- Ingrid Espelid Hovig er en trendsetter

Nesten alle eldre, norske kvinner velger seg samme hårfrisyre, men av ulike grunner.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det lukter røyk i frisørsalongen på Veitvet/Linderud Eldresenter på Oslos østkant. Men det er ingen som røyker her. Det er permanentvæsken som virker i håret til Edel Stendal (90), under en stor, soppformet hårtørker. Hun er en sprek dame, men det er mange år siden Stendal vasket håret selv hjemme. Annenhver uke kommer hun hit for å vaske, rulle og legge håret i en kort og krøllet frisyre. Akkurat som de fleste andre kundene til frisør Mette Vistung.

- Det holder. De er like pene når de kommer tilbake etter 14 dager, sier hun.

Kort sagt. På et eller annet tidspunkt ender nesten alle eldre norske kvinner opp med en variant av samme hårfrisyre. Kort, med puffet permanent. Ingrid Espelid Hovig er en trendsetter med sin tette, sølvgrå sveis. Sossen Krohg er en outsider med langt, rett hår.

Før derimot, da dagens bestemødre var små jenter, hadde eldre norske kvinner langt hår i en stram knute i nakken. Ved behov satte de en hatt på hodet. I dag er knuten og hatten erstattet med en hårhjelm.
Se bildeserie: Related content
 
Horn i pannen. Tom Eriksen (62) har vært dronning Sonjas (71) frisør i mange tiår. Selv om Sonjas sveis er av den korte, luftige sorten, har hun ennå ikke fått den typiske pensjonistpuffen. Faktisk har Eriksen nettopp laget en ny frisyre på dronningen.

- Hun har fått en litt mykere frisyre enn hun har hatt på lenge. Men hun ser ikke ut som om hun er på noe eldresenter, akkurat.

Nettopp eldresentrene er ifølge Tom Eriksen den viktigste årsaken til at godt voksne kvinner er så like på håret.

- I mange tilfeller går de eldre damene på eldresenteret og legger håret, sier han på telefon fra ferieleiligheten i Cannes.

- På eldresentrene er det gjerne pensjonerte frisører som jobber. De kan best det de gjorde da de sto i salongen. Rett bakover og to horn i pannen og ferdig med det.

- Horn?

- To krøller foran på siden.
Se bildeserie: Related content
 
Kundekontakt. I frisørsalongen på Veitvet/Linderud Eldresenter tørker frisør Mette Vistung (64) det nyvaskede håret til Edel Stendal med et håndkle i blasse farger. Kundene har med håndkle hjemmefra. Lån av håndkle koster fem kroner.

- Du får sitte her og være Mor Teresa litt, sier hun og bretter håndkleet rundt hodet til Stendal.

Venninnen Berit Aleksandersen (78) sitter og venter på tur og dingler med sølvfargede joggesko, kjøpt på Linderudsenteret for 149 kroner. Edel Stendal var husmorvikar hos Aleksandersen da hun fikk tvillinger for 40 år siden. Siden har de vært som familie. De ringes hver kveld. Deler gleder, sorger og frisør.

- Jeg kan takke Mette for at jeg har krøllene mine. Hun sa jeg måtte slutte å farve håret, og da kom krøllene tilbake. Hadde jeg ikke latt håret mitt bli grått, hadde jeg ikke hatt hår igjen, sier Aleksandersen. Mette Vistung smiler og sier at så ille var det vel ikke.

Kundene i salongen er fra 62 til 96 år.

- De fra 80 og oppover vil ha det lett bølget. Alle har naturligvis kort hår og permanent. Ingen farger det. Alle er blitt grå, forteller Vistung.

- Hvorfor har så få eldre kvinner langt hår?

- Synes du det er noe pent, da? spør Vistung.

Hun har vært frisør i 45 år. Mange av dem jobbet hun hos damefrisør Liv E. Nielsen i Nedre Slottsgate. En av Oslos mest populære damefrisører, med skuespillere som Aase Bye og fintfolk som «fru Brødrene Brun på Drammensveien» blant kundene. Vistung har funnet frem et album med bilder fra 1960-tallet, da hun selv var modell, og da hun friserte i mesterskap. Både i Norge og Spania. Forseggjorte frisyrer med mye hold, høyde og tupering.

- Jeg savner litt av det kreative. Men det er bare bruder som har den type frisyrer nå.

Vistung har små, håndskrevne kartotekkort for hver eneste kunde. Der står navn og telefonnummer, dato for hver permanent og hvilke spoler hun skal bruke hvor på hodet. De små mørkerøde spolene gir mest krøller, de store grå gir de svakeste krøllene.

