Foto: Espen Grønli
Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene
Børge Mogensen var en av pionerene bak «dansk design». Nå er hans hus, 230 m2 fyllt med moderne designhistorie, solgt ut av familien.
Tekst Marianne Lie Berg Foto Espen Grønli
Gentofte, Danmark
Annonse
design
– Jeg vil helst ikke sitte der, det var der far alltid satt da han ble
fotografert, sier Peter Mogensen (68).
Han er designer som sin far, Børge Mogensen, en av Danmarks største formgivere gjennom tidene, og arbeider fortsatt i hans gamle tegnestue i underetasjen i villaen i Gentofte, nord for København.
Røyken henger tykt i luften, nesten ingenting er forandret siden faren døde i 1972. Men noe bilde ved arbeidspulten vil han ikke være med på.
– Det var her han prøvde ut all sin design før de ble satt i produksjon. Dette var hans laboratorium, sier Peter Mogensen.
ATMOSFÆRE:Børge Mogensens spisebord Shaker med J39 spisestuestoler. Poul Henningsen var venn av Mogensen, og det henger forskjellige PH-lamper rundt omkring i huset, som her over spisebordet. Det store kunstverket til høyre ved vinduet er laget av Svend Wiig Hansen, som også var en venn av familien. (Foto: Privat og Espen Grønli).
Utstillingsvandring. Tremmesofaen, Spanskestolen, spisestuestolen J39, Shakerbordet og Ambassadesofaene. En vandring gjennom huset er en vandring gjennom designhistorien. Det er spesiallagde løsninger overalt. Ikke en millimeter uutnyttet plass.
Huset sto ferdig i 1958. Børge Mogensen var selv med på å tegne det, sammen med arkitektene Arne Karlsen og Erling Zeuthen Nielsen, og flyttet inn med kone og sine to sønner. Den 1,3 mål store tomten i det attraktive villaområdet skråner nedover mot et skogholt. Huset på 126 m2 boareal, med tegnestuens 104 m2 i underetasjen, strekker seg ut som en avlang boks. Det var Børge Mogensens hjem inntil han fikk hjernesvulst og døde 57 år gammel.
Da hans enke, Alice Mogensen, døde ifjor og ingen av sønnene hadde mulighet til å kjøpe barndomshjemmet, raste debatten i dansk presse. Mange mente at huset burde fredes og åpnes for publikum, på lik linje med husene til arkitektene og designerne Finn Juhl og Arne Jacobsen. I desember ble huset – med inventar – solgt for 7,1 millioner kroner til Ole Paustian, grunnlegger av møbelforretningen Paustian, og hans kone, som kjente Børge Mogensen godt – men som var uvitende om debatten rundt huset.
– Der var en som skrev til meg at han håpet at vi ville overdra huset til et fond. Men det har vi altså ikke tenkt oss. Det blir kun åpent for våre venner. Men vi vil behandle det nennsomt, sier Paustian til Berlingske Nyhedsbureau.
UTE INNE:Vinterhagen har utsikt til hagen som hagearkitekt Morten Klint tegnet i 1958.
Danish Design. Børge Mogensen ble født i Ålborg 13. april 1914, som det mellomste av tre søsken. Faren Niels Mogensen og moren Else Kristine Katrine Mogensen ga sine barn en kristen oppdragelse med søndagsskole og salmesang. Det veide imidlertid ikke opp for det som skjedde bak lukkede dører. I boken «Et fuldt møbleret liv» (2004) skriver Børges andre sønn, Thomas Mogensen: «Gang på gang går farfar Niels aldrende arrigskap ud over Børge.»
En håndverksutdannelse ble fluktruten hjemmefra. I 1934 begynte han på Kunsthåndværkernes Møbelhøyskole i København, i dag Danmarks Designskole, der han møtte Hans J. Wegner, en av de store danske møbeldesignerne. Sammen fortsatte de å studere på Kunstakademiets Arkitektskole, og Børge Mogensen vervet seg aldri til krigen. For ham besto kampen i å utvikle datidens danske møbeldesign.
I 1942 ble han ansatt som kreativ leder i FDB Møbler, og bestemte seg for å lage hverdagsmøbler: Ting som tilpasset seg mennesket, og ikke motsatt. Arne Jacobsen, Poul Kjærholm, Hans J. Wegner og Poul Henningsen delte denne tankegangen, og det som internasjonalt blir kalt «Danish Design» ble etablert.
Med industrialiseringen kom effektive produksjonsprosesser og funksjonelle møbler alle kunne ha råd til.
