Under en heldig stjerne damper «M/S Ofsen» glovarm og rødmende gjennom polarnatten. I en mannsalder har fiskeskøyten latt margfrosne sjøulker kryste et magert levebrød ut av ishavet. Nå stiger velfødde «skål!» fra akterdekket, gutturale brøl ryster fullmånen, og fra et sted dypt inne i skroget lyder et mageplask.

I sitt femtiende år er hvalbåten, fiskeskøyten og vrakgodset fra ishavet gjenfødt som «M/S Vulkana» – en badebåt en internasjonal skidestinasjon verdig.

Se bildeserie: Hopp i ishavet
Les også: Wallpaper om Lyngen: - Slående vakkert og uberørt


Monsternedslag. Lyngenhalvøya har aldri vært åsted for det ordinære. Det skal et par løse skruer, sterke nerver, og stål i ben og armer til for å gi seg i kast med den alpine tinderekken som glefser opp av ishavet øst for Tromsø. Innrammet av dypblå fjorder skyter milelange granittrygger nesten to kilometer til værs. I dette forrevne landskapet skar motstandsmann Jan Baalsrud av seg tærne. Her begikk lekekameratene Petter Wessel Zappfe og Arne Næss sine filosofisk-klatterale sprell. Og her dro amerikanske Seth Morrison for seks år siden tidenes monstersalto ut fra en klippe – baklengs og med ski på bena. Idet frikjøringslegenden landet fjellstøtt i 20 centimeter nysnø, var Lyngen forandret for alltid. Med helikopterpilotens sjokkerte brøl som lydspor, spant filmsnutten verden rundt. Over natten var Lyngen på alles lepper og Morrisons lovprisninger en naturlov: Hvis Alaska er skikjørernes Mekka, er Lyngen Himmelen.

Og dit opp er det mange som vil. Blant dem en badefrelst festivalgeneral, en vaskeekte reiselivsprinsesse, en renskrubbet bolighai og en smått homofob norgesvenn.

Ekstrem forvandling. – På vegne av Troms og Nordland Badebåtforening vil Per Karsten og jeg ønske dere velkommen ombord på Vulkanas jomfruskitur, begynner Erlend Mogård Larsen.

Med hestehale, godt brukt joggebukse og sliten ullgenser ser by:Larm-sjefen, musikkmanageren og festivalarrangøren akkurat like malplassert ut som den sobert innredede velværeavdelingen han har latt bygge i fiskeskøytens indre. Så har da heller ikke Troms og Nordland Badebåtforenings to eneste medlemmer peiling på båt.

– Egentlig var vi på utkikk etter en liten jolle. Vi så for oss at en flytende badstue ville bli den perfekte plattform for festing og bading. Men så ble vi så himla fulle.

Fyllekulen har hittil kostet svirebrødrene seks millioner kroner. Med det finske vidunderbarnet Sami Rintala som innleid arkitekt og badebyer som Istanbul, Budapest og Helsingfors som inspirasjon, er båtdrømmen kraftig oppskalert. Nå jekkes polare pils under stjernehimmelen i vedfyrt badestamp, i den finske saunaen pisker fjorden mot et gigantisk panoramavindu. Inne i skroget lokker en sakral zen-lounge med eget bibliotek og takvindu mot nordlyset. Samt en tyrkisk hamam som tvinger livskiten ut av en stakkar.

Se bildeserie: Hopp i ishavet


Badebalje. Vanndampen rasper i lungene. Motordunking og pastellbelysning visker ut tid og sted. Dypt inne i mørket kaster en hikstende skrott inn håndkleet, famler seg blindet av svette over blankskurt marmor, og lar det stå til.

Plask!

– Aaaargh! Mama!

Den romerske kulpen er badebåten Vulkanas iskalde krumtapp. Fylt med det samme blåfrosne sjøvannet som akkurat nå bærer den pensjonerte fiskeskøyten over Lyngenfjorden og mot turens egentlig mål: Et av klodens mest fascinerende skiterreng.

– Lyngen er dynamitt! Området er veldig inspirerende og går utenpå alt annet jeg har sett i Norge, konstaterer Martin Devold Soknes.

Etter flere års avstandsforelskelse har han trukket med seg kameratgjengen på innenlands alpeferie. Seth Morrisons heliskiing er riktignok blitt forbudt, men erstatningen er bedre: Lyngens ferske armada av eksotiske skibåter. I høysesongen fra mars til mai sirkler et tiall farkoster med enda flere nasjonaliteter ombord rundt halvøyen på jakt etter spektakulært skiterreng. Med badebåten «Vulkana» har turarrangør FarOut tilføyd en attraksjon det ikke finnes maken til hverken nord eller sør for polarsirkelen.

