Franschhoek har 13.000 innbyggere, 36 vinfarmer og 28 restauranter. Et drøyt dusin av disse spisestedene er i gourmetklasse, og The Tasting Room er den ypperste – kåret til både Sør-Afrika og Afrikas beste restaurant flerfoldige ganger. Til denne dalen mellom fjellrekkene Groot Drakenstein og Klein Drakenstein drar du hvis du drømmer om å flykte fra den norske vinteren til sommer, gourmetmat og vinsmaking.

– Først kom skjønnheten til Franschhoek, så kom vinen og deretter restaurantene. Alt henger sammen, forteller sjefkokk Margot Janse i The Tasting Room, som ligger i det luksuriøse hotellet Le Quartier Français.

På menyen hennes finner du retter som tartar av Franschhoek-laks, parmesan- og vaniljerisotto, lakris-gnocchi, rekepannekaker, rulade av vaktel, kylling og and, suppe av springbokantilope og en terrin av gåselever og prosciuttoskinke. Jantse har utfordret sin egen fantasi og gjestenes smaksløker i 13 år, men prisen på de stadig skiftende fire-, seks- og åtteretterne blir ikke dyrere enn 750 kroner – og da er full vinpakke inkludert.

Verdens beste. The Tasting Room har siden 2002 dukket opp på magasinet Restaurants årlige kåring av verdens 50 beste restauranter. I år endte den på 50. plass, tre plasser ned fra 2007, men for fjerde året på rad er den også kåret til den aller beste restauranten i Afrika og Midtøsten.

Det engelske magasinet er opphengt i franskinspirert matlaging og molekylær gastronomi, og spydspissene i slik kokekunst – spanske El Bulli og engelske The Fat Duck – alternerer om å toppe listen.

Ingen restauranter i Asia når derfor opp i kåringen, og foruten The Tasting Room befinner bare tre av stedene på topp 50-listen seg utenfor Europa og USA: Tetsuya’s og Rockpool i Sydney (på 9. og 49. plass) og DOM i São Paulo (40. plass).

Men det mest bemerkelsesverdige er ikke at The Tasting Room i den knøttlille landsbyen Franschhoek har klart å oppnå dette, men at den bare er én av et drøyt dusin restauranter av ypperste klasse i byen.

– Det spesielle er at vi ikke føler oss som konkurrenter, men jobber bra sammen. Mange av kokkene her er venner som spør hverandre om råd og ikke stjeler hverandres ansatte, i alle fall ikke uten å snakke om det først. Det er ingen primadonnaer i byen, for etter som ryktet til Franschhoek blir bedre, tjener vi alle på det, sier Janse.

Skal du ha bord på The Tasting Room i de travleste sommermånedene i desember, januar og februar, er det smartest å bestille allerede i september. Janse har vært med på Franschhoek-eventyret siden hun flyttet hit i 1995, da forholdene var langt mer avslappet.

– Da delte bilene, fotgjengerne og toget samme bro inn i landsbyen, mens vinterhalvåret var helt stille. Nå er det litt stille i mai og juni, men resten av året er travelt.

Franske røtter. For å nå hjertet av den moderne sørafrikanske kokekunsten må du kjøre 80 kilometer østover fra Cape Town. I 1688 ble dalen som opprinnelig het Olifantshoek, «Elefanthjørnet», bosatt av franske hugenotter på flukt fra religiøs forfølgelse i hjemlandet. Da bosetterne tok med seg hjemlige vintradisjoner og etablerte vinfarmer med navn som Provence, Chamonix og La Dauphine, skiftet dalen ganske raskt navn til «Det franske hjørnet», Franschhoek.

Det frankofile preget er fortsatt sterkt synlig, gjennom vingårdene og restauranter som Bouillabaisse, Cotage Fromage og Le Bon Vivant. Men maten, den har beveget seg ut av det franske kjøkkenet og over i det genuint sørafrikanske.

– Jeg ser ingen grunn til å koke for franskmenn, jeg er stolt over hva vi kan få til i Sør-Afrika. Selve tilberedelsen er nok påvirket av fransk kjøkken, men råvarene og tradisjonene er sørafrikanske, forteller Margot Jantse.

Hun mener årsaken til oppblomstringen er begravelsen av apartheidregimet.

– Jeg flyttet til Sør-Afrika noen måneder etter at Nelson Mandela ble sluppet fri, og på den tiden var holdningen at all utenlandsk mat var bedre, mens sørafrikanske råvarer var underlegne. Men sakte, men sikkert har Sør-Afrika fått selvsikkerheten tilbake.

Jantse kombinerer fransk brød og gåselever med sørafrikansk skinke, bananer og valnøtter, mens den sørafrikanske nasjonalretten biltong – tørket kjøtt – har fått en ny innpakning i form av en suppe servert i en tekopp.