– De vokste opp på det riktige tidspunktet, da man gikk fra snekkerarbeid til industrialisert produksjon, sier Peter Mogensen.
– Børge hadde Ikea-tanken, med den forskjell at han ville at møblene skulle holde resten av livet.
KLASSIKERE:Mogensens stol Model 3237 fra 1964 foran Shakerbordet fra 1947. Integrert skrivebordsløsning på soverommet (til høyre), med nyprodusert BM1-stol tegnet til Shakerbordet.
Forsvunne originaler. Børge Mogensen var en perfeksjonist og overlot ingenting til tilfeldighetene. Den kreative prosessen var som en besettelse, og han hadde det best når han satt med blyanten i hånden. I tegnestuen i Soløsevej – med store vinduer fra gulv til tak ut mot hagen og skogholtet – fant han roen. Her tegnet han skisser for hånd med pipen i munnviken og jazzmusikk i bakgrunnen.
– Han sendte tegningene til et verksted som laget prototyper for ham. Når han fikk se prototypene, kunne han gjøre endringer på tegningene – og hele prosessen gjentok seg til han ble fornøyd, sier Peter Mogensen.
Mange av møblene hadde et enkelt formuttrykk som gjorde at de ofte ble kopiert.
– Vi hadde en vaskehjelp som kom ned til skrivestuen en gang. Hun pekte på J39 stolen og utbrøt: «Den der kan jeg lage». Jeg husker at far svarte: «Hvorfor i helvete gjør du det ikke, da», sier Peter Mogensen.
Originaltegningene til stolen ble laget da Børge Mogensen fortsatt var ansatt hos FDB Møbler, et arbeidsforhold som tok brått slutt da firmaet fikk ny direktør.
– Den nye direktøren trodde han hadde mer greie på å lage møbler enn min far. Det likte han ikke, og en morgen bestemte han seg for ikke å møte opp på arbeid mer, sier Peter Mogensen.
Men Mogensen hadde ikke tatt med seg noen av tegningene fra FDB, og da Fredericia Furniture overtok rettighetene til å produsere J39-stolen etter Mogensens død, var det ingen som fant de originale tegningene fra 1944. Peter Mogensen tegnet den på nytt.
– Det var mange som forsøkte å gjenskape stolen, men de gjorde det ikke riktig. Jeg kjente hver detalj ved stolen, sier han og viser frem og forklarer tegningene.
– Når man tar frem Børges tegninger og tenker at man kan endre noe ved dem, så er det ikke mulig. De er perfekte, sier Peter Mogensen.
I forbindelse med farens 100-årsjubileum i 2014 vil det komme nyheter, og fortsatt ligger det mye i arkivet som verden ennå ikke har sett.
VEDLIKEHOLDT:Sønnen Peter Mogensen ble først utdannet bygningsarkitekt og har selv bygget vinterhagen. I bakgrunnen ser vi utemøblementet «Ermelunden» som Børge Mogensen tegnet i 1966.
Perfekt tomrom. Jakten på det perfekte hadde sin pris. «Når Børge dag etter dag puslede med moduler, hylder og skuffer var det vel også en form for meditasjon, søgen og længsel. Efterhånden tog denne lek med centimetermålet næsten magten fra ham, ble en religion og en tyrranisk isme», skriver Thomas Mogensen i boken «Et fuldt møbleret liv».
Designeren slet med å balansere privatliv og kallet etter å tegne møbler. Kona Alice Mogensen var en etablert klesdesigner da hun møtte ham, og de to frekventerte flittig Københavns kulturliv de første årene.
– Børge levde av henne i mange år. Det var hennes klær som tjente penger i starten, sier Peter Mogensen.
Etterhvert som karrieren tok av, ga Alice Mogensen avkall på sin for å varte opp celebre gjester fra inn- og utland i villaen i Gentofte. Hun ble det stabile elementet i familien, mens ektemannen slet med grensene mellom arbeid og sosialt samvær.
«Formen er fullendt og stolen perfekt. Selv ligger han døddrukken under bordet med en pude under nakken, som jeg har ventet hele aftenen på at anbringe der. I morgen begynner det hele forfra med en ny stol, et nytt tomrom som ingen, hverken møblerne, vennerne, utstillingene eller flasken kan utfylde», skriver Thomas Mogensen i sin bok.
– Min bror har fått det til at han drakk mye, men jeg opplevde det ikke sånn. Han var en levemann og likte «en lille en» og en sigar, sier Peter Mogensen.
