Den 26. oktober sa Erna Solberg at hun «frykter svenske tilstander». I denne sammenhengen siktet hun ikke til antallet asylsøkere Sverige opplever, men med en høyreekstremisme som «tenner flammer». To dager tidligere hadde den svenske rap-artisten med artistnavnet Petter skrevet i Expressen om rasister som bruker tid på «att systematiskt försöka, och tyvärr lyckas, bränna ner tilltänkta flyktingförläggningar.» Så intuitiv føles koblingen mellom brann på asylmottak og en ulmende, ansiktsløs rasisme at Dagbladet den 11. november kunne presentere en asylsøker ved det nedbrente mottaket i Hemsedal som «har sett hva folk skriver på nett, og er redd». I samme sak skriver man riktignok at  «Politiet har så langt ingen grunn til å tro at brannen er påsatt» men artikkelen kan ikke tolkes på annen måte enn som et forsøk på å skremme intervjuobjekt og lesere med muligheten for brannstiftende ekstremister.

For det er vel rimelig å være redd? Aftenposten kunne 3. november melde om hele 23 branner på asylmottak i Sverige i år, «mange av brannene har ifølge svensk politi vært påsatt». Dagens Næringsliv skrev 11. november at flyktningstrømmen skaper lokale spenninger og at «asylmottakene brenner i Sverige og Tyskland.»

Det kan kanskje komme som en overraskelse at uoppklarte branner i Sverige av politiet alltid rubriseres som «misstänkt mordbrand», også der menneskeliv aldri har vært i fare. Det kan også være vanskelig for en avisleser å få med seg at ingen høyreekstremiser er blitt anklaget eller dømt for disse brannene. I de få tilfeller der gjerningsmenn er blitt utpekt av politi og brannvesen har det vært snakk om asylsøkere selv.

Brannen i Boliden 22. mai ser ut til å ha blitt utløst av en kombinasjon av fyll og levende lys på rommet til en kvinnelig beboer.  I forbindelse med en brann på et mottak på Norberg den 22. oktober ble en 28 år gammel beboer mistenkt for å ha tent på sitt eget sengetøy.

Minst fem av de andre brannene på bebodde mottak har startet innendørs. I Kolbäck den 23. mars begynte brannen i et rom med sikringsskap, i Filpstad 1. mai startet den i en i en sofa i et lekerom, i et mottak for mindreårige i Filipstad 13. juni startet brannen i en lampe ved en seng og i Boden 15. september tok det fyr i en sofa i et fellesrom. «Ljus eller rökning kan ligga bakom branden».

Noen av brannene har startet omtrent simultant med opptøyer og ufred på mottakene, i Lund 26. oktober ble en ansatt truet av en beboer som låste dem begge inn, kort tid etterpå brøt det ut brann. Det ble kastet molotov cocktails inn i mottaket på Filipstad 19. juni, og det kan absolutt være snakk om rasistisk angrep. Samtidig er Filipstad et mottak der politiet gjentatte ganger har måttet gripe inn i «tumultartat bråk» og konflikter mellom beboere og mellom beboere og personale. 

Blant de «23 brannene på asylmottak» er det flere tilfeller som knapt kan kalles brann i det hele tatt: Den 16. august ble det funnet brannfarlig veske i søppelposene utenfor mottaket i Arboga. Den 26 oktober ble det funnet brente sider av Bibelen i Oskarshamn utenfor en skole som er tiltenkt som mottak. To ungdommer, den ene under og den andre over 15, er blitt siktet for hendelsen.

Det svenske Migrationsvärket har ikke kunnet tilby plasser i sine egne mottak siden 2012 og har siden den gang, ifølge generaldirektør Anders Danielsson til SVT 27. oktober, leid 300 000 sengeplasser hos andre aktører. Det har ofte vært snakk om bygninger som ikke har vært tilpasset formålet eller det nivå av slitasje de utsettes for. Brannsikkerheten er altså i utgangspunktet lav.

Selv når det gjelder ubebodde asylmottak som har blitt åpenbart påtent av utenforstående, som Oderljunga 26. oktober, er det ikke gitt at det er rasisme som står bak, særlig ikke før det er reist tiltale mot noen. Ubrukte hus kan tiltrekke seg vandaler og pyromane enten de er regulert som asylmottak eller ei.

Det finnes imidlertid tilfeller som vanskelig kan avfeies som ideologisk motiverte. I Malung 16. august ble det satt opp et brennende kors utenfor et mottak. Brannen utenfor mottaket for mindreårige i Värnamo 14. august oppgis å ha startet på en yttervegg. Det finnes miljøer som hyller brannene i Sverige på internett og ikke minst finnes det erfaringer fra Tyskland der rasistisk motiverte gjerningsmenn er blitt dømt for ildpåsettelse. («The German Interior Ministry registered 173 instances of criminal right-wing offenses against accommodations for asylum-seekers during the first six months of this year, almost three times as many as during the same period the previous year,» skriver Spiegel.)

Men det som i første omgang truer heldbredet til asylsøkere i Sverige og Norge er ikke morderiske rasister, men kaoset som følger av at disse landene ikke har hatt titusenvis av sengeplasser stående klare. Enhver som har jobbet frivillig for musikkfestivaler og idrettsstevner vet at selv på godt forberedte arrangement med ganske ensartede grupper kan logistikk, renhold og sikkerhet utgjøre en fortvilelsens bermudatriangel.

Ingen nordmann kan etter 2011 avfeie potensialet til politisk, ideologisk og patolgisk hat. Men når politikere og presse uten noen bevis skaper en forestilling om at etablering av asylmottak nødvendigvis må føre til ildpåsettelse av en rasistisk berme er det en mistillitserklæring til velgere og lesere.

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.