– Naturen, menneskene, gjestfriheten og klimaet. Alt er så veldig eksotisk. Å være her oppe er nesten som å komme til et annet land, sier Devold Soknes.

Utsagnet kan muligens berolige skribent Colin Field. Kanadieren besøker skienes hjemland for å skrive en reportasje om sportens fortid og fremtid, men er preget av kulturkrasjet med Oslos spradegater dagen før:

– Så utrolig mange menn med hårgelé! Gutter i trange klær og fargerikt tilbehør. Vi har et ord for sånt i Canada. Vi kaller det Euro, sier Field, og sender et skeptisk blikk i retning de fargerike goretex-dressene rundt middagsbordet på «M/S Vulkana».

Det er akkurat da en av turdeltagerne, tilfreds slurpende på kokkens utsøkte lyngenreker og iskalde øl, lener seg over bordet:

– So, what do you think about the Norwegian way of living? humrer han.

Uten å få svar.

Imens stamper «M/S Vulkana» inn i det mest lovende farvannet i nordnorsk reiseliv. Stevnende mot en råvare så unik at den kan selges nesten uten foredling.

Se bildeserie: Hopp i ishavet


Absolutt fabelaktig. – Se, se, se! Se på det! Det er ekstraordinært, haha, så spennende! Så overveldende!

Datoen er mars 2008, og i stupmørket ved en øde, nordnorsk fjord måper Joanna Lumley (62) mot polarhimmelen mens tv-kameraene går. Den britiske skuespilleren, best kjent som Patsy i situasjonskomedien «Absolutt fabelaktig», har akkurat fått oppfylt sin barndomsdrøm. Hun har funnet nordlyset – med god hjelp fra Innovasjon Norge.

– Dette er forferdelig, forferdelig rørende. Takk skal dere ha. Takk skal dere ha! snufser Lumley inn i mikrofonen – formodentlig henvendt til nordmennene som bokstavelig talt hadde satt himmel og jord i bevegelse for at hun skal få sitt magiske øyeblikk.

Da BBC klipte sammen filmopptakene til tonene fra Griegs «Solveigs sang» og sendte resultatet i et timeslangt tv-program sist høst, gikk det et gledessjokk gjennom nordnorsk reiseliv. Så kom seertallene. Seks millioner briter hadde slått følge med «Joanna Lumley In the Land of the Northern Lights».

– Det var som å slå på en bryter. Etterpå tok det helt av, sier Elisabeth Braathen.

Med fjæresteinene som nabo og Lyngenpanoramaet midt imot har hun sammen med den britiske skiguiden Graham Austick investert 15 millioner kroner i massive tømmervegger og lekkert interiør. Den luksuriøse skiresorten er tuftet på eksklusiv toppturguiding med egen speedbåt som fremkomstmiddel.

Ingen soleklar suksessformel langs et øde strekk av E6, men under to år etter oppstarten fremstår Braathen som selve prinsessen i reiselivseventyret Lyngen.

– Vi har mistet tellingen over antall artikler om oss internasjonalt, sier Braathen, og sprer to velfylte esker med glansede magasiner utover bordet:

– Men den siste har du her: Tre sider Lyngen Lodge i polske Playboy.

Ifølge Troms Reiseliv ligger markedsføringsverdien på mellom 20 og 40 millioner kroner totalt. Vinterbelegget er på 95 prosent. Og mens Norwegians ferske direkterute fra London fortsetter å pumpe friske pund inn i et vinterfrelst, nordnorsk reiseliv, undres Braathen på hvordan vi selv ankom herligheten.

– Dere er da ikke med den der spabåten?

Ren profitt. Som klippfisk til tørk er sovende skikjørere stablet i M/S Vulkanas kriker og kroker. Kun et par øyne lyser hvitt i polarmørket. Colin Field mener åpenbart intimsfæren er under kraftig press med fire mann skviset sammen i en kahytt for to. Oppe i styrhuset skuer derimot by:Larm-general, båteier og praktikerende maskinist Erlend Mogård Larsen ut over et hav av muligheter.

– Formålet til Troms og Nordland badebåtforening er å spre badeglede langs kysten av Nord-Norge, proklamerer han:

– Sammen med Per Karsten vil jeg bekjempe kristenfundamentalismens perverterte forhold til nakenhet! Visste du at badstukulturen var like utbredt langs kysten av Nord-Norge som i Finland før kristenfolket gjorde sitt inntog?