– Suppen er laget av springbokantilope, mens vi har tørket biltongkjøttet ytterligere og puttet det i en tepose. Dette serveres med edelstensquash, som bare finnes i Sør-Afrika og skum laget av den lokale urten buchu. Har du smakt buchu? Det finnes ikke andre steder i verden, og når jeg tar det med til Østerrike, Nederland eller Brasil sier alle som smaker det at de aldri har smakt noe lignende.

Sulten nykommer. Rett ovenfor The Tasting Room i den vesle hovedgaten i Franschhoek ligger nykommeren Reuben’s, som stakk av med prisen for både beste restaurant og kokk da den åpnet i 2004.

– Vi var de første som for alvor beveget oss vekk fra den franske tematikken i Franschhoek, for i stedet å satse på et moderne kjøkken basert på afrikansk, europeisk og asiatisk kokekunst. Bare ikke kall det fusion, det får ikke vi en gang lov til, ler Pasch Du Plooy, soussjef på Reuben’s.

For å bevise kjøkkenets filosofi disker han opp med en krabberett med avocado, sitrussalat og en utsøkt krepse- og limesaus, etterfulgt av svinefilet stekt på asiatisk vis, smakssatt med den daddelaktige frukten tamarind, karamellisert chili og ingefær, og servert med den kinesiske kålen bok choy og potetmos i fransk stil.

– Vi serverer mange turister, men også sørafrikanerne har oppdaget gourmetmat. Mat er blitt mer trendy de siste årene, og vi prøver alltid å ha lokale dyr som struts, antiloper og gnu på menyen.

En bieffekt av Franschhoeks økte popularitet er eksplosive eiendoms- og boligpriser. Byen er liten, og i et forsøk på å beholde gårdene og landsbyfølelsen har de lokale myndighetene satt foten ned for flere storstilte boligprosjekter.

– Franschhoek er en av de mest eksklusive stedene du kan bo i Sør-Afrika, så luksuriøst at det er blitt vanskelig å bo her for en del av lokalbefolkningen – på grunn av økte utgifter og stigende priser, forteller Du Plooy.

– Faren er at Franschhoek blir for stor, slik at vi bare blir en vanlig by. Vi må forbli en pittoresk og sjarmerende landsby, men samtidig som vi bør være liten og vakker, må vi også klarer å forbedre oss, utvikle oss og vokse faglig sett, mener Margot Jantse.

Myk luksus. I den sørafrikanske sommeren koker det i Franschhoek, men ønsker du å beskytte stressnivået for både deg og din egen lommebok kan det være lurt å avlegge byen en visitt tidlig på våren eller på sensommeren – det vil si sent i september, tidlig oktober eller i mars. Da er det bedre plass, rimeligere muligheter for overnatting og lettere å få bord ved restaurantene.

Samtidig sliter Franschhoek med luksusproblemer som overdreven komfort og velbehagsfølelse, med fare for angrep av akutt kjedsomhet. Gjestene pakkes inn i et teppe av easy listening, myke senger, plasma-tv-er, gourmetmat og vinsmaking, og under D2s besøk på Reuben’s ble vi fôret med Nina Simones samlede verk. De nygifte brasilianerne Vasco og Nina Litchfield – som vi møter på vinsmaking på gården Vrede en Lust – hadde ikke ventet seg at bryllupsreisen deres skulle akkompagneres av et ustoppelig soundtrack av bossanova.

– De spiller brasiliansk musikk overalt, på dagen, til middag og om kvelden. Vi pleier å si at det er til vår ære, smiler Nina.

Da er Bread & Wine, Franschhoeks nest beste restaurant ifølge Eat Out Magazine, en litt røffere oase. Sjefkokk Neil Jewell tilbyr et mer kjøttbasert kjøkken. Pølsene hans er berømte i Sør-Afrika, og menyen tilbyr ellers biff, andebryst, kudu, gris og kalvelever.

– Tidligere handlet et restaurantbesøk i Sør-Afrika om et halvt kilo stykke kjøtt med pommes frites, men vi er heldigvis kommet lenger i dag, ler Jewell, som har drevet restauranten siden 1999.

Siden har han lagt spesielt merke til at gjestene er blitt mer opptatt av hvor råvarene kommer fra.

– Tidligere brød folk seg ikke det skvatt om hvor kjøttet kom fra, men nå foretrekker de råvarer som er både organiske og kortreiste. Og det er noe av hovedfilosofien med Bread & Wine, jeg serverer nesten bare

mat som befinner seg én time herfra. Bare smak på disse, de var i jorden i dag morges, forteller Jewell, og tilbyr en porsjon ferske babygulrøtter.

– Jeg er kanskje mest kjent for pølsene mine, men kan likevel bli begeistret over gulrøtter.

Jewell tror også Franschhoek kommer til å vokse kraftig i årene som kommer, men at de skal klare å holde på stilen og kvaliteten.

– Dette er et helt spesielt sted, perfekt dersom du liker å spise, drikke og more deg. Men i år trykket lokalavisen en aprilsnarr om at McDonald’s skulle etablere seg i Franschhoek, og innerst inne var nok flere av oss redde for at det faktisk var sant.

Flere artikler