Drikkingen endte med fyllekjøring, som sendte ham i fengsel i tredve dager i 1967. Oppholdet fikk ham til å tegne en serie med gamlehjemsmøbler som ble satt i produksjon av Federicia Furniture i 1968. Demonene som herjet i hans indre bar han med seg til det siste.
ARVTAGEREN:Peter Mogensen i skrivestuen som har vært hans arbeidssted siden faren gikk bort for førti år siden. Ikke mye er forandret etter Børge Mogensens død i 1972. Tegningene på veggen viser originaltegningene til en stol som ikke er satt i produksjon. Skaldestolen fra 1949 fikk Peter produsert i rødt i et begrenset opplag etter farens død.
Fanget i en arv. Peter Mogensens har ikke forandret mye i farens gamle tegnestue i løpet av snart 40 årene som har gått siden Børge Mogensen døde. Bokhyllene er fortsatt fylt med gamle ringpermer, bøker og magasiner, og på veggene henger originaltegninger av de gamle klassikerne. En umontert Tremme-sofa står i et hjørne.
Det eneste som skiller seg ut, er noen bilder av et rockeband, hengt opp med knappenåler. Hippien med pannebånd på bildene er Peter Mogensen, som var trommis i det politiske bandet Røde Mor på 1970-tallet.
– Det var vanskelig å livnære seg som musiker, og jeg utdannet meg til bygningsarkitekt. Fordi jeg hadde hengt i skrivestuen til far siden jeg var liten, ble det naturlig at han lærte meg opp, sier Mogensen.
Da Børge Mogensen døde 5. oktober 1972, fikk sønnen som 28-åring ansvaret for de 4000 tegningene faren etterlot seg.
– Det var ikke gøy. Det var masse ting som skulle gjøres ferdig, og jeg spilte musikk ved siden av.
Han kan ikke nekte for at han har følt seg fanget av arven etter faren.
– Jeg prøvde å rive meg løs da jeg ble 40 og gjennomgikk en skilsmisse. Jeg søkte meg inn på filmskole og ble lydmann, jobbet litt som det, men fikk tinnitus og måtte slutte, sier han.
SUKSESS:Børge Mogensen designet Tremmesofaen til en treroms leilighet han innredet sammen med venn og kollega Hans J. Wegner til Snekkerlaugets utstilling i 1945. Tremmestolen til høyre ble først tegnet i 1963. Trekket på møblene ble designet av samarbeidspartneren til Mogensen, tekstildesigneren Lis Ahlmann, for firmaet C. Olesen i 1954.
Satte spor. Uten arbeid gikk turen tilbake til tegnestuen i Soløsevej i Gentofte. Siden har Peter Mogensen forvaltet farsarven. For hver ny oppgradering sjekker han at nyproduksjon stemmer overens med de originale tegningene.
– Jeg har hele tiden designet egne møbler ved siden av, men dem er det ingen som vil ha. De har ikke det riktige navnet, sier han og ler.
I stuen står en lenestol han har designet. Broren hans beskriver den som «Peters fint følte varation over Børges grundtema».
– Han satte spor etter seg, den gamle, sier han.
– Det har ikke vært lett å komme etter ham.
BOKSERIE:«Børge Mogensen» er bind ti i serien Danske Designere utgitt av Aschehoug og Louisiana Museum, og som skulle ta for seg designerne fra denne perioden, men ble aldri fullført. Lampen i gangen på bildet til høyre, er designet av Arne Jacobsen. Trappen går til tegnestuen i underetasjen. Soverom til venstre i gangen. Foran: Mogensens Shakerbord og J39 stoler under en PH-lampe.
Han er designer som sin far, Børge Mogensen, en av Danmarks største formgivere gjennom tidene, og arbeider fortsatt i hans gamle tegnestue i underetasjen i villaen i Gentofte, nord for København.
Røyken henger tykt i luften, nesten ingenting er forandret siden faren døde i 1972. Men noe bilde ved arbeidspulten vil han ikke være med på.
– Det var her han prøvde ut all sin design før de ble satt i produksjon. Dette var hans laboratorium, sier Peter Mogensen.
ATMOSFÆRE:Børge Mogensens spisebord Shaker med J39 spisestuestoler. Poul Henningsen var venn av Mogensen, og det henger forskjellige PH-lamper rundt omkring i huset, som her over spisebordet. Det store kunstverket til høyre ved vinduet er laget av Svend Wiig Hansen, som også var en venn av familien. (Foto: Privat og Espen Grønli).Utstillingsvandring. Tremmesofaen, Spanskestolen, spisestuestolen J39, Shakerbordet og Ambassadesofaene. En vandring gjennom huset er en vandring gjennom designhistorien. Det er spesiallagde løsninger overalt. Ikke en millimeter uutnyttet plass.