I en skål ved kasseapparatet ligger hårnett til salgs. Ti kroner for to stykker.

- Det går ikke så mange av dem, for de kommer ikke i grått, sier Vistung.

Kundene i salongen kan ikke få rost frisøren sin nok. Mette er helt fantastisk, sier de. Det er ingen som kan klippe som Mette. Og Vistung småprater i et rasende tempo over hårrullene, og vet hvem som har operert hoften og hælen og hvem som har mistet mannen sin, av hvilken sykdom og når.
Se bildeserie: Related content
 
Hårtap. At menn mister håret med alderen er velkjent. De får viker og måne og speilblanke isser. Men kvinner mister også hår når de blir eldre. Hårtapet viser seg vanligvis ikke som åpne, skallede områder. Det er mer diffust, på toppen av hodet. Og her ligger en del av forkl#229en på den utbredte voluminøse permanentfrisyren.

- Hårene blir kortere, tynnere og får mindre pigment. De dekker hodebunnen dårligere. Det oppfattes som man får mindre hår, sier Cato Mørk, overlege ved Hudavdelingen på Rikshospitalet.

Tynnere og færre hårstrå gjør at det blir flatt på toppen. Ihvertfall hvis håret blir fett, fordi det er færre hår å fordele fettet på.

- Visuelt sett blir det ikke så bra med langt hår. Derfor har de ofte den permanenten, disse gamle damene med grått hår, sier Mørk.
Se bildeserie: Related content
 
Bevegelse i håret. I et tidligere forretningslokale på Frogner har parykkmester Erik Ruhs (68) sitt private Norsk barber-, frisør- og parykkmuseum. Spredt over to etasjer har han en samling av klenodier som alle handler om hår. Parykker, krølltenger, sjampoflasker, frisørstoler. Og på hedersplassen bak Ruhs store skrivebord henger Kongens fortjenstmedalje i gull, som han ble tildelt i 2006. Ruhs bør kunne si noe om hvorfor så mange eldre kvinner har kort, krøllete hår.

- Krøllete er litt overdrevet. Vi kaller det bevegelse i håret, sier Ruhs.

Men volum skal det være. For å skape en mykere ramme rundt et aldrende ansikt.

- Når du er ung, blir håret gjerne dratt tilbake fra ansiktet. Som eldre drar du håret frem mot ansiktet, for å gjøre ansiktstrekkene mykere. Det blir en penere ramme rundt ansiktet. Dessuten kan hårfestet hos damer trekke seg litt tilbake, sier Ruhs.

I likhet med de fleste andre frisører synes han ikke glatt, langt hår er flatterende på eldre kvinner.

- Har du sett eldre damer med langt hår? Det er ikke så vakkert. Langt, glatt hår fremhever rynker. Eldre damer med glatt, langt hår virker eldre.
Se bildeserie: Related content
 
Mon det. Sossen Krohg (84) samler på hår. Jo lenger, desto bedre. Slik har det alltid vært for skuespilleren, som nå er mest kjent for sin rolle som Astrid Anker-Hansen i «Hotel Cæsar».

- Jeg har visst klippet det en gang. I pasjeform, på sekstitallet. Og en dag ville jeg til friserdamen og få krøller. Da jeg kom hjem til Guy ble han kvalm da han så det. Han måtte kaste opp. Han fikk ikke malt mer den dagen, sier Krogh.

Hvis hun måtte krølle håret for en rolle, passet Sossen Krohg alltid på å få ut krøllene før hun kom hjem. Hun ville ikke ødelegge kunstnerektemannen Guys arbeidsdager i atelieret. Sossen var ofte modell. Guy ville ha langt, rett hår.

Guy døde for snart seks år siden. Sossen bor fortsatt i murvillaen i Halvdan Svartes gate, sammen med en sønn og et barnebarn og deres familier. Under de buede takhvelvingene i stuen står en slitt skinnsofa. På salongbordet ligger en godt brukt hårbørste, sammen med neglelakk, Tigerbalsam, regninger, Mokkabønner og permer med tekster til «Hotel Cæsar». Sossen Krohg børster håret ofte. Hun liker fornemmelsen av å være gredd på håret. Men resten av hårstellet skjer stort sett på «Hotel Cæsar». En liten stuss på tuppene nå og da, fordi de sier det er bra for håret. Hårvasken tar hun også i innspillingsstudioet.

- Har du shampo her hjemme?

- Nei. Det vil si, det er min sønns, sier hun og stopper opp. Sønnen bor også i murvillaen.

