«GRIM» er adjektivet som rager høyest blant superlativene i norsk black metal. Ordboken forklarer det som «makaber», «uhyggelig» og «ubehagelig», men for Peter Beste fra Houston, Texas, sorterer det nå også under «illeluktende». Ordet fikk nytt innhold da Nattefrost, frontfiguren i black metal-bandet Carpathian Forest, foreslo at Beste skulle gjennomføre tidenes grimmeste fotosesjon.

- Han foreslo å legge seg i et badekar mens han dekket kroppen i egen avføring. Jeg ble selvsagt med på ideen, forteller Beste til D2.

Som sagt så gjort. Nattefrost spiste snickers, dekket baderomsgulvet med en avis, gjorde sine saker og smurte resultatet utover brystet og nakken. Beste dekket nesen med skjorteflaket, og knipset det han var kar til i løpet av de drøye to minuttene Nattefrost holdt ut.

- Vi måtte stoppe fordi huden hans ble irritert. Opplevelsen var ikke skremmende, men definitivt motbydelig, og den fikk også synliggjort motsetningene innad i black metal-miljøet. Mange mener livsstilen handler mer om selvrespekt og ære, og at dette var et sjokkstunt mer i stil med punkeren GG Allin, som var beryktet for å gjøre sitt fornødne på scenen.

BLACK METAL-ADEL. Nattefrost i badekaret er ett av fotografiene i boken «True Norwegian Black Metal», som lanseres i New York i dag, sluttresultatet av Bestes tolv norgesturer siden han startet prosjektet i 2002. I løpet av syv år kom Beste tett inn på den norske black metal-adelen, verdensberømte og -beryktede band som Darkthrone, Mayhem, Emperor og Immortal. Den eneste som takket nei til å delta var drapsdømte Varg Vikernes fra Mayhem, som i dag tar avstand fra black metal, og som i et brev til Beste skrev at kloakkrotter hadde mer talent enn norske black metal-musikere.

Fotoboken er ikke bare sentrert rundt det grimme og sjokkerende. Beste viser musikerne i sivil og i uniform, på scenen, i skogen, på favorittpuben, på gaten, foran barndomshjemmet og sammen med egne barn. Mest interessant sett med norske øyne blir det når Beste tar musikerne med ut i naturen.

- I forarbeidet til bildene snakket vi om hvordan de ønsker å bli portrettert, og om det er noen områder som er viktige for dem. Frost, fra 1349 og Satyricon, fant frem til en hule han hadde vært mye i som barn, og resultatet ble mye bedre enn jeg kunne ha forestilt meg, uten blitz og med en sminket Frost som flammesluker. Det var et spesielt og merkelig øyeblikk. Et høydepunkt!

NATUR OG EGOISME. Etter syv år har Beste innsett at det er rom for store individuelle variasjoner bak black metal-uniformen av svarte klær, lær, nagler og langt hår. De ideologiske fellestrekkene handler om et misantropisk syn på livet, hat mot kristendommen og en påtrengende individualisme.

- I motsetning til andre musikalske subkulturer opplever jeg ikke black metal som en spesielt sosial scene. Det er snarere en egosentrisk bevegelse.

I tillegg er norsk black metal et ruralt fenomen, og de viktigste aktørene kommer fra småsteder i Sør-Norge. Derfor har Beste tatt sine bilder i Kristiansand, Sogndal, Sandvika, Sandnes, Sørumsand, Os, Ski og på Nesodden, Sotra, Røros og Kongsberg.

- Black metal er inspirert av norsk natur, og det er en sterk forbindelse mellom musikken, naturen og den norrøne historien og mytologien. For meg har Oslo fint lite med black metal å gjøre, den norske naturen er det visuelle bindeleddet.

HIPHOP. Beste innledet karrieren med å knipse musikere og publikum på punk- og hardcorekonserter i hjembyen Houston i Texas, og siden har han følt tiltrekningen mot ekstreme musikalske subkulturer. Parallelt med black metal-prosjektet har han jobbet med et annet bokprosjekt, om den vel så egosentriske og poserende hiphopscenen i Houston.

- I begynnelsen var venner bekymret for sikkerheten min i Norge, på grunn av alle de sprø historiene vi har hørt om norsk black metal. Men jeg har aldri vært redd i Norge. I Houston har jeg derimot havnet i farlige situa­sjoner flere ganger.

Samtidig ser Beste flere paralleller mellom gangsta-rap fra Houston og black metal fra Norge. Begge subkulturene preges av sterk imagebevissthet og kraftig mannsdominans, og alle aktørene vil helst fotograferes i «uniformen» sin. Enten det er metalfolkets lik­sminke eller hiphopernes gullsmykker.

- I dag føler jeg meg ironisk nok mer hjemme i Norge enn i min egen hjemby, noe som selvsagt har å gjøre med at jeg ser mer ut som en blek nordmann enn en svart kar fra Sør-Houston.

«True Norwegian Black Metal» er en fotobok utstyrt med 32 sider med black metal-historie, skrevet og redigert av Jon «Metalion» Kristiansen, mangeårig redaktør av fanzinen Slayer. Slik får Beste også med genrens turbulente barndomsår, og ikke bare profesjonaliseringen som har preget scenen på 2000-tallet.

- Norsk black metal vil alltid forbindes med kirkebranner og mord, men det er ikke den delen jeg har vært interessert i. Det er lenge siden nordmenn brant kirker, og i løpet av de årene jeg har jobbet med genren har fokus utvilsomt dreid mot det musikalske, og ikke bandmedlemmenes handlinger.

oyvind.holen@dn.no

Flere artikler