Huset sto ferdig i 1958. Børge Mogensen var selv med på å tegne det, sammen med arkitektene Arne Karlsen og Erling Zeuthen Nielsen, og flyttet inn med kone og sine to sønner. Den 1,3 mål store tomten i det attraktive villaområdet skråner nedover mot et skogholt. Huset på 126 m2 boareal, med tegnestuens 104 m2 i underetasjen, strekker seg ut som en avlang boks. Det var Børge Mogensens hjem inntil han fikk hjernesvulst og døde 57 år gammel.
Da hans enke, Alice Mogensen, døde ifjor og ingen av sønnene hadde mulighet til å kjøpe barndomshjemmet, raste debatten i dansk presse. Mange mente at huset burde fredes og åpnes for publikum, på lik linje med husene til arkitektene og designerne Finn Juhl og Arne Jacobsen. I desember ble huset – med inventar – solgt for 7,1 millioner kroner til Ole Paustian, grunnlegger av møbelforretningen Paustian, og hans kone, som kjente Børge Mogensen godt – men som var uvitende om debatten rundt huset.
– Der var en som skrev til meg at han håpet at vi ville overdra huset til et fond. Men det har vi altså ikke tenkt oss. Det blir kun åpent for våre venner. Men vi vil behandle det nennsomt, sier Paustian til Berlingske Nyhedsbureau.
UTE INNE:Vinterhagen har utsikt til hagen som hagearkitekt Morten Klint tegnet i 1958.Danish Design. Børge Mogensen ble født i Ålborg 13. april 1914, som det mellomste av tre søsken. Faren Niels Mogensen og moren Else Kristine Katrine Mogensen ga sine barn en kristen oppdragelse med søndagsskole og salmesang. Det veide imidlertid ikke opp for det som skjedde bak lukkede dører. I boken «Et fuldt møbleret liv» (2004) skriver Børges andre sønn, Thomas Mogensen: «Gang på gang går farfar Niels aldrende arrigskap ud over Børge.»
En håndverksutdannelse ble fluktruten hjemmefra. I 1934 begynte han på Kunsthåndværkernes Møbelhøyskole i København, i dag Danmarks Designskole, der han møtte Hans J. Wegner, en av de store danske møbeldesignerne. Sammen fortsatte de å studere på Kunstakademiets Arkitektskole, og Børge Mogensen vervet seg aldri til krigen. For ham besto kampen i å utvikle datidens danske møbeldesign.
I 1942 ble han ansatt som kreativ leder i FDB Møbler, og bestemte seg for å lage hverdagsmøbler: Ting som tilpasset seg mennesket, og ikke motsatt. Arne Jacobsen, Poul Kjærholm, Hans J. Wegner og Poul Henningsen delte denne tankegangen, og det som internasjonalt blir kalt «Danish Design» ble etablert.
Med industrialiseringen kom effektive produksjonsprosesser og funksjonelle møbler alle kunne ha råd til.
– De vokste opp på det riktige tidspunktet, da man gikk fra snekkerarbeid til industrialisert produksjon, sier Peter Mogensen.
– Børge hadde Ikea-tanken, med den forskjell at han ville at møblene skulle holde resten av livet.
KLASSIKERE:Mogensens stol Model 3237 fra 1964 foran Shakerbordet fra 1947. Integrert skrivebordsløsning på soverommet (til høyre), med nyprodusert BM1-stol tegnet til Shakerbordet.Forsvunne originaler. Børge Mogensen var en perfeksjonist og overlot ingenting til tilfeldighetene. Den kreative prosessen var som en besettelse, og han hadde det best når han satt med blyanten i hånden. I tegnestuen i Soløsevej – med store vinduer fra gulv til tak ut mot hagen og skogholtet – fant han roen. Her tegnet han skisser for hånd med pipen i munnviken og jazzmusikk i bakgrunnen.
– Han sendte tegningene til et verksted som laget prototyper for ham. Når han fikk se prototypene, kunne han gjøre endringer på tegningene – og hele prosessen gjentok seg til han ble fornøyd, sier Peter Mogensen.
Mange av møblene hadde et enkelt formuttrykk som gjorde at de ofte ble kopiert.
