Vil du finne en av New Yorks mest myteomspunnede barer? Da må du ta subwayen til Smith Street i Brooklyn, og gå en halvtime, til du kjenner havlukten. Den blåser mot deg mellom de mange falleferdige bygningene, og like før Conover Street ender i havet, i et vindu på venstre siden av gaten, lyser et anker i rødt neon. Da er du fremme. Sunny's, heter baren, og har forsynt sjøulker og bryggesjauere med øl og mat i over hundre år. Nå er det hit de kommer, new yorkerne som vil oppleve noe ekte, tidløst og varmt, og ikke rastløshet, sjekking og flyktige blikk i barene på Manhattan.

Bak baren står den blonde dama til Sunny med et bestemt, men vennlig blikk. Tone Johansen, som driver stedet, er en gammel pønker fra Trondheim.

- Folk føler at de er litt i en annen verden her, i en slags twilight zone, forklarer Johansen.

Det er lørdag ettermiddag og kveldssolen gjør det mørke treverket i baren gyldent. Utenfor er gaten tom.

Småby i storby. Siden 1890 har det vært servering på Sunny's, og de tre dagene i uken baren er åpen er den alltid godt besøkt. Baren er anbefalt i de viktigste utelivsguidene, som New York Times og New York Magazine, og utelivsbloggerne er ville etter den.

Kanskje det er den sjeldne blandingen av unge og gamle bargjester i skjønn forening. At en ung hipster og en gammel sjøulk kan stå der sammen, hver lørdag kveld, og ha bluegrass-jam sammen. At ølen er billig. At de som ikke har bart og skjegg føler at de må skaffe seg det, selv om løsbarter visstnok er vanlig. At musikken ikke er for høy. Men det er liten tvil om at området Red Hook låner noe av sin mystikk til puben.

- Når folk først har kommet, har de en tendens til å bli hele kvelden fordi det er så langt hit, forteller Johansen.

Langt av lei. Red Hook er et gammelt havneområde i Brooklyn der galopperende boligpriser og fancy barer ikke klarer å gripe taket. Her er øde gater, og tomme tomter med piggtråd rundt. Som han sa 15-åringen som bar på en pitbullvalp nede i gaten: «Det kan fremdeles være ganske vilt her.» Han ville flytte til Florida.

Omringet av motorveier og uten subway-forbindelse ligger Red Hook rimelig isolert. Det tar over en time fra Manhattan hvis man skal ta subway og buss. Området strekker seg som en halvøy ut i East River, og var lenge senter for hektisk havneaktivitet. Da Tone Johansen flyttet hit på nittitallet, var det lite havneaktivitet igjen, men mange horer og mye dop og lave husleier. Det var det siste hun var ute etter - hun kom til New York på kunststipend med barbert hode og svarte klær med tomme lommer.

- Biler ble tent på, jeg følte meg helt hjemme, sier Johansen, som var vant til de okkuperte husene på Svartlamon i Trondheim. Hun møtte bareieren og kunstneren Sunny Balzano og flyttet sammen med ham over baren, der den italienske familien hans hadde bodd i mange generasjoner. Paret har bodd der siden og sett hvordan Red Hook sakte har forandret seg - til det bedre.

Bryte land. New York har de siste årene vært preget av det som gjerne kalles gentrifisering. Unge folk, gjerne med kreative evner og lite penger, flytter ut av de dyre, etablerte byområdene og inn i billige, nedslitte arbeiderklasseområder. Der koser de seg en stund med de øde gatene og den autentiske lokalbefolkningen og følelsen av å bryte ny mark.

Men så, når kunstnerne har laget hyggelige kafeer og pusset opp leiligheter og kriminaliteten har gått ned, begynner området å bli populært. Og dyrere. De med penger og barnevogn kommer. Og kunstnerne må flytte til et nytt område. Så begynner hele prosessen på nytt.

I Norge er kanskje det mest kjente eksemplet Grünerløkka i Oslo. I New York har gentrifiseringen feid over bydelene i rasende fart de siste årene. Soho for mange år siden. Siden Hell's Kitchen, begge på Manhattan. Park Slope og siden Williamsburg i Brooklyn. Hooboken og siden Jersey City i New Jersey. Bushwick og Bedford-Stuvysant. Så trodde alle turen var kommet til Red Hook. Nye barer og restauranter spratt opp og rike Manhattan-investorer kjøpte bygårder, og Time Out New York skrev at: Nå er det i Red Hook det skjer.

Siden dengang har lite skjedd. Riktignok åpner Ikea her til høsten, og havneområdet har fått en nydelig gangsti. Men gentrifiseringen har ikke klart å forandre på at det er tungvint å komme seg dit. I tillegg er området fullt av såkalte projects - sosialboliger - som i New York har vært ensbetydende med gjengkriminalitet og dop. I Red Hook finnes det største i byen, rundt 7000 mennesker bor her. Selv om kriminaliteten har gått betraktelig ned de siste ti årene, kan det virke som noen lar seg skremme. En del cafeer har måttet stenge igjen. Fremdeles står mange hus tomme.

Men Sunny's er som før.

Juvelen. På Sunny's kommer Heidi Kennedy inn i baren med sin gamle hund og ber om en øl.

- Det er en helt spesiell magi på denne baren. Og den kunne bare eksistert i dette nabolaget, sier Kennedy.

Etter at noen venner tok henne med hit for noen år siden, bestemte hun seg for at Sunny's var stampuben hun hadde drømt om. Dermed flyttet hun rett og slett i nærheten av den.

- Det er en juvel, fordi det alltid er bra her, sier Kennedy.

- Baren er tidløs. Den forandrer seg ikke.

Det er ikke helt sant. Fram til for fem år siden opererte baren under dekknavnet Red Hook Yacht and Cajak-club. Jo mer øl du drakk, desto mer måtte du betale i donasjoner til klubben - et system helt basert på ærlighet - og slik klarte baren seg uten skjenkebevilling. Dette bidro til legendestatus og flere og flere gjester. Ærligheten ble vanskeligere å oppdrive. I tillegg ble politiet nysgjerrig. Baren måtte stenge, skjenkebevilling måtte skaffes.

- Å gjenopplive noe er en utfordring. Alle kjenner jo følelsen av å gå inn et sted som bare er historie og ikke nåtid - tre gamle gubber i baren, sier Johansen. Hun fikk baren opp å gå igjen, ved møysommelig å vektlegge at det gamle måtte integreres i noe nytt.

Og selv om det akkurat nå sitter tre gamle gubber i baren hennes, så varer det ikke lenge før et ungt par kommer inn døren. Så en ung fyr med banjo under armen. Sunny's suksess tyder på at folk liker seilbåtpynt og en følelse av kontinuitet. At gamle liker å henge med unge og at de forskjelligste folk trives sammen - bare omgivelsene blir lagt til rette for det.

- Da jeg var hjemme i Norge sist, ble jeg forskrekket, fordi jeg trodde at alle jeg så var slektningene mine. Genene er ikke så godt blandet i Norge. Sånn sett er det bedre her, sier Johansen.

Så går hun innerst i lokalet og spiller en låt sammen med hipsterne og sjøulkene.

Flere artikler