Helt siden Dwight Eisenhower slo Robert Taft i kampen om presidentnominasjonen i 1952 har det republikanske partiets utenrikspolitikk vært dominert av en pragmatisk og nøktern internasjonalistkurs med vekt på å ivareta USAs økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser.
Denne realpolitiske kursen har vært bygd på det prinsipielle syn at en aktiv og forpliktende utenrikspolitikk, der man bidrar til å forme det internasjonale politiske landskapet, er helt avgjørende for at USA skal kunne nå sine målsetninger.