– Vi hadde en vaskehjelp som kom ned til skrivestuen en gang. Hun pekte på J39 stolen og utbrøt: «Den der kan jeg lage». Jeg husker at far svarte: «Hvorfor i helvete gjør du det ikke, da», sier Peter Mogensen.
Originaltegningene til stolen ble laget da Børge Mogensen fortsatt var ansatt hos FDB Møbler, et arbeidsforhold som tok brått slutt da firmaet fikk ny direktør.
– Den nye direktøren trodde han hadde mer greie på å lage møbler enn min far. Det likte han ikke, og en morgen bestemte han seg for ikke å møte opp på arbeid mer, sier Peter Mogensen.
Men Mogensen hadde ikke tatt med seg noen av tegningene fra FDB, og da Fredericia Furniture overtok rettighetene til å produsere J39-stolen etter Mogensens død, var det ingen som fant de originale tegningene fra 1944. Peter Mogensen tegnet den på nytt.
– Det var mange som forsøkte å gjenskape stolen, men de gjorde det ikke riktig. Jeg kjente hver detalj ved stolen, sier han og viser frem og forklarer tegningene.
– Når man tar frem Børges tegninger og tenker at man kan endre noe ved dem, så er det ikke mulig. De er perfekte, sier Peter Mogensen.
I forbindelse med farens 100-årsjubileum i 2014 vil det komme nyheter, og fortsatt ligger det mye i arkivet som verden ennå ikke har sett.
VEDLIKEHOLDT:Sønnen Peter Mogensen ble først utdannet bygningsarkitekt og har selv bygget vinterhagen. I bakgrunnen ser vi utemøblementet «Ermelunden» som Børge Mogensen tegnet i 1966.Perfekt tomrom. Jakten på det perfekte hadde sin pris. «Når Børge dag etter dag puslede med moduler, hylder og skuffer var det vel også en form for meditasjon, søgen og længsel. Efterhånden tog denne lek med centimetermålet næsten magten fra ham, ble en religion og en tyrranisk isme», skriver Thomas Mogensen i boken «Et fuldt møbleret liv».
Designeren slet med å balansere privatliv og kallet etter å tegne møbler. Kona Alice Mogensen var en etablert klesdesigner da hun møtte ham, og de to frekventerte flittig Københavns kulturliv de første årene.
– Børge levde av henne i mange år. Det var hennes klær som tjente penger i starten, sier Peter Mogensen.
Etterhvert som karrieren tok av, ga Alice Mogensen avkall på sin for å varte opp celebre gjester fra inn- og utland i villaen i Gentofte. Hun ble det stabile elementet i familien, mens ektemannen slet med grensene mellom arbeid og sosialt samvær.
«Formen er fullendt og stolen perfekt. Selv ligger han døddrukken under bordet med en pude under nakken, som jeg har ventet hele aftenen på at anbringe der. I morgen begynner det hele forfra med en ny stol, et nytt tomrom som ingen, hverken møblerne, vennerne, utstillingene eller flasken kan utfylde», skriver Thomas Mogensen i sin bok.
– Min bror har fått det til at han drakk mye, men jeg opplevde det ikke sånn. Han var en levemann og likte «en lille en» og en sigar, sier Peter Mogensen.
Drikkingen endte med fyllekjøring, som sendte ham i fengsel i tredve dager i 1967. Oppholdet fikk ham til å tegne en serie med gamlehjemsmøbler som ble satt i produksjon av Federicia Furniture i 1968. Demonene som herjet i hans indre bar han med seg til det siste.
ARVTAGEREN:Peter Mogensen i skrivestuen som har vært hans arbeidssted siden faren gikk bort for førti år siden. Ikke mye er forandret etter Børge Mogensens død i 1972. Tegningene på veggen viser originaltegningene til en stol som ikke er satt i produksjon. Skaldestolen fra 1949 fikk Peter produsert i rødt i et begrenset opplag etter farens død.Fanget i en arv. Peter Mogensens har ikke forandret mye i farens gamle tegnestue i løpet av snart 40 årene som har gått siden Børge Mogensen døde. Bokhyllene er fortsatt fylt med gamle ringpermer, bøker og magasiner, og på veggene henger originaltegninger av de gamle klassikerne. En umontert Tremme-sofa står i et hjørne.
Det eneste som skiller seg ut, er noen bilder av et rockeband, hengt opp med knappenåler. Hippien med pannebånd på bildene er Peter Mogensen, som var trommis i det politiske bandet Røde Mor på 1970-tallet.
