- Mange jeg kjenner har tatt silikon, neseoperasjoner, og restylane i leppene. Noen har også begynt å ta forebyggende botox for å forhindre at rynkene kommer i det hele tatt, forteller Christina Steen Downes.

Hun sitter inntil veggen på kafeen Clodion på Frogner i Oslo. En sprek og naturlig 25-åring, med sommerfregner, hvit bomullskjole og diskrete silikonimplantat.

- Jeg kommer i alle fall på ti stykker med silikon sånn i farta. Det er ikke noe man snakker med alle om, men de nærmeste vennene vet det jo. Jeg kjenner også veldig mange som har brystreduksjon, og kanskje tre til fire som har gjort noe med nesen.

- Hakeimplantat?

- Nei, det blir for mye igjen.

- Hva med fettsuging?

- Jeg er i utgangspunktet imot fettsuging, jeg synes bare det er ekkelt. Hvis du tar det, er det fordi du er for lat til å trene. Puppene dine kan du ikke få større og hvis nesen din er brukket eller skjev kan du ikke fikse den med trening. Men hvis du har store problemområder som ikke går bort, for eksempel ridebukselår eller «love handels» må det være opp til den enkelte. Man bør trene mye før man går til det skrittet, synes jeg.

- Kombinasjonsoperasjoner etter at kvinner har fått barn, da?

- Man må bare ta til seg at kroppen forandrer seg når man har fått barn. Man kan ikke se ut som om man er 18 hele livet.

- Rumpeimplantat?

- Au! Nei, hvis du vil ha fin rumpe er det bare å ta knebøy med vekter så kommer den på plass. Plastisk kirurgi bør aldri erstatte trening og en sunn livsstil. Du kan fort få et flott utseende, men trening gjør deg sunn og gir overskudd, noe man aldri kan få med plastisk kirurgi, sier Downes.

Skjønnhet i endring. På Nobel Clinic i Oslo har plastikkirurg Petter Frode Amland travle dager med å «gi naturen en hjelpende hånd», som det heter på klinikkens hjemmesider. Antall operasjonsstuer er doblet, fra to til fire. Ifjor vokste klinikkens omsetning med 25 prosent, og veksten ser ut til å bli like stor i år.

- Veksten er ganske dramatisk for hele bransjen, sier Amland, som leder Norsk forening for estetisk plastikkirurgi.

Han anslår at totalmarkedet for plastisk kirurgi i år vil lande på 350 millioner kroner. For to år siden var omsetningen på 200 millioner kroner.

- Pasientene har fått lavere terskel for å gjøre plastiske inngrep. En av grunnene er selvfølgelig at nordmenn har fått bedre råd, men vel så viktig virker det å være at mange har fått positive erfaringer med plastisk kirurgi. 50-60 prosent av pasientene våre oppgir at de kommer til oss etter anbefalinger fra venner og bekjente.

- Kan plastisk kirurgi noengang bli allemannseie?

- Vi er der allerede. Mange tror at kosmetisk kirurgi er forbeholdt overklassen, men våre pasienter er fra alle samfunnslag, bedyrer Amland.

Til tross for at enkelte inngrep, som øyelokksoperasjoner, har økt med 30 prosent, mener Amland at taket på ingen måte er nådd.

- Vi er fortsatt ganske sidrumpet i Norge. Se bare på hvor stor veksten er i USA.

Less is more. I 2007 ble nesten 11,7 millioner kosmetiske inngrep, både kirurgiske og ikke-kirurgiske, utført i USA, ifølge The American Society for Aesthetic Plastic Surgery (ASAPS). Rene kosmetiske inngrep har økt med 457 prosent siden statistikken første gang ble ført i 1997. Dette skyldes ikke minst at de såkalte «light-behandlingene», kosmetiske inngrep uten kirurgi - som botox og restylane - er blitt en favoritt blant dem som vil holde seg unge. Utviklingen av nye behandlingsmetoder gjør det mulig å forandre kroppen i takt med skiftende trender.

- Det estetiske idealet forandrer seg etter moten, sier den australske plastikkirurgen Daniel Flemming, som er på studiebesøk i Stockholm.