- Jeg håper ihvertfall at det er shampo.

Sossen Krohg har alltid hatt pannelugg. Kusleik, kalte moren hennes det. Det var noe med at den ikke ville legge seg rett.

- Jeg innbiller meg at jeg da skjuler hva jeg tenker bak panneluggen, men det er bare tull. Akkurat som om det er så farlig.

- Det er mange som mener at eldre kvinner ikke skal ha langt hår. Får du noen reaksjoner på frisyren din?

- Nei, ingenting. Jeg synes ikke det er noe å reagere på.
 
Løshåret. Hvorfor må håret være kort? Kan ikke eldre kvinner ha langt hår, puffet opp med volum så linjene blir mykere?

- Jo, sier frisørmester Erik Ruhs, men rynker på nesen.

- Men håret faller mer sammen når du er eldre, og i og med at det ikke er så mange hår på hodet blir det glatt og stritt. Du må tupere og dandere. Da må man eventuelt komme til oss og få litt løshår. Som Mette-Marit og Sonja og disse her.

Eller som Wenche Foss, som ifølge Ruhs har en såkalt tre-kvarts-parykk. Den dekker tre fjerdedeler av hodebunnen. De fremste to-tre centimeterne ved pannen er Foss' eget hår.

- Men som du har sett på tv har hun ikke alltid vært like flink med det om morgenen.

Ruhs har ikke sett noe særlig til skiftende trender blant gråhårede, eldre kvinner. De beholder gjerne den samme frisyren gjennom mange år og er lite villige til forandring. Men han trekker gjerne frem en godt voksen kvinne som kan tjene som eksempel.

- Ingrid Espelid Hovig, hun er en trendsetter for eldre damer. Hun har et tykt og godt hår. En eksponent for en velstelt eldre dame. Men hos 90 prosent av damene på hennes alder er ikke forutsetningene tilstede for å ha en tilsvarende frisyre.
 
Trendsetteren. Ingrid Espelid Hovigs (84) leilighet i Thomas Heftyes gate på Frogner ligger rett over gaten for hennes faste frisørsalong, Frogner Hårstudio. Slikt er praktisk når man er hos frisøren en eller to ganger i uken. Espelid Hovig har klippet og stelt håret hos Britt Haugen i 25 år. Like lenge som hun har hatt en variant av den frisyren Haugen nå sprayer en sky av hårspray rundt.

- Mange sier jeg er akkurat slik som de husker meg fra gamle dager. Men håret blir hvitere og hvitere, sier hun og smiler, slik hun smilte over ribbesvor og råkost, persillekvaster og poteter på «Fjernsynskjøkkenet» i over 30 år.

Espelid Hovig farger ikke håret. Hun har aldri jukset. Og fordi det ikke fantes fargebilder da hun vokste opp, vet hun faktisk ikke helt hvilken farge hun hadde på håret som barn.

- Jeg har aldri tenkt at jeg skulle skjule det grå håret. Jeg må si at når en ser på folk som er grå og farger håret... den der etterveksten kan til tider vært lite flatterende. Med dette håret mitt som vokser så fort, ville det si at jeg måtte farget det hver fjerde uke. Det hadde jeg ikke orket.

De tykke øyenbrynene hennes er mørkere enn det hvite håret. Likevel er heller ikke de farget.

- Men de begynner å bli grå. Jeg kunne nok ha plukket ut de grå hårene. Men jeg har ikke tid til det.

Denne dagen skal Ingrid Espelid Hovig først på lunsj i byen, før hun senere på ettermiddagen skal delta på Gyldendals høstfest. Hun skriver fortsatt på kokebøker og er konsulent for forlaget Gyldendal.

Ikke overraskende er Ingrid Espelid Hovig overbevist om at kostholdet har veldig mye å si for det hun kaller «ens velbefinnende». Hun spiser mye fisk, grove kornprodukter, masse grønnsaker, poteter og frukt.

- Tror du kostholdet har innvirkning på håret?

- Ja, absolutt, sier hun og smiler.

Det er fortsatt lurt, dette smilet.

- En hører jo at når hesten får havre får den en veldig fin og blank pels.
Se bildeserie: Related content

Hvilefase. Håret vokser, sier man. Men egentlig er håret dødt. Det er roten som er levende, men på en annen måte hos en åttiåring enn hos en åtteåring.Hårveksten skjer i faser. Først vokser det i rundt tre år, så hviler det i tre måneder, før det går over i en dødsfase på rundt tre dager. Hos unge mennesker er rundt 90 prosent av håret på hodet i en voksefase.

