En undersøkelse utført av Sentio Research Norge for Fokus Bank, tyder på at nordmenn har temmelig nøkterne forventninger til hvor mye man vil ha å rutte med som pensjonist.

Av de 2500 personene som er spurt i den landsdekkende undersøkelsen, svarer 54 prosent at de tror deres privatøkonomi vil bli noe eller vesentlig dårligere enn i dag.

33 prosent tror de vil ha omtrent like god økonomi som pensjonist, mens 15 prosent tror de vil få noe eller vesentlig mer penger å rutte med.

- I utgangspunktet synes jeg det er veldig mange som svarer at de tror de får dårligere økonomi. Men det er trolig et uttrykk for usikkerhet rundt det nye pensjonssystemet og hvordan det slår ut, sier forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank til DN.no.

 Unge og bekymringsløse?
Når man bryter undersøkelsen ned på alders- og inntektsgrupper, avdekker det at to grupper nordmenn har et betraktelig mer optimistisk syn på fremtiden enn gjennomsnittet.

De to gruppene er personer under 30 år og personer som oppgir brutto inntekt i husstanden til under 200.000 kroner i året (se tabell under).

- De under 30 har egentlig grunn til å være mest bekymret. For her er det i dag en meget lav andel som sparer til pensjon ved siden av, sier Brøske

En annen nærliggende forkl#229 på disse gruppenes optimisme er selvsagt utgangspunktet. For dem som akkurat nå tjener veldig lite, kan det gjerne ikke bli stort trangere økonomisk.

Studenter for eksempel, som det er mange av under 30 år, får i dag i utgangspunktet utbetalt et studielån på 85.000 kroner i året som de må klare seg på. Minstepensjonister får til sammenligning i dag 122.000 kroner i året, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.



At det i gjennomsnitt er så pass få som tror de får romsligere økonomi etter de har sluttet å jobbe, tror Brøske har sammenheng med nordmenns kultur for å spare til alderdommen. Eller kanskje rettere sagt, mangel på slik kultur.

- Det er veldig få som har benyttet seg av mulighetene til å bygge seg opp en tilleggssikkerhet. Blant den delen som tror de får det bedre er det trolig en del som har ordnet seg med slike ordninger, resonnerer Fokus Banks forbrukerøkonom, Rolf Jarle Brøske.

Boligsp#229 for gamlinger (BSG)
Brøske mener spesielt de unge, i lys av endringene som kommer i pensjonssystemet, burde være bevisste på behovet for å starte sp#229 til alderdommen tidlig.

- Det er gjerne slik at det er så langt frem i tid at det ikke bekymrer dem. Men det er samtidig slik at jo tidligere man begyner å tenke på pensjonssp#229, jo større grad av mulighet har man til å påvirke, sier Brøske.

Det skal ikke fryktelig mye til når man begynner tidlig. Derfor har Brøske et godt tips:

- De som sparer i BSU (Boligsp#229 for ungdom) er gjerne vant til å sette av penger jevnlig. Når grensen for BSU-sp#229 er nådd så anbefaler vi at du bruker den vanen til å fortsette å spare det samme beløpet hver måned i pensjonssp#229, sier Brøske.

Dagens BSU-ordning tillater sp#229 frem til det året du fyller 34 eller det året du når maksbeløpet (fra 2009 er det 150.000 kroner).

Dersom man hadde fulgt rådet om å fortsette å spare BSU-beløpet også etter fylte 33 år, kunne det for eksempel gitt følgende effekt:

Basert på 1666 kroner sp#229 i måneden (20.000 i året) kunne det gitt følgende "pensjonskapital" innen du blir så gammel:



Kilde: KLP. Tallene baserer seg på den historiske avkastningen for bank/aksjemarkedet pr 31. oktober 2008. Gebyrer er ikke fratrukket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.