«Kåmmå da kossæn, kåmmå da.»

Gårdbruker Øyvind Hodal (32) åpner grinden mot den grønne engen i Nord-Østerdalen der 28 kuer venter forventningsfulle på ham. Klokken har passert fem på ettermiddagen, solen er på vei ned over åssiden og kuene skal endelig få tømt sine sprengfulle jur.

«Kåmmå da kossæn», hermer sønnen Sigurd på fem år og klapper de mest ivrige firbeningene.

På Rørosmeieriet er det kaketradisjon når nye blir ansatt. Denne dagen var det dobbelt opp med kake på pauserommet på grunn av en bursdag.
På Rørosmeieriet er det kaketradisjon når nye blir ansatt. Denne dagen var det dobbelt opp med kake på pauserommet på grunn av en bursdag.
Og kuene kommer ned fra engen. Deretter går de på rekke og rad bortover veien til fjøset og blir plassert en etter en i sine båser. De er samarbeidsvillige og har all grunn til å være fornøyd. Hodal og hans kone Irene Hodal (32) har nemlig besluttet å gå over til økologisk landbruk.

– Det blir mer arbeid for oss, men det er verdt det. Nå kan vi ikke kjøre på med kunstgjødsel, antibiotika og kraftfôr, og vi slipper å bruke sprøytemidler. Kuene blir sunnere og melken bedre. Da er mer jobb med jorden en fin pris å måtte betale, sier Øyvind Hodal.

Utsolgt for økologisk

De unge gårdbrukerne har i flere år snakket om at de ønsket å legge om til økologisk landbruk, men det er først nå de kan gjøre det. Det er takket være Rørosmeieriet.

Rørosmeieriet - Gaselle 2015
- De som driver økologisk, må ville det selv
00:57
Publisert:

– Våre produkter er utsolgt, vi trenger mer økologisk melk fra nærområdet. Denne gården er den første som nå konverterer til økologisk etter at Tine Råvare åpnet for nye avtaler, forteller meieribestyrer Trond Vilhelm Lund (46) i Rørosmeieret.

Ekstra lett Rørosmelk på rullebåndet fra fyllemaskinen.
Ekstra lett Rørosmelk på rullebåndet fra fyllemaskinen.
Han er blitt med til Solmo gård ved Telneset, midt mellom Tynset og Røros i Nord-Østerdalen.

Historien startet i år 2000. Samvirkeselskapet Tine (tidligere Norske meieriers eksportlag) besluttet å legge ned meieriet på Røros etter flere år med underskudd. Ti arbeidsplasser gikk tapt, men lokale bønder, de ansatte og andre lokale krefter strittet imot. De mente det var et marked for den anerkjente økologiske melken og osteproduktene fra Røros, men at dette «druknet» i Tines ønske om masseproduksjon.

Takket være fire tidligere meieriansatte og lokale økobønder ble «Rørosmeieriet as» stiftet året etter nedleggelsen.

«Redningen for Røros»

– Tines nedleggelse reddet ­egentlig meieriet og Røros. Da kom private og nyskapende ­krefter på banen som har gjort underverker for Røros. Tine skjønte aldri at de burde ha satset på kvalitet, sier meieribestyrer Lund.

Tine, som fortsatt eier 11,2 prosent av Rørosmeieriet, ønsker ikke å kommentere dette, men gratulerer Røros­meieriet med statusen som gaselle­bedrift.

På Rørosmeieriet er det kaketradisjon når nye blir ansatt. Denne dagen var det dobbelt opp med kake på pauserommet på grunn av en bursdag.
På Rørosmeieriet er det kaketradisjon når nye blir ansatt. Denne dagen var det dobbelt opp med kake på pauserommet på grunn av en bursdag.
I dag har det manuelle meieriet 27 ansatte, omsetter for over 70 millioner kroner årlig og er en viktig hjørnestensbedrift.

På meieriet, som ligger i gangavstand fra bergstaden Røros’ sentrum, er det full aktivitet fra klokken fem hver morgen. ­Fagansvarlig Anne-Mari Langeng (28) sjekker at yoghurtens ­temperatur har sunket fra 90 til 45 og så 22,4 grader og at syrningen og nedkjølingen har gått riktig for seg før hun tapper den i fem liters beger.

– Disse ender opp på frokostbordet på Oslo Plaza og andre hoteller som er opptatt av kvalitet, sier Langeng.

– Vi gjør det bra fordi vi er ­lidenskapelige rundt det vi driver med og er fag­utdannet innen interessefeltene våre, sier hun.

Det heløkologiske meieriets produkter har vunnet en rekke priser. I 2004 ble økologisk ­tjukkmjølk fra meieriet, også kjent som tettemelk, det første produktet i Norge som fikk såkalt beskyttet geografisk betegnelse, ­tilsvarende den italienske ­Parma-skinken, fransk brie og gresk ­feta-ost. Røros-smøret er også kåret til Norges beste meieri­produkt.

Lengst unna kysten

Bak rattet på vei gjennom Nord-Østerdalen forklarer meieri­bestyreren årsaken til suksessen mens han peker ut gjennom ­vinduet mot Glommas bredder, de gresskledde åsene og slake ­dalførene med barskog.

– Vi er så langt unna kysten man kan komme i Norge. Her har de lokale måttet utvikle proteinrike matretter gjennom generasjoner, sier Lund.

Flest økologiske bønder

Røros-traktene har i tillegg høyest tetthet av økologiske bønder i hele landet.

– Kundene våre over hele landet merker det på smaken på både melken og melkeproduktene, sier Lund og forklarer den med flere forhold:

  • Istiden har gjort jorden her svært rik på kalk da isbreene la igjen kalk i dalførene.
  • Beiteområdene ligger høyt til fjells, det er lave temperaturer og kun én slått i året. Saktevoksende gress gir høyest gresskvalitet og mest næringsrik mat for dyrene.
  • Frosten og tælen på vinteren gjør at jorden sprekker opp, blir luftig, porøs og «nullstilles» hvert år. Det gir bedre jordkvalitet enn i lavlandet.
  • Norges lengste elv Glomma starter ved innsjøen Aursunden som ligger noen kilometer nord for Røros, renner gjennom hele Østerdalen og gir næring til jorden.
  • Mens beiteverdien i såkalt utmark (alt som ikke er dyrket jord) normalt er på fem prosent, er den i Røros-traktene på 30 prosent.

– Det er en forskjell når kuer beiter i utmark og spiser det de har lyst på, ikke står i fjøs og silo hele livet og spiser kraftfôr, sier Lund.

Mange lokale bedrifter drar nytte av mattradisjonene og anerkjennelsen Røros har fått.

Lokale matprodusenter som Rørosmat, Røros slakteri, Smaken av Røros og det anerkjente Stensaas Reinsdyrslakteri seiler i medvind og har kraftig omsetningsvekst.

– Vi snakker om «terroir Røros». Røros er en kald og ren plass, er positivt ladet og er blitt en av Norges sterkeste merkevarer, sier Lund.

Omsetningsveksten og etterspørselen etter Rørosmeieriets produkter er så stor at Lund nå har skaffet tilgang til nok et nedlagt Tine-meieri: på Tolga 30 kilometer sør for Røros, der Lund selv var meieribestyrer da Tine la det ned.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.