Bak selskapet V22 står en brokete forsamling. En gruppe unge kunstnere som vet lite eller ingenting om finansverden og aksjehandel. Og en gruppe finansmenn som kun har svært spinkel peiling på kunst. Sammen eier de det første foretaket i verden som driver fri omsetning av aksjer i en kunstsamling med samtidskunst.Litt senere samme dag kommer en ny pressemelding fra V22. Selskapet har nå kjøpt inn det første verket til sin kunstsamling. Verket loves vist på en større utstilling sammen med flere verker fra den kommende samlingen i november samme år.

Kunst til folket.
- Konseptet var enkelt, egentlig, sier maler Tara Cranswick.

Sammen med designer Sara Dismond var det hun som utviklet forretningsideen V22.

- Vi var lei av at så mye god kunst ble eid av så få. Vi likte tanken på hva som kunne skje hvis flere gikk sammen i delt eierskap. Og vi tenkte at den beste måten å få med så mange som mulig på, ville være å opprette et kunsteierselskap på børsen.

Hverken Cranswick eller Dismond visste helt hva som skulle til for å bli børsnotert. Men Cranswick hadde en bror som var businessmann, og som kunne hjelpe.

- Han introduserte oss for en rekke sentrale skikkelser innen finansverdenen. Eldre, erfarne menn som kunne tenke seg å investere i interessante yngre selskaper og hjelpe dem i etableringsfasen.

Selv stilte Cranswick og Dismond med et utvalg kunstnere som syntes ideen hørtes lovende ut. Deretter gjaldt det å få grupperingene til å bli enige.

- Vi løp frem og tilbake mellom finansmennene og kunstnerne og forhørte oss om hva de mente måtte til for at selskapet skulle bli attraktivt. I tillegg måtte vi gå endeløse runder med jurister og skatteeksperter og aksjeanalytikere for å få alle nødvendige papirer på plass. Det tok oss lang tid å finne selskapsstrukturen, og det var en ganske skremmende prosess.

En vei inn i kunsten.
Et drøyt år etter at børsbjellen ringte for V22 plc er det ikke mye frykt å spore hos selskapets direktør Tara Cranswick. V22 ble utropt til en av engelsk kunstbransjes viktigste nyvinninger i 2006. Sunday Times' kunstskribent mente at selveste sjefsamler Charles Saatchi hadde grunn til å frykte konkurranse fra det unge foretaket. Cranswick tror suksessen skyldes at V22 møter et udekket behov på kunstmarkedet.

- En undersøkelse gjort av British Art Council i 2004 viser at hvis alle som har lyst til å kjøpe kunst hadde gjort det, ville den årlige omsetningen blitt mer enn doblet. Men mange tør ikke, fordi kunstbransjen oppfattes som lukket og elitistisk. For dem blir V22 en vei inn i bransjen, som sikrer at pengene deres investeres i god, lovende kunst.

En uavhengig kunstkomité står for V22s kunstinnkjøp. For å komme i betraktning må kunstnerne være representert av et anerkjent samtidsgalleri, være innkjøpt av en større samling eller vise til god progresjon og stigende priser over minst fem år. Kunstnere som kjøpes inn til samlingen betales delvis i kontanter, delvis i eierandeler i selskapet.

- Andelene kan de selge videre til markedspris neste dag, om de vil, sier Cranswick.

- Men håpet er jo at aksjene vil være verdt mer i fremtiden, og at kunstnerne beholder dem som investering.

Kunstnerne i V22s eiergruppe fungerer også som rådgivere for selskapets innkjøpskomité.

- Bedre rådgivere kan ikke en kunstsamling ha, mener Cranswick.

- Kunstnere ser ofte hva som er på gang i kunstverdenen lenge før andre i bransjen gjør det. De har sine nettverk på tvers av gallerier, messer og utstillinger. Derfor kommer de ofte opp med de spennende navnene før noen andre. Det er råd som vi lytter nøye til, og det gjør at vi har mulighet til å bygge opp en spesielt god samling.

Lånt kunst.
For øyeblikket står 35 kunstnere og rundt 70 investorer som eiere av V22. Én aksje i selskapet koster denne måneden fire pence. Men det er ikke mange eiere som selger V22-andelene sine for tiden. Og selskapets ledelse frigir bare andeler verd tusen pund eller mer for salg.

- Det er fortsatt en lav inngangspris, understreker Cranswick.

- Og vi er åpne for at opp til tre personer kan stå som eiere på én andel. Så du kan dele de tusen pundene på tre. Vi prøver å holde kostnadene så lave som mulig.

En av fordelene med å være eier i V22 er utlånsordningen. For en mindre forsikringsavgift kan aksjeholdere låne med seg verker fra samlingen og henge på veggen hjemme.

- Det vil si, vi sender en komité på befaring hjemme hos den som skal låne og sjekker at boligen ikke er fuktskadet, og at det ikke kommer for mye naturlig lys inn på veggen hvor verket skal henge, forklarer Cranswick.

- Vi forbeholder oss også retten til å hente ut verket til eventuelle utstillinger. Og det kan jo også være at verket blir solgt. Men hvis ikke noe av dette skjer, kan man låne verket på ubestemt tid.

Moving and shaking.
Så langt har V22 hatt tre utstillinger. To mindre, hvor nyinnkjøpte verker er blitt vist, og den nevnte samleutstillingen i november 2006. Neste måned åpner den andre store samleutstillingen. Der vises blant annet de verkene som V22 har tilegnet seg gjennom hektisk kjøpevirksomhet de siste månedene.

- Vi har nylig kjøpt inn en hel serie av Georg Baselitz, sier Cranswick gledesstrålende.

- Han er samlingens mest kjente kunstner nå. Men for knappe to uker siden kjøpte vi både Carroll Dunham og Alexis Harding på auksjon til svært gode priser. En annen kunstner vi er stolte over å ha i stallen er Marcus Harvey.

For to uker siden utropte avisen The Guardian Tara Cranswick til en av de viktigste «movers and shakers» på den unge, engelske kunstscenen. Hun nekter ikke for at hun liker tittelen, men på spørsmål om hvor mye V22s samling er verd, viser hun til regnskapsåret og de offisielle tallene fra sist årsskifte.

- Ut fra hva kunstnerne i samlingen ble solgt for i desember 2006, var vi gode for 249.000 pund, forteller Cranswick.

- Men det var før vi hadde startet innkjøpene i 2007, så vi blir ikke overrasket om verdien har steget til det kommende årsoppgjøret, sier hun.

Flere artikler