Det var opprinnelig flertall på Stortinget for at Norge skulle ta imot 10.000 syriske flyktninger over to år, men dette møtte motstand fra regjeringspartiene. Et forsøk på å skape et bredt politisk forlik kom onsdag i mål, men uten to partier. Fremskrittspartiet trakk seg 5. juni, fordi de mente avtalen gikk for langt, mens SV trakk seg onsdag fordi det gikk mot en mindre ambisiøs avtale enn de ønsket.

De resterende partiene på Stortinget ble så enige om at Norge skal ta imot 8.000 kvoteflyktninger over tre år.

Økning på 3500

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre understreker at det enighet med regjeringen var viktig.

– Det ville vært et dårlig utgangspunkt for en nasjonal integrerings- og mottaksdugnad dersom regjeringen og statsministeren, de som skal gjennomføre dugnaden fra toppen, ikke hadde vært med på avtalen, sier han.

Regjeringen skal ifølge DNs kilder ha planlagt å ta imot 1500 per år, altså 4500 over tre år. Nå økes dette til 2000 i år og ytterligere 3000 per år i 2016 og 2017. Totalt er det snakk om en økning på 3500.

– Borgerkrigen i Syria og ISs brutale herjinger har ført til en av de største humanitære krisene vi har sett etter andre verdenskrig. Millioner av mennesker er på flukt eller internt fordrevne, og store deler av befolkningen er avhengig av humanitær støtte, sier Gahr Støre, som mener Norge nå tar ansvaret for å hjelpe i en ekstraordinær krise.

Økt støtte lokalt

Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, sier han er svært glad for enigheten, og fokuserer på den økte støtten i nærområdene.

– For oss har det hele veien vært et mål å styrke den norske innsatsen i nærområdene. Det er det vi hjelper flest mulig best mulig, sier han i en pressemelding.

Avtalen innebærer at det gis 250 millioner kroner ekstra til hjelp i nærområdene utover det som allerede er bevilget, tilsammen 1,25 millioner kroner. Men det er omprioriteringer innenfor årets bistandsbudsjett. Neste år skal støtten i nærområdene økes til 1,5 milliarder kroner.

– Vi er fornøyd med at partene vil øke hjelpen i nærområdene, men beløpet er for lavt og situasjonen krever at Norge øker bistandsbudsjettet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Koster 3,5 milliarder

I finansdepartementet opererer de med kostnader for hver flyktning på 1 million over de første fem årene i landet. Det inkluderer henting og bosetting. Det betyr at presset fra Ap og de andre såkalte titusenpartiene fører til en ekstraregning på 3,5 milliarder kroner. Tallet inkluderer ikke indirekte kostnader som antatt lavere arbeidsdeltagelse og familiegjenforening.

Mer for å ta imot flere

Landets kommuner har så langt svart at de kun vil klare å ta imot drøyt 3100 ekstra flyktninger de to neste årene, ifølge NTB. 295 av i alt 428 kommuner hadde frem til fredag svart på regjeringens forespørsel.

– Flere partier gikk inn i disse forhandlingene med et krav på 10.000 syriske overføringsflyktninger, fordelt på 5000 i år og 5000 neste år. Vi har vært veldig kritiske til realismen i dette kravet, siden norske kommuner i dag har problemer med dem som allerede er her og skal bli bosatt og integrert, sier Helleland, som mener det fremforhandlede antallet er en «moderat økning», som det er realistisk mulig for kommunene å ta imot.

Forliket innebærer en bevilgning på 80 millioner kroner ekstra til kommunene for å stimulere til bosetting og integrering. Av dette går 50 millioner kroner til kommuner som tar imot mer enn folketallet tilsier. Husbanken får også 30 millioner ekstra til utleieboliger.

– Norske kommuner kommer til å trenge økte ressurser for å kunne gjøre denne jobben på en god måte. Senterpartiet har klare forventninger om at regjeringen kommer tilbake med økte ressurser i statsbudsjettet for 2016, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad i en pressemelding.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.