- For 100 år siden var kvinneidealet fyldigere enn i dag, og på sekstitallet var det veldig androgynt. Så kom Baywatch-fenomenet med de røde badedraktene på nittitallet. I dag er idealet for bryster mindre igjen, sier han.

I Norge ble denne trenden tydelig i sommer, da glamourmodellen og popartisten Lene Alexandra fjernet 1,2 kilo silikon fra brystene sine like før lanseringen av sangen «My Boobs Are OK» i utlandet. Flere brystfagre kvinner, som modellmamma Helene Rask, gikk ut i mediene med advarsler mot store silikoninnlegg.

- Mange kosmetisk kirurgikunder går tilbake for å få kirurgien sin endret etter den skiftende moten. Faktum er at det er en fordel for kirurgene, for da kan mer kirurgi bli gjort, sier Meredith Jones, forfatter av boken «Skin Tight - an Anatomy of Cosmetic Surgery», som kom på forlaget Berg i vår.

- Jeg forholder meg til at trendene forandrer seg ved å forsøke å harmonisere med kroppen, sier Barbara Hansteen Dahl, som er plastisk kirurg ved Volvat-klinikken i Oslo.

I 2007 gjorde International Society of Aesthetic Plastic Surgery (ISAPS), en undersøkelse om andelen menn som tar plastisk kirurgi. Ifølge undersøkelsen er menns deltagelse i kosmetisk kirurgisirkuset raskt økende, og konklusjonen er at menn i dag foretar mellom 10 prosent og 20 prosent av alle inngrep. De former helst overkroppen og tar øyelokksplastikk.

- Vi vet på empirisk nivå at gutter og menn er i ferd med å nærme seg kvinnene når det kommer til kroppsmisnøye. Den store amerikanske trenden nå er at det i stor grad er menn som foretar kosmetiske inngrep, sier psykiater Finn Skårderud.

- Det visker ut tradisjonelle forestillinger om kjønnet estetikk, sier han.

Mommy makeover. En kvinnekropp ligger slapt på benken. Med harde bevegelser borer plastisk kirurg Per Hedén spydet inn under huden på ryggen. Presser inn, drar ut. Inn, ut. Beige fettklumper kryper gjennom den gjennomsiktige slangen og samler seg i en beholder ved fotenden av sengen, der hardt, hvitt fett flyter på toppen av en rosa suppelignende substans. Høylytt surkling får praten i rommet til å høres ut som hvisking.

Stedet er Akademikliniken i Stockholm, Europas største skjønnhetsklinikk. Hedén har jobbet her siden 1996. Nå er han i ferd med å foreta en kombinasjonsoperasjon, en kvinne får fettsuging av mage og rygg, omforming av brystvortene og brystløft.

Slike kombinasjonsoperasjoner, som skal fjerne sporene etter en fødsel, har fått kjælenavnet «Mommy makeover» i USA. I 2007 gjorde 42 prosent av de amerikanske pasientene flere operasjoner på en gang. «Mommy Makeovers» er blitt så populære at Michael Salzhauer, en plastisk kirurg fra Florida, laget en barnebok med navnet «My Beautiful Mommy» for å informere om at endringene som skjer med mor etter operasjonen, ikke er farlige.

- Hun her er en mamma i 40-årene, det yngste barnet er seks år. Kvinner som har født er vår vanligste pasientgruppe, de får barn senere enn de gjorde før, så vevet er mindre elastisk. Derfor er det vanskeligere for kroppene deres å ta seg inn igjen etter barnefødslene enn det var i gamle dager.

Hedén stopper opp, før han snur den bleke kroppen med tusjmerker på, og stikker spydet inn i buken denne gangen. Han presser inn, drar ut.

- Faen, har den lukket seg? Jeg står her og jobber og så kommer det ingen ting!

Han smiler, en sykepleier rister på hodet og skrur sugemekanismen på. Fettet pumpes på nytt igjennom plastrøret. 1,1 liter. 1,2 liter.

Han lener seg fremover.

- Hun burde helt klart ha tatt bukplastikk også, for hun har så mye overflødig hud. Men det ville hun ikke, sier han, og sukker demonstrativt.

