Statoil slanker seg i nedgangstidene, og blir belønnet for kuttene med jubel i aksjemarkedet.
Internt i selskapet er det imidlertid bekymring for at innsparingene kan gå for mye ut over fremtidsmulighetene. Den sentrale letestaben er for eksempel redusert til 150 ansatte i et selskap med over 20.000 totalt. Til sammenligning jobber 800 innen helse, miljø og sikkerhet, som DN har omtalt tidligere.
Parallelt faller antall letebrønner i Statoil.
- Mens Statoil var med på 29 letebrønner på norsk sokkel i 2014, var tallet falt til 21 ifjor og et lignende antall i år.
- Letebudsjettet har falt enda mer. Mens Statoil budsjetterte med 3,5 milliarder dollar til leting globalt i 2014, hadde 2016-tallet falt til 1,5 milliarder dollar i kvartalspresentasjonen toppsjef Eldar Sætre nylig holdt.
Prioriterer Norge
Riktignok har letekostnadene også falt mye i nedturen, slik at Statoil får boret flere brønner for færre dollar. Sætre mener det ikke er fare på ferde for selskapets fremtidige vekst. Han vil ikke snakke så mye om størrelsene på ulike avdelinger.
– Vi jobber mye med porteføljen som skal være i produksjon utpå 20-tallet, sier han til DN etter presentasjonen.
Han ramser opp funn i Barentshavet, Brasil, Canada og Mexicogulfen, samt ressurser på land i USA. Likevel vedgår han at norsk sokkel er ryggraden i selskapet og vil være det i lang tid. Leting i Norge er prioritert, ifølge Sætre.
– Derfor er areal viktig. Vi må ha jevn tilgang til føde, sier han.
I så måte er han fornøyd med at Statoil har fått god uttelling i de siste tildelingsrundene på norsk sokkel. I Barentshavet lover han fornyet leteinnsats etter en skuffende letekampanje for et par år siden.
– Vi har vel totalt nå fem til syv brønner vi jobber med frem mot neste år i dette området her.
Mindre langsiktig
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger mener det er vanskelig å si noe om Statoils prioriteringer basert på antall ansatte i ulike avdelinger.
Osmundsen mener det historisk har vist seg riktig å skjerme kjernestab og vedlikehold mot kutt i nedturer.
– Så er kontantstrømsutfordringene større denne gang. Det er en tøffere balansegang mellom kort og lang sikt nå enn i en ordinær nedtur, sier han – og understreker at det er like viktig denne gang.
Hovedtillitsvalgt Bjørn Asle Teige i Safe i Statoil lurer på om ledelsen egentlig signaliserer et strategiskifte med sine letekutt. Han minner om at ledelsen parallelt snakker mer om sol og vind enn tidligere, og at toppsjefen nylig ymtet frempå om at global oljeetterspørsel kan nå toppen utpå 2020-tallet. Da blir man mindre opptatt av langsiktig vekst enn før, mener Teige.
Statoil-talsmann Erik Haaland følger opp toppsjefens vurderinger.
– Når det gjelder antallet på 150 ansatte, er det viktig å sette det i kontekst. Dette antallet er folk som sitter på ulike lokasjoner og modner frem muligheter for leting. Når de konkluderer med at et område har potensial, er det andre folk som overtar med tanke på planlegging av boring og gjennomføring av boring. Da er det et mye større apparat som er involvert, sier Haaland.
– På spørsmålet om effektiviseringen truer fremtidige vekstmuligheter, vil jeg si det er stikk motsatt. Effektiviseringsprogrammet har gitt reduserte leteutgifter, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.