Det skal snart vise seg at M/S Vulkanas mannskap har flere overraskelser å by på. I den gamle mannskapsmessen finner vi Per Karsten, mannen som tituleres religionshistoriker og av utseende virker merkelig kjent – selv iført et badehåndkle og lite annet.

– Har du prøvd hamamen? Den er i verdensklasse! stråler han.

Men hva var etternavnet?

– Ims. Mitt fulle navn er Per Karsten Ims.

– Ims¿ driver du stort innen eiendom i Oslo?

– Ja, det stemmer.

– Du har også vært en del omtalt i Dagens Næringsliv de siste par årene?

– Det stemmer nok det, ja.

Da avisen sist høst gjennomgikk Nunkun Holdings elleville vekst og eskalerende milliardgjeld, var tittelen «Borettsjaget». Gjennom heseblesende utvikling av lavinnskudds borettslagsleiligheter hadde partnerne Per Karsten Ims og Bo Christer Wik på rekordtid bygd seg opp et milliardimperium. Foruten en felles fascinasjon for meditasjon, asiatisk religion og filosofi, deler duoen samme forretningsidé: Penger skal ikke stå i ro, de er til for å investeres. Prisen er 17 saker til behandling hos namsmannen på under to år.

– Sammen med Erlend Mogård Larsen leker jeg med tanken om et enda større badebåtprosjekt. Kjøper vi en båt på 110 fot får vi jo 10 meter til å boltre oss på i lengden, sier Ims.

– Hva med «M/S Vulkana», er den bygd om med økonomisk støtte av Innovasjon Norge?

– Nei, vi søkte aldri.

– Litt av et løft for bankforbindelsen deres, da?

– Vi har ikke spurt banken, heller.

– Men...?

– «Vulkana» er bygd med penger fra egen lomme.

Euro-skeptiker. «Et himmelbål av guld og rav slog op i sør, og fjordene lå som dypfiolette vollgraver ringlet om eventyrslott i uoverskuelig masse fra grænse til hav», skrev salige Petter Wessel Zappfe etter en av sine mange turer til Lyngen. Kontrasten kunne knapt vært skarpere til de plumpe fornærmelsene som Eminem spyr ut av høyttalerne ombord i «M/S Vulkana». I tre døgn har ski- og spa-sjarken budt sine gjester på sensasjonell skikjøring, utsøkte middager og kroppslig renselse. Utenfor koøyet funkler diamanten i nordnorsk reiseliv matt i polarnatten, ombord har dager i trengsel kulminert i et aldri så lite sjøslag.

Smått skeptisk titter kanadiske Colin Field innom messen, akkurat i det musikken skrus opp ennå et hakk og fire skikjørere spretter i været for å riste ut dagens siste kalorier til rytmen fra en sugende bass. Sjokkert spretter Field unna, smyger seg langs veggen og avslører at Lyngen har ytterligere en overraskelse å by på når en konservativ skiverden inviteres ombord:

– Oh man! It’s gone full euro now. I’m watching dudes dancing!

Trykkoker. Det har bodd skikkelige mannfolk og grepa damer på Havnnes i 6000 år. I et område hvor lokalpatrioten Zappfe hevdet at «der siden istiden ikke var forekommet andet en fødsel, matstræv og død», er det billedskjønne handelsstedet unntaket. Da tyskerne svidde av Nord-Norge under sist verdenskrig, ble den værbitte trehusklyngen spart – som kulturminne. I dag er det nye tider også på Havnnes.

– Det er knapt penger i torsken lenger. Heldigvis er vi i gang med turisme, hilser Einar Giæver, næssekonge i sjette generasjon.

– Vinterstid har vi utrolig mange skiturister. Sikkert ti-tolv båter hver uke gjennom sesongen, faller svigerdatter Hege Bergfald Jakobsen inn. Da «M/S Vulkana» legger til kai søkklastet med skikjørere venter likevel et høyst uvanlig syn. Idet Bergfald Jakobsen runder hjørnet, hyler hun ut.

– Ai, ai, ai! Forsiktig med zoomen, fotograf!

I badestampen på akterdekket har ublu skiløpere lagt støle muskler i bløt, og kanadier Colin Field har sørget for å komme seg på tørt land. For med næssekongens svigerdatter som publikum brygger det brått opp til lokalt høytrykk.

– Du er steine, hakke tullete, hikster Bergfald igjen, idet Tromsø-gutt og telemarkstjerne Torkel Karoliussen entrer det syv meter høye stupetårnet. Kliss naken. Tigerspranget ut i fjorden avrundes med beherskede svømmetak mot land: Man har da vært i en kaldkulp før.

Flere artikler