Per Hedén nøler et sekund, vurderer verket.

- Sånn! Det var det. Han dasker litt på den myke magen.

I beholderen har det samlet seg 1,9 liter fett.

- Jeg tror at folk innser at det ikke noe galt i å ville forandre på utseendet, sier Hedén.

- De endrer jo på sitt hår, og legger makeup. Det som stopper dem er manglende aksept, det er risikoen og kostnadene. Jeg vil hevde at det ikke fins et menneske som ikke ville endre på noen ting hvis det ikke kostet noe, man visste hva man fikk og det var totalt akseptert.

- Hvordan er det trendy å se ut nå?

- Jeg tror det er mote nå å se naturlig ut. Man vil ikke se ut som en bimbo, sier Hedén.

Skulptørene. I USA, plastikkirurgiens hjemland, er kjendiskirurgene med på å forme skjønnhetsidealet. På seksti- og syttitallet var standarden for opererte neser den såkalte «Diamond»-nesen, oppkalt etter den New York-baserte kirurgen Dr. Howard Diamond og inspirert av Grace Kellys lille oppstoppernese.

I dag er nesene som skapes rettere, mer «arkitektoniske», som Angelina Jolies. Det er nesten umulig å se at hun har operert seg uten før-etter-bilder.

Hollywood-kjendisenes utseende nevnes så ofte på konsultasjonsrommene til kirurgene at ISAPS laget en oversikt over hvilke kjendiser som oftest går igjen. I 2007 var det ikke overraskende superparet Angelina Jolie og Brad Pitt som var de mest populære skjønnhetsidealene. Det er særlig leppene, kinnene og øynene til Angelina Jolie, og magen, nesen, øynene, haken, rumpen, leppene og pannen til Brad Pitt. Andre kjendiser som nevnes, er George Clooney, Mel Gibson, Ricky Martin, Antonio Banderas, og David Beckham, mens kvinner vil ligne på Nicole Kidman, Jennifer Lopez, og klassiske skjønnheter som Greta Garbo, Sophia Loren og Elizabeth Taylor.

Det nye nye ansiktet. Madonnas «nye» ansikt pryder coveret. Selv om hun er 50 år gammel og tynn som en maratonløper, er ansiktet fyldig og definert. I august skrev New York Magazine en artikkel om «Det nye nye ansiktet», den nyeste trenden innen kunstig skjønnhet. Madonna har åpenbart tatt mye kosmetisk kirurgi, men ser hverken ut som om huden er strammet, eller opphovnet i kinnene og leppene, slik som artisten Cher og skuespiller Melanie Griffith anklages for å se ut. Og det er ikke bare Madonna som har fått «det nye nye ansiktet»: stjernene Michelle Pfeiffer, Demi Moore og Naomi Campbell er alle godt voksne, men har glatte tenåringsansikter likevel.

- Ansiktsforyngende kirurgi er noe helt annet i dag enn det var på syttitallet. Da strakk man i skinnet, og du fikk det «vindtunneluttrykket», sier plastikkirurg Per Hedén.

Nå kan utseende forbedres ved å injisere fett fra andre deler av kroppen eller restylane, for å fjerne det nedsunkne uttrykket. Det er nemlig det at underhudsfettet forsvinner i ansiktet som gjør at man begynner å se gammel ut. Når det ikke lenger er nok, må kirurgene til med kniven. Da er det den moderne ansiktsløftningen løsningen.

- I dag handler det om å flytte på de dype strukturene. Når vi gjennomfører en ansiktsløftning går vi via munnen og inn i håret bak øret. Så løfter vi ansiktet fra benet og syr det fast igjen på tyggemuskelhinnen, forklarer Hedén.

Helse og sunnhet. I en hage på Frogner serverer Wenche Steen rosinboller og bringebær iført en elegant drakt. Steen er daglig leder og medeier i Hud og Hår Klinikken, som tilbyr ulike typer skjønnhetsbehandlinger som botox, restylane og laserbehandlinger. Hun ser betraktelig yngre ut enn alderen i passet skulle tilsi.

