DNs helgemagasin 12. september hevder at «det var en åpenbar sammenheng mellom å ha vært speider og å være toppleder i Ungdomsfylkingen». DN baserer seg kun på idéhistoriker Espen Schaannings uttalelser og hans bok «Barneridderne». Vi undrer oss over at DN ikke har søkt andre kilder. Vi i dagens speiderbevegelse hilser all forskning og interesse om speiderbevegelsen velkommen, men vi setter også krav til forskningsmessig redelighet og kvalitet.
La det ikke være noe tvil: Det er ikke påvist årsakssammenheng mellom det å være speider og det å være nazist.
I artikkelen sier Schaanning at: «Dette lar påvise statistisk, selv om man må tolke slike tall med forsiktighet». Å peke på at det var flere i Ungdomsfylkingen med speiderbakgrunn enn i for eksempel motstandsbevegelsen, betyr ikke dermed at det var en åpenbar sammenheng (21 av 113 hadde speiderbakgrunn i Ungdomsfylkingen).
Videre, om det finnes noen korrelasjon – sammenheng mellom variablene – betyr ikke det at det er kausalitet – altså årsakssammenheng. Det er her forskeren Schaanning bommer, han trekker frem påstander som han ikke klarer å underbygge.
Mer merkelig er det at Schaanning begrunner sin argumentasjon med den kvantitative metode, men metodisk vektlegger diskursanalysen. Her har Schaanning tatt et snevert utvalg av tekster fra medlemsblader og sitater fra speiderledere, som i seg selv ikke beviser noen årsakssammenheng, men som Schaanning ser ut til å tolke slik det passer han.
At for eksempel Hans Møller Gasmann (speidersjef i Norsk Speidergutt-forbund fra 1920 til 1945) ikke eksplisitt uttrykker at han var motstander av nazismen, betyr jo ikke at han var nazist. Schaanning viser i artikkelen til en leder av Møller Gasmann fra 1941 hvor speiderne bes om å følge ordre fra myndighetene.
Videre sier Schaanning at: «Han ga dermed uttrykk for en lydighetskultur, der ordre skal følges blindt uten tanke på hva ordren går ut på. Hadde den norske speiderledelsen fortsatt på denne kursen, kunne det bli vanskelig for dem etter krigen. Når speiderbevegelsen ble forbudt i 1941, kan vi neste si «heldigvis»».
Det var ingen lydighetskultur i speiderbevegelsen hvor man fulgte ordre blindt. Det ville Schaanning ha funnet ut om han hadde tatt seg bryet med å se på andre speidertekster enn bare medlemsbladene – i speideren var det nettopp evnen til selvstendig tenkning og aktiv samfunnsborgerskap sentralt, noe som har fortsatt å prege dagens speiderbevegelse.
Speiderlovens paragraf om å følge ordre, finnes ikke lenger, og må også ses på som et uttrykk for den tids historiske kontekst. I samme leder skriver Møller Gasmann at «enhver må ha sin oppfatning av forordningen» altså at speiderne kunne tenke selv, men at det var viktig at speiderbevegelsen ikke skulle omgjøres til et politisk parti. Møller Gasmann skrev denne lederen på et tidspunkt hvor nazistene henrettet mange samfunnstopper – hvor minste tegn på motstand fikk dødelige følger.
I en slik kontekst kan teksten til Møller Gasmann ses på som omsorg for alle speiderne om å være forsiktige og ikke risikere livet.
Internasjonalt tok speiderbevegelsen klar avstand fra Hitler. WOSM – den internasjonale speiderbevegelsen – tok avstand fra Hitler-Jugend på sin verdenskonferanse i 1933 og dette ble presisert og utdypet igjen i 1937.
Videre ble speiding forbudt i Tyskland i 1933 «siden speiderbevegelsen er blitt ett oppholdssted for unge fiender av det nye riket» og i alle land som ble okkupert av tyskerne. At speiderbevegelsen var nazistenes fiender ble også understreket sommeren 1940 da tyskerne forberedte en invasjon av England. De skulle da ta til fange 2800 fremstående briter, deriblant speidergrunnlegger Robert Baden-Powell og lederne på det internasjonale speiderkontoret.
Schaanning slenger om seg med begrepet fascisme uten å etablere en fast definisjon. Ifølge Store Norske leksikon defineres fascismen som «politiske ideologier som legger vekt sterk vekt på nasjonens betydning og enhet, på et autoritært, førerbasert og diktatorisk styre innad, samt en imperialistisk holdning utad». Det er ingen likheter mellom Norsk speidergutt-forbund og Ungdomsfylkingen når det gjelder diktatur og autoritært førerskap, heller ikke når det gjelder nasjonens betydning. Speiderbevegelsen var først og fremst internasjonal og med nasjonale tilpasninger.
Schaanning og DN refererer hele tiden til speiderbevegelsen, men baserer seg kun på Norsk Speidergutt-Forbund (1911–1978) og perioden frem til annen verdenskrig. Hvorfor har Schaanning ikke tatt med hele speiderbevegelsen? Jentespeiding er ikke nevnt overhodet.
Ingen av jenteforbundene hadde noen slagside mot fascismen, men dette passer kanskje ikke inn i Schaannings bilde?
Dagens speiderbevegelse kjennetegnes av å være en internasjonal fredsbevegelse anerkjent av FN og en arena for grunnleggende ledertrening.
DN hadde sommeren 2013 en nisiders artikkel om ulike ledere, deriblant statsminister Solberg, som startet sitt lederskap i speideren. Hvis vi følger logikken til Schaanning så kunne statsministeren like gjerne kunne vært leder for fascistiske organisasjoner som Nasjonal Front?
Heidi Furustøl, generalsekretær, KFUK-KFUM-speiderne, og Jens Morsø, generalsekretær, Norges speiderforbund
Les også: – Slagside i retning av fascismen
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.