- Det ser ut som et stykke drivved.

En eldre dame peker bortover strandpromenaden i Littlehampton, en badeby på Englands sørkyst. Hun peker mot den nye East Beach Cafe. Bygningen er vanskelig å få øye på fordi du ikke forventer den. Den bryter med alt annet i den søvnige byen med det falmede tivoliet, de erkeengelske rekkehusene og fish and chips-sjappene, som dunster av eddik. Den er bølgende, bitte liten og rustbrun. Og ser ut som noe en hard vinterstorm har skyllet opp på stranden.

- Folk sammenligner kafeen med en konkylie, sanddyner eller rekved. Den setter fantasien i sving, forteller medeier av kafeen, Sophie Murray.

Utsikt i fare. Bygget, som er smalt og langt, er i stadig forandring. Fra kortsiden ser det ut som en abstrakt skulptur, og går du langs langsiden, er det som om du plutselig vandrer forbi et kunstprosjekt. Fronten av glass minner om at det faktisk er en bygning det er snakk om. Inne, under et bølgende, buet tak er det travelt. Fulle bord og småspringende servitriser. Murray går i skytteltrafikk med et cappuccinobrett.

Hun eier og driver kafeen sammen med sin mor, og det var hun som satte hjulene i gang. Familien har et feriehus ved strandpromenaden, og en dag for snart fire år siden oppdaget Murray at det var gitt byggetillatelse til en ny strandkafé.

- Den var kjempestygg. Høy, ruvende og sjelløs, som en 100-seters McDonald's med kitsjdelfiner på. Det ville være kriminelt å bygge noe så grusomt på en flott tomt som denne. Vi måtte gjøre noe.

Murray-familien er mer opptatt av arkitektur enn de fleste. Faren, Peter Murray, startet arkitekturmagasinet Blueprint og har skrevet flere bøker om emnet. Entusiasmen har smittet over på resten av familien. Så istedenfor å nøye seg med et fortvilet leserbrev i lokalavisen, gikk familiemedlemmene drastisk til verks. De holdt et krisemøte, kjøpte både tomten og byggeprosjektet og begynte helt på nytt. Designer Thomas Heatherwick fikk jobben.

Ny stil. Heatherwick regnes som en av Storbritannias mest spennende designere. Han er kjent for å kombinere skulptur, arkitektur og ingeniørkunst på uventet vis.

På cv-en står en bro i London som på kommando ruller seg sammen til en ball, interiøret til luksusmerket Longchamps hovedbutikk i New York og et gedigent kunstverk der 150.000 perler gjenskaper og forstørrer formen av en dråpe metall som stivner i vann. Heatherwick skal også stå for Storbritannias paviljong ved Shanghai Expo i 2010.

East Beach Cafe, som åpnet ifjor, er hans første bygning.

- Det var en inspirerende jobb, nettopp på grunn av Littlehampton. Dette er en neglisjert by, som ingen har elsket siden viktoriatiden. En badeby som slumrer i vei mens strandløvene sitter på billigfly til Syden. Derfor var det fint å få lage noe spesielt der, sier han.

- Jeg ville bryte med den klassiske, maritime hvite seil- og ankerstilen, og heller skape noe som virkelig matcher stranden og havet.

Sjødyr. Heatherwick gikk tur i strandkanten og vendte blikket nedover. På småstein, skjell, et og annet fiskeskjelett og floker av gammelt garn.

- Stranden her er grov og full av underlige, eroderte former. Jeg ville at bygget skulle ha en lignende, havslipt fasong.

Og slik ble det. I hardt metall. Heatherwick har skapt et forvrengt og forvridd sjødyr i stål. Stålet er behandlet med olje for å få en rusten effekt og er delt opp i 30 cm brede «bånd» som bølger seg langs byggets lengde. Og «båndene» er ikke bare til pynt. Rullesjalusiene, som beskytter kafeens vinduer i mørke nattetimer, skjuler seg bak stålet. Dermed er form og funksjon kombinert i en rart utseende pakke. Kanskje for rar. En blogger har kommentert at kafeen ser litt ut som en bæsj. Heatherwick er enig.

- Ja, den gjør jo faktisk det. Men bygget er utrolig populært, likevel. Da vi søkte om byggetillatelse, kom det faktisk ingen protester. Det kom tvert imot to støttebrev. Det er nesten uhørt, sier han.

Arkitektur med ketchup. Murray-familien hadde drevet en propagandakampanje før byggestart. En liten hamburgerkiosk sto allerede på tomten, og her flyttet Murray og moren Jane Wood inn. De frityrstekte poteter og flippet burgere hele sommeren. Samtidig drev de en liten informasjonsaksjon for sine planer. Viste tegninger av det planlagte bygget og informerte om Heatherwick. Slik engasjerte de lokalbefolkningen og overbeviste innbyggerne om at moderne og drastisk var det rette valget.

- Folk var veldig positive, og det er de ennå. Jeg har hørt dem snakke om ikonbygg og at det har en Guggenheim-effekt, sier Sophie Murray, og viser til hvordan Frank Gherys ambisiøse Guggenheim-museum i Bilbao satte den spanske byen på kartet.

Vogue, Elle, aviser og arkitekturblader roser bygget som et moderne kunstverk og utpeker Littlehampton som et trendy reisemål. Og kafeen har vunnet en Elle Decoration og en Civic Trust- pris for å bringe positive kulturelle og økonomiske ringvirkninger til området. Den var også nominert til årets designpris hos Design Museum i London.

- Slikt trekker turister, sier Murray.

Hun har tro på at effekten kan bli langvarig.

- Ja, for det virkelig fine er at kafeen fungerer i all slags vær. Dermed blir Littlehampton aktuell hele året og ikke bare om sommeren.

Regnet begynner å tromme på vinduene. Fiskespisende lunsjgjester ser ut mot horisont, bølger og himmel.

- Jo verre vær, jo koseligere er det å sitte her inne og oppleve utsikten. Heatherwick var veldig nøye med å lage det slik. Vi har kun vinduer ut mot sjøen, mens veggene og taket buer seg om deg og omslutter deg som en kokong. En genistrek.

Flere artikler