- Jeg har aldri tatt en plastisk operasjon, bortsett fra det alle gjør da, sier hun, og ser ned på brystene sine.

- Jeg må ha vært en av de første som gjorde det, da jeg var 21 år. Teknologien har endret seg mye siden dengang. De første innleggene ble harde som stein, og var vonde.

Steen har en karriere som internasjonal modell bak seg, og ble kåret til Miss Europa i 1974. Hun forteller at hun tok silikoninnlegg fordi hun var i et utseendefiksert miljø, og at hun har byttet ut implantatene mange ganger.

- Puppene er liksom ikke et tema lenger. Alle strutter jo til alle kanter i alle selskapene jeg går i. Jeg synes nesten aldri jeg kommer over noen som har naturlig pene pupper. Folk er generelt flinke til å ikke overdrive, til å se pene ut og å være trent. Altså, nå snakker jeg damer 40-pluss.

- Jeg er opptatt av å få frem at man kan gjøre disse tingene - som botox, silikon og restylane for å forbedre det man har, men man må ikke overdrive. Det er ikke pent å se ut som en plastdukke. Et levende og intelligent ansikt som eldes naturlig, er penere enn et stivt botox-ansikt. Uansett er det viktigste at man tar vare på seg selv gjennom trening, kosthold og utdannelse, og at man lever hver dag, sier hun.

Ikke-kirurgi. - Hva kan jeg gjøre med skalpellen min, tenkte jeg inntil nylig, hvor kan jeg skjære? I løpet av de ti siste årene har utviklingen av ikke-kirurgiske inngrep vært vanvittig. Det er mindre smertefullt, mindre kostbart og mindre omfangsrikt, forteller Per Hedén.

I dag finnes det et vell av ikke-kirurgiske kosmetiske inngrep. Botox, som glatter ut rynkene ved å lamme musklene, restylane, som fyller ut smale lepper eller lave kinnben. Laserbehandlinger, kjemisk peeling, kollagen.Ifølge Apotekforeningen har det årlige salget av botox doblet seg på fire år, fra 6.819 pakker i 2003 til 13.038 pakker i 2007. Så langt i år har nordmenn brukt nesten 16 millioner kroner på legemiddelet. I USA ble det registrert over fire millioner botox-injeksjoner i 2007, og halvannen million restylane-innsprøytninger. Det reelle tallet er mest sannsynlig mye høyere.

- I dag tenker vi helhet og utvikler en mengde ulike alternativer, tilpasset ulike kunder, sier Hedén.

- Ta for eksempel tunge øyenbryn. Den ene pasienten vil absolutt ikke ha botox. Den andre vil absolutt ikke ha tittehullskirurgisk panneløft.

Den siste nyvinningen innenfor kroppsmodifikasjon er Makrolan, en gelé som sprøytes inn i kroppen og som kan endre utseendet dramatisk. Pasienten kan for eksempel få større bryster.

- Det er supert for folk som ikke vil ha kirurgi. I USA kunne 40 prosent av kvinner tenke seg et brystimplantat, og i Europa er tallet 20 prosent. Men det er kun én prosent som faktisk gjør det. Dermed er det en stor gruppe som vi nå kan tilby et alternativ. Ulempen er at det er midlertidig. Våre studier viser at halvparten forsvinner på ett år, forteller Per Hedén.

Små forbedringer. - For meg og min vennegjeng handler plastisk kirurgi om å perfeksjonere de feilene som man irriterer seg over, men på en sånn måte at det fortsatt ser naturlig ut. Det er greit å ta silikon hvis man har små pupper, men man må ikke se vulgær ut, sier Christina Steen Downes.

- Jeg tror nordmenn er opptatt av å være naturlige, å fremheve og fokusere på de fine trekkene man har i stedet for å overdrive. Det er ikke kult å se bimbo ut og det er ikke særlig pent med for store pupper, sier hun.

Steen Downes har nylig flyttet hjem til Norge etter å ha utdannet seg til diplomøkonom i Barcelona, og jobber i dag på Hud og Hår Klinikken, som hennes mor, Wenche Steen, er daglig leder og medeier i.

