen.

– Vi ville litt back to basic, gjeninnføre trivselen på sjøen. Vi forsøker å relansere snekka samtidig som vi har modernisert dævelskapen, forteller initiativtager Pål Vedner og konstruktør Øystein Jaer fra bryggen på Nøtterøy.

Den åpne herligheten har således dyp kjøleboks akter, samt integrert øljekk i rorkulten. En naturlig del av snekkekosen, ifølge de to.

– La oss være ærlige: Å ta seg en øl om bord i en rib er jo bare harry og dårlig stil. Her er det den naturligste ting!

Skulle været imidlertid surne, kan nyvinningen ta deg planende hjem i 25 knop.

Italian job. Portofino, sommeren 1999: Pål Vedner nyter livet på bølgene. Champagne. Markjordbær. Solseng. Han er ombord i en italiensk, åpen «gozzo» og storkoser seg. Det er da slik livet på sjøen bør være? En idé fødes.

– Alt koker jo ned til hvorfor man drar ut på sjøen i første omgang: For å kose seg. Hvis en skjærgårdsjeep ankrer opp, blir folk bare stående og henge rundt vindskjermen. Det er jo ikke noe moro?

Vedner ønsket å bygge en båt som kombinerte den italienske klassiske gozzoen og den tradisjonelle nordiske snekken. Solsenger og værførhet om hverandre.

Flere år etter ble han satt i forbindelse med båtkonstruktøren Øystein Jaer, til daglig sysselsatt med skips- og riggkonstruksjoner. En svoren fan av seiling, såvel som av pinlig orden på motorrommet.

Tiden hadde jobbet på lag med dem. Gamle, ranke klassikere som Polar-snekken ble stadig dyrere på bruktmarkedet, et voksende antall av skjærgårdens trendleverandører skiftet fra White Shark til sjark. Miljøsak, friluftshysteri, finanskrise, «slow living» og hvahardufornoe hadde kulminert i en ny bevegelse: Fra båtmagasinenes forsider meldes det nå om en «snekke-revival».

– Dette skal være en enkel båt. Rak aksel, motorkasse, mekanisk diesel og lite fiksfakseri. Disse baugpropellene, som det jo har gått fullstendig inflasjon i, kommer du neppe til å finne ombord her. Denne manøvrerer helt nydelig uten, også når man bakker, forsikrer Jaer og setter således strek over et av snekkerorets store, opprinnelige problemer.

Skulle minimalismen uroe, er det dessuten ingen grunn til panikk:

Solvik kan leveres med en rekke viderverdigheter: Kartplotter, stereoanlegg, hånddusj og downlights. Båtbyggeriet i Tønsberg kan fikse det meste – også helt strippede utgaver.

– Vi snakker tre generasjoner med fantastisk håndverk.

Det kom aldri på tale å sette seg med tegningene på flyet ned til Kina eller Polen, ivrer Vedner og lar fingrene gli over det etisk løfterike Kebony-treverket. Like etterpå baler han med et oransje frottétrekk som skal omslutte den nå nesten lounge-pregede solsengen.

– Kult? Eller, jeg har litt problemer med å få det til å passe...

Makker Øystein Jaer rynker på nesen:

– Jeg tror hun syersken din bør ta husmorskolen en gang til.

En krysning flytter sitt spor. Midtfjords utenfor Nøtterøy er Solvik 22 et merksnodig syn. Selv de garvede Veritas-representantene som har vært med fra starten, har latt seg forbløffe. Fra helt stille gange, såkalt deplasement, til fullverdig plan: Overgangen skjer alltid umerkelig og uten tydelig planeterskel. Vekk er brautende halvplan og monstrøse dønninger, vekk er en baug som peker mot himmelriket.

– Vi kaller den hverken en hybrid eller bastard, men skroget kombinerer jo kvalitetene fra et snekkeskrog med et planende et, registrerer Jaer stolt.

– Det er dét jeg er mest fornøyd med, at skroget oppfører seg helt strålende i alle hastigheter, selv i det vanskelige transisjonsområdet mellom sakte gange og plan.

Pål Vedner bifaller:

– Sannheten er jo at det har skjedd overraskende lite i båtbransjen. Folk kjører rundt i det som opprinnelig er tredve år gamle skrog! Vi har gjort noe helt nytt. Sånn sett er den økonomiske krisen en god, sunn ting. Den tvinger frem kvalitet, aktørene kan ikke lenger stå og pushe enkle løsninger på uvitende folk som uten å mukke legger 800.000 kroner på bordet under en varemesse.

Majestetsfornærmelse. Ved havn surrer voksenpop ut av båtens marine, integrerte høyttalere. Vedner og Jaer snakker om å skape en helt ny båtopplevelse. Om de nysgjerrige blikkene. Om skeptikere som «aldri har tegnet en båt selv». Om at det å ha en ilter snekke kan by på forglemmelser, selv for konstruktøren:

– Jeg ga full pinne inn hit i morges. På Mågerø er dronning Sonja og kong Harald for å feire hennes 72-årsdag. Da jeg passerte dem, oppdaget jeg plutselig at farten hadde gjort sitt.

Opphavsmannen lener seg bakover ved den nylakkerte rorkulten, flirer:

– Å passere kongefamilien med det norske flagg plaskende i hekkebølgen, er ikke akkurat god stil.


Hold deg oppdatert på D2:
Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev

Flere artikler