– Det var vanskelig å livnære seg som musiker, og jeg utdannet meg til bygningsarkitekt. Fordi jeg hadde hengt i skrivestuen til far siden jeg var liten, ble det naturlig at han lærte meg opp, sier Mogensen.
Da Børge Mogensen døde 5. oktober 1972, fikk sønnen som 28-åring ansvaret for de 4000 tegningene faren etterlot seg.
– Det var ikke gøy. Det var masse ting som skulle gjøres ferdig, og jeg spilte musikk ved siden av.
Han kan ikke nekte for at han har følt seg fanget av arven etter faren.
– Jeg prøvde å rive meg løs da jeg ble 40 og gjennomgikk en skilsmisse. Jeg søkte meg inn på filmskole og ble lydmann, jobbet litt som det, men fikk tinnitus og måtte slutte, sier han.
SUKSESS:Børge Mogensen designet Tremmesofaen til en treroms leilighet han innredet sammen med venn og kollega Hans J. Wegner til Snekkerlaugets utstilling i 1945. Tremmestolen til høyre ble først tegnet i 1963. Trekket på møblene ble designet av samarbeidspartneren til Mogensen, tekstildesigneren Lis Ahlmann, for firmaet C. Olesen i 1954.Satte spor. Uten arbeid gikk turen tilbake til tegnestuen i Soløsevej i Gentofte. Siden har Peter Mogensen forvaltet farsarven. For hver ny oppgradering sjekker han at nyproduksjon stemmer overens med de originale tegningene.
– Jeg har hele tiden designet egne møbler ved siden av, men dem er det ingen som vil ha. De har ikke det riktige navnet, sier han og ler.
I stuen står en lenestol han har designet. Broren hans beskriver den som «Peters fint følte varation over Børges grundtema».
– Han satte spor etter seg, den gamle, sier han.
– Det har ikke vært lett å komme etter ham.
BOKSERIE:«Børge Mogensen» er bind ti i serien Danske Designere utgitt av Aschehoug og Louisiana Museum, og som skulle ta for seg designerne fra denne perioden, men ble aldri fullført. Lampen i gangen på bildet til høyre, er designet av Arne Jacobsen. Trappen går til tegnestuen i underetasjen. Soverom til venstre i gangen. Foran: Mogensens Shakerbord og J39 stoler under en PH-lampe.Flere artikler
Hjemme-lab (over)
Børge Mogensen brukte huset i Soløsevej som sitt laboratorium, der han testet ut sine arbeider. Til venstre er prototyper av Spanskestolen, designet i 1958. Lenestolen til høyre for peisen har sønnen Peter Mogensen designet. Maleriet over døren er signert Albert Mertz.
Børge Mogensen
Dansk møbeldesigner.
Født 14. april 1914, død 5. oktober 1972.
Står bak en rekke danske klassikere som Tremmesofaen og Jaktstolen.
Utdannet møbelsnekker, studerte arkitektur.
Arbeidet på en rekke tegnestuer i København, og var leder for FDBs
møbeltegnestue 1942–1950.
Revolusjonerte holdningen til møbeldesign: Design skulle ikke være
forbeholdt en elite, men være tilgjengelig for alle.
Etablerte egen tegnestue i 1950.
Startet i 1955 samarbeidet med Federicia Furniture as, som i dag produserer
flere av hans klassikere.
Mottok Eckersbergmedaljen i 1950, Møbelprisen i 1971 og C.F.
Hansen Medaljen i 1972.
Utnevnt til æresmedlem i industridesign ved Royal Soceiety of Arts
i London (1971).
Nett fredericia.com
Les flere saker på D2.no
Flere artikler
Bildeserier
Siste fra D2
Strålende på The Thief
Noen små justeringer er alt som skal til før Petter A. Stordalens designhotell The Thief i Oslo med rette seiler opp som et av Europas beste hoteller.Fordums storhet
Hotelltesten: Ærverdige Hotel Britannia ligger i hjertet av Trondheim, men må skjerpe seg for å holde tritt med utviklingen.
Brann i roséenes leir
Champagneeksperten Richard Juhlin har ifølge seg selv satt en «galaktisk rekord» i vinsmaking. Det har fått flere av Nordens fremste eksperter til å sette vinen i halsen.
Dramatikk, takk
Regissør Kjersti Horn (35) har troen på å gjøre det vanskelig for seg selv.
Se og bli mett
Utsikten er det mest minneverdige på Onda Sea.
Ingiers strand
Gamle fru Ingier gleder seg nok over at livsverket hennes er blitt så godt som nytt.