- Det farlige er at det er så mange som blir hektet på plastisk kirurgi. Det er derfor man må være veldig forsiktig. Ellers ender man opp med å se helt plastikk ut.

Selv tok hun silikon da hun var 20 år gammel.

- Jeg hadde ikke pupper i det hele tatt og syntes ikke det var noe morsomt, for kroppen min så uproporsjonert ut.

- Moren din har mye mer silikon enn deg?

- Jeg har den minste størrelsen. Men mamma er jo høyere og eldre enn meg. Jeg har ikke tenkt å ta så store som mamma, det kan du jo bare glemme! Teknologien er jo blitt mye bedre etter at mamma gjorde det, jeg kan jo for eksempel amme. Jeg er kjempefornøyd med resultatet. Det er ingen som ser noe før jeg sier det, sier Steen Downes, før hun forsvinner ned på Hud og Hår Klinikken for å ta «Cellufree», en ultralydbehandling som brukes sammen med trenings- og kostholdsprogram, og som knuser fettceller i partiet rundt midjen og hoftene, der fettet er så vanskelig å få bort.

Rask utvikling. - Brystkirurgien har gjennomgått en veldig utvikling de siste ti årene, forteller Per Hedén.

- Siden man begynte å legge inn brystinnlegg på 1960-tallet, og frem til i dag, har brystkirurgi vært en volumoperasjon. Kirurgene har tenkt i kvanta. Men det er feil!

- Vi må analysere hvert enkelt bryst, individualisere, skreddersy. I dag anvender vi anatomiske innlegg som er formstabile. De fleste pasienter i dag vil ikke ha store bryster, men velformede. En markedsundersøkelse vi fikk foretatt, viste at 70 prosent av kvinner som vil ha brystforstørrelse ikke søker for størrelsen, men for form, sier Hedén.

Den australske kirurgen Daniel Flemming stemmer i. Før gjorde han alle typer kosmetisk kirurgi, men opererer i dag bare bryst, da det er mindre tidkrevende og mer lukrativt.

- Konsumenten av plastisk kirurgi blir stadig mer sofistikert. Det er bra fordi de vet hva det dreier seg om, men det kan også være negativt, for de får urealistiske ønsker. Når pasienter kommer til meg sier de alltid at de vil se naturlige ut, men hva er naturlig? Det som ser naturlig ut for dem er det forstørrede utseendet, man ser ikke naturlige bryster i bladene lenger, sier han.

Helt vanlig. - Kosmetisk kirurgi er i ferd med å bli som å fikse tennene sine, sier Meredith Jones.

- På 2000-tallet handler kosmetisk kirurgi om å ta vare på seg selv. Det er en vare som kan kjøpes, og er karakterisert av moteretorikken, konsumentkulturen og selvpresentasjon heller enn psykologisk nødvendighet, forklarer Jones.

- Den ideelle kosmetiske kirurgipasienten er en gjenganger. Først litt botox. Så kollagen, brystforstørrelse, ansiktsløftning, en til ansiktsløftning. Hun balanserer på en hårfin line mellom å behandle kosmetisk kirurgi som en vare som hun kan gå tilbake og kjøpe mer av, og å lide av dysmorfofobi, en psykisk lidelse som kjennetegnes ved at pasienten er sykelig opptatt av sitt eget utseende, sier Jones.

- Hvis det er noe som særpreger et moderne samfunn som vårt er det forandring, og jo mer forandring et samfunn er preget av, desto mer klamrer en seg fast til kroppen som et sted for å holde fast identitet og å ha et tegn. Kroppen er fattbar og den er der hele tiden, sier psykiater Finn Skårderud.

Dagens skjønnhetsideal er «ungt og naturlig». Helst så ungt som mulig. Meredith Jones mener kvinneidealet viser hvordan vår kultur kun anerkjenner én versjon av skjønnhet - den førgravide kroppen.

- Det er ikke en kvinnes, men en tenåringskropp, sier hun.