- Etterhvert som man blir eldre går det i favør av hvilefasen. Fabrikken produserer kortere hår, sier overlege Cato Mørk.

Men pussig nok får eldre mennesker, både kvinner og menn, mer hår i ørene og nesen. Strie, lange hår.

- Hvorfor? Ja, si det. Nei, det vet jeg ikke, sier Mørk.
 
Forfengelighetens frisør. Det striregner på fortauet utenfor Vanity frisersalong i Vika i Oslo sentrum. Inn døren kommer Edith Gaertner (90), med krykker og ryggsekk.

- Jeg kommer som en druknet rotte, sier hun mens det drypper fra de grå krøllene, fra jakken, fra ryggsekken.

For 80 år siden var hun den lyseste jenta i hele Bergen. Man sa så. Det er lenge siden håret ble grått, og nå er det mørkt av tungt regnvann. Sterke medisiner har gjort at Edith Gaertner har mistet mye hår.

I dag morges har hun tatt sterke smertestillende piller, morfin, før hun gikk avgårde fra den lille leiligheten i Niels Juels gate. Det er en kort gåtur derfra til Vanity frisersalong, men for en dame på nitti med diverse sykdommer blir en liten tur lang.

- Revmatisme og gikt og alt dette styret. En har jo alt, sier Gaertner.

Hun lener seg tilbake i vasken. Frisøren lar varmt vann risle over krøllene.

- Å, så deilig, sier fru Gaertner.

Gaertner kommer til Vanity frisersalong omtrent annenhver uke for å få vasket og stelt håret. Hun må det, for hun har artrose, slitasjegikt, i armene.

- Jeg får ikke armene rundt for å ordne håret, sier hun og løfter armene så høyt hun kan for å vise.

De når ikke håret bak. Gaertner har fått en ekstra lang kam fra Hjelpemiddelsentralen, men den er hun ikke særlig begeistret for.

Helt siden 20-års alderen har Edith Gaertner hatt kunstige krøller. Den første permanentbehandlingen hun fikk begynte tidlig om morgenen i Bergen og var ikke ferdig før sent på ettermiddagen. Da hadde moren hennes vært innom med middagsmat i mellomtiden. Gaertner flyttet til Tyskland på 1930-tallet for å lære språk, giftet seg med en lege og opplevde at nazistene tok over makten. En gang gikk flyalarmen mens hun var midt i en permanentbehandling. Alle måtte ned i kjelleren, Edith Gaertner med tunge, lange klyper i håret.

- Vi satt der i to timer. Da vi kom opp var håret svidd og grønt.
 
Prydsak. Frisør Ketil Edlund tok over Vanity frisersalong etter grandtanten sin. Hun hadde bodd et år i USA, og tok med seg navnet «Vanity» fra «over there». Frisersalong, heter den, ikke frisørsalong.

- Det er det det skal være. Man friserer jo. Selv om det er litt gammeldags, sier han.

En veps har kommet inn i lokalet. Han sikter på den med føneren. Det hjelper ikke. Så ruller han sammen et Se og Hør og jager den ut.

- Jeg blir helt tulling. Jeg drepte en igår, sier han.

- Å, gid, sier fru Gaertner.

Frisøren fester ruller i håret på Gaertner, tett i tett, og stiller hårtørreren på 25 minutter. Hårruller er ikke særlig etterspurt i moderne frisørsalonger. Men eldre damer foretrekker ofte hårruller og hårtørrer, av den typen man får plassert over hodet mens man leser ukeblad. Mange unngår føning, fordi de er redd det sliter for mye på håret.

Hele sitt voksne liv har Edith Gaertner rullet opp håret med klips hver aften. Men nå klarer hun det ikke lenger, på grunn av gikten.

- Det er forferdelig. Det forstår ikke folk. De sier «ikke bry deg om håret». Men håret er det aller viktigste for meg. Jeg har ingenting annet å pryde meg med. Det er det som gjør at jeg fortsatt er akseptabel.

Vanity. Litt senere står Edith Gaertner i gangen hjemme i leiligheten sin i Niels Juels gate, lent mot rullatoren. Hun ber meg hjelpe henne med hårlokkene ved øret. Før vi tar bilder av henne, vil hun ha lokkene vippet utover. Det er hun helt avhengig av.

- Det er noget med det, sier hun og betrakter seg selv i speilet.

- Man er forfengelig to the bitter end.

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør

På kloss Holt

Ikke sjelden sitter Anne Holt i en krok for seg selv og bygger Lego. – Å bygge er en måte å kompensere for det at jeg hele dagen sitter og juger foran en Mac, sier hun.