- I vestlig kultur har vi en veldig lang tradisjon for ikke å respektere eldre kvinner. Kvinner har ikke lov til å eldes. Hvis de gjør det, oppmuntres de til å bli usynlige. Derfor velger mange mektige kvinner å ta kosmetisk kirurgi. Kvinner bærer fremdeles vekten av skjønnhetsmyten, sier Jones.

Psykiater Skårderud lurer på om kodene vil endres.

- Det kan godt tenkes at det er en estetisk kode som sier at det som ser uekte ut er harry, at det som tilsynelatende har skjær av noe ekte vil ha høyere status enn noe som er kjøpt, mer eller mindre på billigsalg, sier Skårderud.

- Kanskje vil vi se med skepsis og forakt på dette nettopp fordi det er tilgjengelig for alle.

Universell skjønnhet? Per Hedén er uenig i at skjønnhetsidealet er styrt av trender.

- De fleste av oss er enige om at Angelina Jolie er vakker. Mange skjønnhetsidealer er grunnfestet menneskenes biologi. Vi tror det er en trend eller en tendens at vi vil ha store bryster og store lepper, men det bygger på at mennesker har medfødte preferanser. Kvinnens timeglassfigur er et primitivt signal. En forsker fant ut at både menn som bodde i trehytter i Ny-Guinea og menn som bodde midt i New York by, alle fortrakk en fordelaktig timeglassfigur. Det finnes kulturelle skjønnhetsidealer, men det er også helt klart en rød tråd som går igjennom historien.

Forfatter Meredith Jones argumenterer for at det ikke finnes noe universelt skjønnhetsideal.

- Det har vært tusenvis av ulike versjoner av skjønnhet gjennom historien, men kirurgene påberoper seg klassisk kunst og universelle idealer, sier hun.

- Jeg tror det har å gjøre med at kosmetisk kirurgi har vært et område innenfor medisin som er veldig sett nedpå, fremdeles regnes de som kvakksalvere og sjarlataner. Når kirurgene hevder at de gjør noe som korresponderer med det som er allmenngyldig, gir de sin profesjon litt verdighet, avslutter Jones.

Et lite snitt. - Er det her Dronning Silvia går?

- Ja, hun har vært her, men ikke hos Per, sier en sykepleier.

- Hvis hun hadde vært her kunne jeg ikke sagt det, retter Per Hedén lynraskt, og begynner å skjære i kvinnens bryster. Fordums storhet skal gjenreises: sporene etter levd liv og amming skal fjernes.

- Er dere klare for ansiktsløftning? Kom igjen.

Per Hedén stopper ikke opp, han syr siste sting, klipper og går direkte til operasjonsstue nummer fire. En snøhvit i 50-årene sover. Hedén skal inn i ansiktet hennes.

Pusten er jevn. Heden tar tak i skalpellen og begynner å åpne. Han brenner og svir, og et rødt, jevnt snitt deler håret like innenfor ansiktshuden.

- Ser du det runde som stikker opp der? Det er spyttkjertelen. Per Hedén holder opp ansiktshuden til den sovende kvinnen og peker.

Han er langt nede ved kjeven, han svir og skjærer, løsner ansiktet fra benet og fra huden. Han trekker det opp og fester det bak øret.

- Når jeg gjør det sånn får jeg litt overflødig skinn som kan skjæres bort, men det skjer nesten ingenting med hudens struktur. Det er i de dype strukturene forandringen skjer. Han legger huden over øret hennes for å vise hvor mye hud som kan fjernes.

- Kan du se om noen har tatt ansiktsløftning?

- Dårlig kirurgi kan jeg se. Men ikke det som er gjort bra. Da ser man bare yngre og freshere ut.

- Har du tatt ansiktsløftning selv?

- Å ja, svarer Hedén, og sperrer opp øynene, som for å bekrefte den største selvfølgelighet.

- Ikke hele ansiktet, men jeg har tatt panneløft.

Hedén jobber raskt, med vante bevegelser og stø hender. Det er 35 muskler som beveger ansiktet. Et feilskjær kan gi uopprettelige skader. Men Per Hedén har operert før. Mens Snøhvit sover og hverdagspraten går livlig for seg, setter han siste sting i haken hennes, og flytter seg for å løfte den andre siden av ansiktet også.

Flere artikler